I dag opplever 300.000 boligeiere en renteøkning for første gang

For første gang på syv år heves styringsrenten. Det er første gang flere hundre tusen boligeiere vil se boligrenten øke.

Hvordan boligmarkedet, som her på Sørenga i Oslo, vil reagere på torsdagens renteøkning fra Norges Bank, er ett av mange spørsmål sentralbanken vil lete etter svar på i tiden fremover.

En norsk økonomi i kraftig medvind kommer i en helt ny situasjon etter at Norges Bank torsdag hevet styringsrenten med 0,25 prosentenheter: Det er første gang på godt over syv år at renten beveger seg oppover.

Siden det siste rentehoppet i mai 2011 har rundt 300.000 personer mellom 20 og 39 år kjøpt sin første bolig i Norge, ifølge tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita, gjengitt i DN.no.

Både analytikere og SSB forventer at styringsrenten skal opp med rundt 1,5 prosentpoeng innen utgangen av 2021.

Dyrere boliglån

Dersom boligrenten stiger til rundt 4 prosent, vil et boliglån på 3,5 millioner kroner koste 52.500 kroner mer å betale i året. Det utgjør rundt 4000 kroner i måneden, ifølge forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Hvis en tar hensyn til rentefradraget, vil 0,5 prosentenheter økt rente ute i banken bety dette for hele året 2019:

  • 3850 kroner i økte renteutgifter etter skatt pr. million i gjeld.
  • 11.550 kroner mer i renter etter skatt med 3 millioner kroner i gjeld.
  • 19.250 kroner mer med 5 millioner kroner i gjeld.
Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Selv om effekten er redusert de siste årene, vil rentefradraget finansiere nesten en fjerdepart av den økte renten.

Syv av ti nordmenn mener at de klarer en økt renteutgift på 4000 kroner i måneden, ifølge en undersøkelse Ipsos utførte for DNB Eiendom i fjor. Ytterligere 10 prosent sier de klarer en økning på inntil 3000 kroner.

Kan dekkes av lønnsøkningen

Trolig vil de fleste med boliglån i denne størrelsesorden reddes av lønnsøkningen. SSB venter en gjennomsnittlig årlig vekst i disponibel realinntekt på rundt 3 prosent de neste fire årene.

Den økte realinntektsveksten vil stimulere forbruket, ifølge byrået, som ser for seg en konsumvekst på om lag 2,5 prosent eller litt høyere i år og de neste tre årene.

– Økte renter vil bli mer enn utlignet av økt lønnsvekst, konstaterer Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce.

Han og flere analytikerne var på forhånd enige om at styringsrenten ville bli økt i dag, og at den skal videre samme vei de nærmeste to-tre årene.

Forbrukerrådet sier til NTB at forbrukerne nå bør være oppmerksomme og ikke godta enhver renteheving.

Vurder å bytte bank

Det er flere banker som tilbyr boliglån til rundt 2 prosent rente. Samtidig betaler mange kunder rundt 3 prosent, med samme sikkerhet.

– Er du blant disse, både kan du og bør du flytte boliglånet. Og du bør i alle fall ikke finne deg i at banken setter opp boliglånsrenten etter dagens rentemøte i Norges Bank, sier fagansvarlig for Finansportalen hos Forbrukerrådet, Elisabeth Realfsen.

Alle bankene har plikt til å rapportere inn sine priser til Finansportalen, som dermed har full oversikt over trendene i markedet.

Elisabeth Realfsen er fagansvarlig for Finansportalen hos Forbrukerrådet.

Banksjef: – Folk skal klare en renteøkning på minimum 5 prosentpoeng

Banksjef i Sandnes sparebank, Lene Nevland Sivertsen, tror de økte utgiftene vil påvirke privatøkonomien til folk, men at alle med en sunn og frisk økonomi vil klare seg godt.

– Når vi i banken gir lån, tar vi høyde for at låntager skal kunne tåle en renteøkning på minimum 5 prosentpoeng. De skal kunne betjene bolig, strøm, bil og alle utgifter som ligger. Vi har all grunn til å tro at dette vil gå fint. Samtidig vil de med presset økonomi kjenne enda mer press, på grunn av økte utgifter, sier Nevland Sivertsen til Stavanger Aftenblad.

Hun har flere tips til hvordan forbrukerne kan tilpasse økonomien når renteutgiftene går opp. Det beste tipset er å få en oversikt, ved å sette opp et budsjett og planlegge. Hun anbefaler også at alle har en buffer for å håndtere uforutsette utgifter.

– I tillegg er det noe som kan kuttes. Treningssentre og strømmetjenester er klassiske eksempler. I tillegg bør flere vurdere kollektivtransport, sier Nevland Sivertsen.

Nøkkelfaktorer

Det er noen utviklingstrekk Norges Bank kommer til å følge svært nøye med på utover høsten etter at de torsdag hevet renten fra rekordlave 0,5 prosent til 0,75 prosent:

  • Hvor mye vil den norske kronen styrke seg, noe som er avgjørende for eksportindustrien?
  • Vil boligmarkedet reagere negativt?
  • Vil nordmenns forbruk bremse opp?
  • Hvordan vil renteøkningen påvirke veksten i økonomien?

Bruce tror Norges Bank regner med en viss kronestyrking i kjølvannet av rentehoppet, noe som øyeblikkelig vil påvirke eksportindustrien.

– Jeg tror vi må regne med litt sterkere krone, men valutamarkedet virker ikke så interessert i kronen, som er overraskende svak. Men hvis kronen blir for sterk og beveger seg mot 8,5 mot euro, vil Norges Bank gå mye mer forsiktig frem, sier han.

– Økte renter vil bli mer enn utlignet av økt lønnsvekst, konstaterer Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce.

Boligmarked og lønninger

Hverken Bruce eller andre analysemiljøer er urolige for store negative utslag av økte renter.

Veksten i økonomien er solid, ikke minst takket være høyere oljepriser og økt aktivitet i oljenæringen. Samtidig er det ingen tro på boligprisfall som følge av økte renter og dermed dyrere boliglån.

– Boliginvesteringene og boligprisene vil vokse i moderat tempo i årene som kommer, anslår Statistisk sentralbyrå (SSB).

Boligmarkedet er et usikkerhetsmoment, erkjenner Bruce, som imidlertid ser for seg at øvrige positive utviklingstrekk i økonomien, som lønnsvekst, økt sysselsetting og lavere ledighet, vil oppveie for høyere renter.