Økonomi

Nordeas millardlån borte i en jungel av postboksselskaper

Nordea-lånet skulle til Moskva, men havnet i postboksselskaper og konti i Sveits. Sveriges Television har funnet en oligark fra Kasakhstan i sentrum av det hele.

Nordeas bank i Luxembourg.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Det er en stor bankforretning: Lekkede dokumenter viser at Nordea i Stockholm inngår låneavtaler på nesten 3 milliarder kroner med selskapet Capital Partners i Moskva.

Det eier det store kontor— og shoppingsenteret Metropolis på Leningradavenyen i Moskva. Det sto ferdig i 2009

Onsdag 6. april viser Uppdrag gransking en dokumentar på Sveriges Television (SVT). Den forteller at Nordeas utlånte milliarder ikke gikk til Moskva:

  • Pengene kom i stedet inn i en jungel av postkasseselskaper på De britiske jomfruøyene og inn på bankkonti i Sveits disponert av en oligark fra Kasakhstan.

Mange avtaler

SVTs dokumenter viser at de første låneavtalene blir skrevet i desember 2010, ytterligere én ble skrevet i 2011 og deretter er det gjort flere tillegg i de påfølgende tre årene.

Når senteret Metropolis blir solgt i 2015, er lånene oppe i 163 millioner euro og 165 millioner dollar (i alt 2,9 milliarder kroner). Men dokumentene viser ikke hvor mye av lånet som blir utbetalt, og når det skjer.

Salget av Metropolis blir beskrevet som den største eiendomshandelen i Russland noensinne.

Bakgrunn:

Les også

  1. Skatteparadis-avsløringen: Nordea bryter med omstridt advokatfirma

  2. 500 banker har bistått med å sette opp selskaper i skatteparadis

Jungel av selskaper

I de lekkede dokumentene fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama Papers er det tusenvis av dokumenter som omhandler lånet.

Dokumentene viser at pengene ikke går direkte til Moskva og Capital Partners:

  • Nordea gir lånet til tre postboksselskaper på De britiske jomfruøyene.
  • Disse tre selskapene er så eid av nye postboksselskaper.
  • Og ikke nok med det: Lag nummer to av slike selskaper er eid av et tredje lag med postboksselskaper.
    Ifølge SVT bytter disse selskapene stadig eiere seg imellom og skaper en nærmest ugjennomtrengelig eierstruktur.

Se video: Slik virker skatteparadiser og postboksselskaper

Til Panama

SVTs gransking har ledet dem til selskapet Maugham Inc. i Panama. Det eier de andre postkasseselskapene.

I løpet av lånets løpetid skjer det en rekke utbetalinger til personer og selskaper – og til bankkonti i Sveits.

En ansatt i advokatfirmaet Mossack Fonseca skriver under på flere av pengeoverføringene. Hun sitter i 11.000 styrer for selskaper organisert gjennom Mossack Fonseca.

Strukturene er gjenkjennelig fra andre postboksselskaper i det lekkede materialet. Ansatte i Mossack Fonseca blir leid ut til de egentlige eierne for å sitte i styrene. De egentlige eierne er skjult for omverden.

— Man bestiller en møteprotokoll med beslutninger som postboksselskapet skal ta, og så skriver Mossack Fonseca inn vedtakene i det ferdig underskrevne dokumentet, sier en kilde til Uppdrag granskning.

DNB-avsløringene:

Finner eieren

Å skjule de egentlige eierne er formålet med alt dette. Men i ett av de lekkede dokumentene fremkommer den egentlige eieren av alle selskapene: Oligarken Serzjan Zjumasjev fra Kasakhstan. Han har nære bånd til Kasakhstans enehersker Nursultan Nazarbayev.

Uppdrag granskning har snakket med to tidligere toppolitikere fra Kasakhstan, som nå lever i eksil i Sveits. De hevder at familien Nazarbayev fører penger ut av landet ved hjelp av forretningsmenn som oligarken Zjumasjev.

Deretter blander de disse pengene sammen med vestlig kapital.

— Penger som kommer fra Kasakhstan blir blandet sammen med hvite penger fra Sverige, sier en av eksilpolitikerne om veiene Nordeas lån har tatt.

Uppdrag gransking har i dokumentene ikke funnet bevis for at eksilpolitikernes uttalelser dekker det som har skjedd med det aktuelle lånet. Uppdrag gransking har ikke fått kontakt med oligarken Zjumasjev.

Nordea svarer

Nordeas pressesjef Magnus Nelin svarer bare med e-post fordi Nordea vil være «veldig tydelige med hva vi svarer».

Han svarer ikke på SVTs spørsmål hver for seg. I e-posten skriver han:

«Vi kan ikke kommentere enkeltkunder og enkeltsituasjoner. Men vi opprettholder det vi allerede har sagt, at om det er komplekse internasjonale forretninger kan det være akseptabelt med denne typen selskapsstruktur dersom den oppfyller regelverket. I Russland er offshorestruktur (selskaper i skatteparadis, red.anm.) så vanlig for internasjonale selskaper at det finnes regler fra russiske skattemyndigheter som regulerer denne typen opplegg.»

Uppdrag granskning har prød å komme i kontakt med Zjumasjev en rekke ganger på e-post og telefon. Han har ikke svart.

Les mer om

  1. Panama Papers