Direktestudio statsbudsjettet 2023

SV vil pålegge rike nordmenn som flytter til utlandet det de omtaler som en exit-skatt, og mener dette burde kommet i forslaget til statsbudsjett.

Overfor Adresseavisen omtaler SV det som et skattehull at nordmenn kan ta ut kapitalinntekter etter fem år i utlandet, uten å betale skatt til Norge. Og nå er de skuffet over at «skattehullet» ikke tettes i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

De skriver at regjeringen har sagt det rettslige handlingsrommet må vurderes og vil gjennomføre en offentlig høring før en slik skatteendring eventuelt blir vedtatt.

Dette mener SV at ikke er nødvendig.

– Vi mener dette bør innføres nå, det er ingen grunn til å somle. Vi mener det må innføres en exit-skatt straks for dem som har bygget opp sine formuer basert på våre felles naturverdier, sier SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

Regjeringen lover gratis prevensjon til unge under 16 år. Men ellers er det mange skuffelser i statsbudsjettet, ifølge foreningen Sex og Politikk.

I regjeringens forslag foreslås det å bevilge sju millioner kroner for å sikre gratis prevensjon for ungdom under 16.

Det er en seier for norske ungdommers seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, og en riktig og viktig prioritering, mener Sex og Politikk.

Ellers er det få lyspunkt i statsbudsjettet, ifølge foreningen, som sier de er spesielt skuffet over at støtten til seksualitetsundervisning i skolen bare oppjusteres tilsvarende inflasjonen.

– Vi et stort behov for kunnskap slik at ungdom kan ta velinformerte valg. Det er heller ingen hemmelighet at hormonell prevensjon har en rekke bivirkninger, og dette må det også informeres om gjennom seksualitetsundervisning, sier teamleder for seksualitetsundervisning, Vilde Graff Senje.

Forslaget om å redusere antall kvoteflyktninger fra 3.000 til 2.000 i statsbudsjettet faller ikke i god jord hos MDG.

«Regjeringen mener at antall overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall asylsøkere og andre innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge», skriver Justisdepartementet i forslaget til statsbudsjett.

Ifølge Vårt Land peker regjeringen på at krigen i Ukraina har medført en økning i antall asylsøkere i år, og at antallet kvoteflyktninger neste år derfor bør bli 2.000.

– Det gjør veldig vondt å se at regjeringen vil ta imot færre kvoteflyktninger, i en tid hvor antallet flyktninger i verden har økt voldsomt, og nå er på svimlende 100 millioner, sier stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) i en kommentar til NTB.

Hun mener Norge har stor kapasitet i kommunene til å ta imot mennesker på flukt.

– Kvoteflyktninger er barn og voksne som FN allerede har plukket ut og som vi vet har behov for beskyttelse og trygghet som de ikke kan få i nærområdene, legger hun til.

– Hovedinntrykket er at jeg er skuffet, sier finansbyråd i Oslo, Einar Wilhelmsen til Aftenposten.

I forrige uke ble det klart at Oslo må kutte rundt én mrd. i sitt eget budsjett som følge av regjeringens nye skatteordning på vannkraft.

– Vi hadde håpet, og forventet, at det kom noe kompensasjon for dette. Det kan jeg ikke si at jeg finner i dette budsjettet, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen sier at byrådet nå må snu på alle steiner for å få gjennomført kuttene. Hvordan de vil gjennomføre det, og hvor det kan kuttes, er ennå for tidlig å si.

I midten av november skal byrådet legge frem sin tilleggsinnstilling til Oslos budsjett. Da må Wilhelmsen og resten av byrådet ha funnet løsninger.

- Vi er veldig fornøyd med at regjeringen bevilger 45 millioner ekstra til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det sier Ann Karin Swang, leder i Landsgruppen for helsesykepleiere.

- Dermed nærmer det seg en halv milliard kroner vi kan bruke til helsefremmende, forebyggende helsearbeid på lavterskelnivå, sier hun.

Swang påpeker at pengene kommer hele tjenesten til gode, ikke bare barn og unge som har psykiske helseplager.

- Det er bra, for vi har stor tillit i befolkningen og skal være tilgjengelig for alle. De siste årene har tilbudet vært skrelt ned, ifølge Swang.

- Derfor roper vi hipp hurra for dette nå. Hun er også glad for at regjeringen bevilger 15 millioner til et nasjonalt tverrfaglig kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Bistand kuttes med 2,4 prosent. Neste års bistandsbudsjett lander dermed på 0,75 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).

Det reagerer en rekke bistandsorganisasjoner på.

- Regjeringen senker ambisjonene i kampen mot fattigdom samtidig som verden står ovenfor økonomiske nedgangstider, beklager Kirkens Nødhjelp i en pressemelding.

KrF er også skuffet.

– Dette kuttet er brutalt. I en tid hvor Norge beriker seg på ekstraordinære olje- og gassinntekter er det dypt usolidarisk å kutte i bistanden til verdens fattigste, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad,

– Dette budsjettet er en innrømmelse av at skattenivået på rikdom var for lavt, og at oljeskattepakken var en stor feil. Nå skal vi flytte dem resten av veien, sier SVs Audun Lysbakken.

Han lover kamp om klimapolitikk og omfordeling.

– Norge er ikke i rute til å nå klimamålene. Det er veldig skuffende at regjeringen ikke gjør mer for å kutte utslippene, vi frykter at avgiftsendringene faktisk kan øke dem. Det er ingen tvil om at miljø vil stå sentralt i forhandlingene om dette budsjettet, sier SV-lederen.

Lysbakken vil også kjempe for mer fokus på sosialpolitikken – med tiltak som billigere tannhelse og økt studiestøtte.

Sivilberedskapen får et løft på 418 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Pengene skal blant annet skal gå til digital sikkerhet.

– Krigen kan bli langvarig. Derfor vil vi prioritere sivil beredskap og nasjonal sikkerhet høyt i budsjettet, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Pengepotten skal blant annet fordeles på politiet, PST, videreutvikling av varslingssystem for digital infrastruktur og økt operativ evne i Sivilforsvaret.

– Et budsjett som bidrar til å holde egen befolkning trygg, både for dagens trusler og de som kan komme, er en av de viktigste oppgavene for regjeringen, sier Mehl.

Statsminister Jonas Gahr Støre tar regjeringens første statsbudsjett i forsvar: Det er stramt, og sånn må det være, mener han.

– Vi er i en tid der realiteten for mange er at selv om de får det samme neste år som de får nå, så vil de likevel ha mindre å rutte med fordi prisene stiger, sier statsministeren, som torsdag er i Praha for å delta på et felleseuropeisk toppmøte.

Høyre mener på sin side at Støre-regjeringens første statsbudsjett ikke kan kalles stramt. Høyre-leder Erna Solberg viser på Twitter til at det er satt av litt over 25 milliarder til dekning av koronautgifter, og at regjeringen reduserer oljepengebruken med 18 milliarder. «Stramt?», spør hun.

Støre kaller kritikken underlig.

– Det er bare en liten del av historien, sier Støre og viser til at regjeringen har en lang rekke utgifter knyttet til strømstøtteordningen, flyktninger fra Ukraina, styrking av forsvaret og flere eldre.

– Jeg går ut fra at Høyre ikke kan se bort fra dette. Når det skal skje innenfor et budsjett som skal bruke mindre oljepenger, så blir det stramt, sier han til NTB.

Momsfritaket for kostbare elbiler foreslås fjernet i neste års statsbudsjett.

I første omgang fjernes momsfritaket ved kjøp av elbil på den delen av kjøpesummen som overstiger 500.000 kroner fra og med 1. januar. 2023.

Det betyr at biler som koster mindre enn 500.000, foreløpig fortsetter som før – med fullt momsfritak. Kjøper du en elbil med levering i år vil hele kjøpesummen fortsatt være fritatt for moms.

Regjeringen foreslår også å likebehandle elbiler i firmabilbeskatningen og å innføre full omregistreringsavgift for elbiler.

For å bevare engangsavgiften som inntektskilde for staten foreslås det en ny vektavgift som skal gjelde alle personbiler.

– Det er drøyt av regjeringen å foreslå en ny kjøpsavgift på elbiler, samtidig som de vil at flere skal velge elbil. Å innføre en vektavgift er en rekkeviddeavgift fordi batteriene veier. I sum er dette en dobbel avgiftsøkning på elbiler fra nyttår, fordi denne avgiften kommer i tillegg til moms, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i Naf.

Også Elbilforeningen reagerer.

– Dette er tidenes dårligste elbilbudsjett! Regjeringen gjør elbiler dyrere å kjøpe og bruke. Dette er en kraftig brems for elbilsatsingen i Norge, sier generalsekretær Christina Bu.

Med en budsjettreduksjon på 100 millioner kroner mener Domstoladministrasjonen at uavhengigheten til den tredje statsmakt svekkes.

– Dette er den mest krevende økonomiske situasjonen den tredje statsmakt har stått overfor i vår tid, og jeg har anmodet om et ekstraordinært styremøte 12. oktober for å diskutere situasjonen, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

De største utgiftene til domstolene er lønn, lokaler og teknisk utstyr.

– Regjeringens forslag til statsbudsjett betyr betydelige reduksjoner på alle disse postene. I og med at det er bestemt at alle rettssteder skal bestå, forventer domstolene at regjeringen og Stortinget også er villig til å finansiere den vedtatte strukturen, sier Urke.

Regjeringen vil ikke nå innføre nye regler for beskatning av urealiserte aksjegevinster personer som flytter fra landet, har. Men samtidig varsles det at slike nye regler er på vei. «Regjeringen mener at det er viktig med regler som sikrer at aksjegevinster som opptjenes i Norge, så langt som mulig blir skattlagt her. Departementet utreder derfor nå strengere regler» heter det i statsbudsjettet for 2023. Finansdepartementet vil når de har et forslag til nye regler klart, sende dette ut på offentlig høring før det så skal legges frem for Stortinget. Men noen tidsplan for dette er ikke oppgitt. Det har i høst vært et flytterush av rike personer som ha flyttet fra Norge. Noen av disse har åpenbart fryktet at regjeringen ville innføre en ny og mye hardere exitskatt med virkning alt fra 6. oktober. Men det skjedde altså ikke.

Audun Lysbakken (SV) er ikke imponert over Ap-Sp-regjeringens budsjettforslag.

– Det er gledelig at det endelig legges frem et budsjett med mer rettferdig fordeling som mål, men det må omfordeles kraftigere og vi trenger en helt annen prioritering av klima og natur. Regjeringens forslag til budsjett er dessverre ikke rettferdig nok og ikke grønt nok, sier han.

– Mer av regningen for krisen må sendes til dem som har mest. SV vil styrke økonomien til folk som sliter med økende priser. Vi trenger gode fordelingstiltak som gratis SFO for flere, billigere tannhelse og økt minstepensjon, studiestøtte og barnetrygd.

Han legger til:

– Norge er ikke i rute til å nå klimamålene. Det er veldig skuffende at regjeringen ikke gjør mer for å kutte utslippene, vi frykter at avgiftsendringene faktisk kan øke dem. Det er ingen tvil om at miljø vil stå sentralt i forhandlingene om dette budsjettet.

For 2023 anslår regjeringen at statens netto inntekter fra olje og gass vil bli på rekordhøye 1384 milliarder kroner.

Av dette vil regjeringen bruke 257 milliarder oljekroner til å få 2023-budsjettet i balanse.

Etterpå vil staten ha 1127 milliarder oljekroner til overs som overskudd.

De pengene går rett inn i oljefondet.

Kulturminister Anette Trettebergstuen har sagt at det å bli skjermet for kutt i 2023 bør betraktes som en seier. Fasiten er at kulturbudsjettet som helhet øker med 6,2 prosent. Regjeringen anslår at prisene vil stige 4,8 prosent i år.

Samtidig øker ikke bevillingene slik regjeringen hadde tenkt. Mange av løftene fra

Hurdalsplattformen blir satt på vent. Det blir ikke penger til nye kulturbygg nå, slik som en løsning for Nationaltheatret. Samtlige 11 prosjektsøknader om byggestøtte får nei.

Regjeringen foreslår å redusere kvoten for overføringsflyktninger fra 3000 plasser til 2000 plasser i 2023.

Grepet frigjør om lag 129 millioner kroner i statsbudsjettet i 2023 og samlet omtrent 2,6 milliarder kroner i perioden 2024–2027.

Pengene skal gå til flyktningene som er kommet og ventet å komme i løpet av 2023. Disse kommer hovedsaklig fra Ukraina.