Her kan Siv Jensen gi Venstre raske utslippskutt
Endring i emballasjeavgiften kan gi raske utslippskutt og et «grønnere» budsjett allerede til neste år.
Norge kan i løpet av få år kutte klimagassutslipp tilsvarende 85.000 personbiler dersom regjeringen endrer avgiftene på plastflasker og drikkebokser.
Det viser en rapport Østfold-forskning har laget for panteselskapet Infinitum. Avgiftsendringen kan bli en realitet allerede til neste år, om Venstre får det som de vil i budsjettforhandlingene.
– Vi vil ta med oss dette forslaget inn i forhandlingene om statsbudsjettet, slik at vi kan få innført et langt mer miljøvennlig avgiftssystem allerede fra sommeren av, sier finanspolitisk talsmann i Venstre, Terje Breivik, til Aftenposten.
– Dagens emballasjeavgift fungerer kun som en inntektskilde for staten, uten at den belønner resirkulering eller bruk av miljøvennlige materialer, legger han til.
- Venstre-leder Trine Skei Grandes knusende dom over statsbudsjettet: – Det er ikke et grønt skifte. Det er et svart skifte
Lav oljepris gir lite resirkulert plast
Energi- og miljøkomiteen på Stortinget ba tidligere i høst Regjeringen om forslag til en avgift på plast med fossilt opphav i statsbudsjettet for 2018, og hvordan man kan få økt bruk av resirkulert og fornybart råstoff.
Nå vil Venstre få fortgang på prosessen.
Selv om rundt 90 prosent av alle drikkeflasker- og bokser resirkuleres i Norge, er det i dag lavt innhold av resirkulert materiale i drikkevareemballasje. Dette skyldes blant annet at lave oljepriser gjør det billigere med ny enn gjenvunnet plast.
– Store miljøgevinster
Nå foreslår bransjen selv endringer i avgiften for å øke bruken av resirkulert materiale. De foreslår å vri avgiften slik at den blir lavere jo høyere innslag flaskene og boksene har av resirkulert materiale.
Ifølge Kjell Olav Maldum i panteselskapet Infinitum vil en slik omlegging kunne føre til raske utslippskutt. Østfoldforskning regner med at rundt halvparten av utslippskuttene – tilsvarende rundt 40.000 personbiler årlig – kan tas ut allerede i løpet av de første tre årene.
– Her har man mulighet for å erstatte en utdatert avgift som ikke har noen annen funksjon enn å skaffe staten inntekter, med en ny modell som vil gi store miljøgevinster, sier Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.
Dyrt klimatiltak
Emballasjeavgiften sørger nå for rundt 1,7 milliarder kroner i statskassen. Med den foreslåtte endringen vil inntektene fra avgiften på sikt reduseres med 600 millioner kroner, dersom bransjen får innblandingen av resirkulert materiale opp i 80 prosent.
Prisen for staten på å kutte klimagassutslipp ved å endre avgiftene på denne måten blir ifølge Maldum rundt 3000 kroner pr. tonn CO₂. Men Maldum mener denne prisen er kunstig høy.
– Hvis dagens avgift hadde vært lavere, kunne omleggingen til mer resirkulert materiale vært gjennomført til en lavere kostnad, sier han.
Til sammenligning viser beregninger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) for eksempel at utslippskutt gjennom innfasing av elbiler koster mellom 400 kroner og 2500 kroner pr. tonn.
Emballasjeavgift «del av pakken»
Venstre har kritisert regjeringen kraftig for å legge frem et statsbudsjett som knapt gir kutt i klimagassutslippene.
- Frp-grasrota om bensinavgiftene: – Vi rikker oss ikke
Partiet jobber nå med sitt alternative budsjett, og om en uke begynner budsjettforhandlingene mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre. Terje Breivik vil ikke si konkret hvilke andre klimatiltak Venstre vil kreve i forhandlingene.
– Vårt alternative statsbudsjett vil forhåpentligvis forsterke et grønt skifte i alle sektorer, der man gjør det lønnsomt å ta grønne valg, både for næringslivet og for forbrukerne. Å gjøre det gunstig for drikkevareprodusentene å være miljøvennlige er selvfølgelig en del av denne pakken, sier han.
