Det mangler ikke på statistikk og undersøkelser og nordmenns julevaner. Her er et lite utvalg grafer som forklarer stort og smått om den norske julefeiringen.

TV: «Same procedure as last year!»

Det berømte sitatet fra klassikeren Grevinnen og hovmesteren er overførbart til nordmenns TV-vaner i julen. Enten det er spente barn i pyjamas, slitne studenter på juleferie eller travle voksne som skal gjøre ferdig de siste forberedelsene — vi liker å se de samme programmene om og om igjen.

NRK har sendt sketsjen om den engelske grevinnen Miss Sophie og hennes hovmester James siden 1963, og i fjor ble det ny seerrekord. På sitt høyeste var det 2,1 millioner nordmenn som så på.

Også selve programmet «Kvelden før kvelden» har gode seertall å vise til. Det ble det mest sette TV-programmet i fjor. Statistikk som Aftenposten har hentet inn fra NRK, viser at mange nordmenn lar julefreden senke seg til Sølvguttene som synger julen inn (770.000 seere på det høyeste), Donald Duck og vennene hans (800.000 seere på det høyeste) og Tre nøtter til Askepott (1,1 millioner seere på det høyeste).

Ifølge TNS Gallup så hver nordmann over 12 år i gjennomsnitt 218 minutter på TV pr. dag i fjorårets siste uke.

15 prosent vil sette ut julegrøt til nissen

På nettsiden Norsk Juleindeks (et samarbeid mellom Matprat, Opinion, Retriever, Google, MediaCom og Tidal) presenteres en rekke uhøytidelige statistikker om den norske julefeiringen, blant annet en daglig oppdatering av den norske julestemningen i prosent.

En av undersøkelsene har tatt for seg et grunnleggende julerelatert spørsmål: hvor mange som planlegger å sette ut grøt til nissen i år? Resultatene viser at det kan bli mange bomturer for sultne nisser denne julen. Kun 15 prosent sier de kommer til å sette ut grøt til nissen.

Hvorvidt dette er tilstrekkelig for å mette den norske nissebestanden, er usikkert, da tallene for antall nisser i Norge er beheftet med til dels stor statistisk usikkerhet (nisser er alltid sterkt underrepresentert i spørreundersøkelser), skriver Norsk Juleindeks.

For øvrig viser den samme undersøkelsen at yngre er mer tilbøyelige til å gi enn de eldste, og at vestlendinger og østlendinger er de som har mest lyst til å sette ut grøt. Norsk Juleindeks anbefaler sultne nisser å holde seg unna Midt-Norge (7 prosent), Oslo (8 prosent) og Nord-Norge (9 prosent).

Se hva nissen gjør når han ikke leverer julegaver:

Vi ønsker oss forbrukerelektronikk til jul

En undersøkelse utført av Respons Analyse for Stiftelsen Elektronikkbransjen viser at mobiltelefon og nettbrett er på topp blant nordmenns julegaveønsker. Men det er også en økende andel som sier de ikke ønsker seg julegaver i år (19 prosent i fjor, 26 prosent i år).

28 prosent av alle nordmenn som ønsker seg gaver til jul, sier at de ønsker seg forbrukerelektronikk. Aller mest populært under treet er ønsket om reiser og opplevelser (ønsket av 53 prosent) og penger eller gavekort (40 prosent).

Den samme undersøkelsen viser at både kvinner og menn er enige om at det som kjennetegner en fin julegave er at den er gitt med omtanke:

Nei, det er ikke alle som synes jul er koselig:

Mange flere nordmenn vil ha kunstig juletre i år

De siste årene har andelen som sier de skal ha et kunstig juletre ligget på cirka 20 prosent. I år tar det av for kunstige juletrær. Det viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos Norge.

Forøvrig viser undersøkelsen også at 22 prosent av folk som bor i Oslo sier at de ikke skal ha noe juletre, mot 14 prosent på landsbasis.

Tall fra SSB viser at vi i 2013 brukte 50 millioner kroner på importerte juletrær.

Sverger du til ekte julegran?

125.000 nordmenn gruer seg til julefeiringen

En undersøkelse utført av Ipsos Norge på vegne av Kirkens Bymisjon viser at 125.000 nordmenn over 15 år gruer seg til jul.

Undersøkelsen viser at «julen er best for de som har mest». Graden av positiv forventning stiger nemlig med økende inntekt, ifølge Kirkens Bymisjon. Personer med husstandsinntekt over 1 million kroner gleder seg mest, mens de som lever i en husstand med lavere inntekt enn 500.000 gleder seg minst og gruer seg mest.

Bratt prisutvikling på pepperkakeingredienser

Adventstiden er fylt med tradisjoner. Vi tenner lys, setter fram dorullnisser og baker pepperkaker. I anledning førjulstiden har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt frem en uoffisiell indeks som viser prisutviklingen på pepperkakeingredienser fra 2006 til i fjor.

Smør har den bratteste prisutviklingen: drøye 80 prosent siden 2006 (SSB bemerker at smør kun utgjør i overkant av 10 prosent av innholdet i pepperkakedeigen). Prisen på mel, egg og farin har steget med mellom 30 og 40 prosent. Krydder har steget minst i pris, med rundt 17 prosent.

Skal det være en softis til julekaffen?

Julekakefavoritten er blant de syv slagene

Nesten alle nordmenn har kaker i hus til jul, ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter. En undersøkelse gjennomført av Norstat i uke 49 viser at nordmenns julekakefavoritt er å finne blant de tradisjonelle syv slagene.

Flest av oss har krumkaker som favoritt, og populariteten til denne julekaken øker med alderen. Tett bak krumkake følger pepperkake med 10 prosent av oppslutningen. Pepperkaker er en klar favoritt blant de yngre i undersøkelsen.

Både pepperkake og kransekake er typiske østlandskaker, ifølge Opplysningskontoret. I Nord— og Midt-Norge er krumkaker, smultringer og lefse mest populært.

Ribba er fremdeles førstevalg for folk flest

Pinnekjøtt tar innpå, men det ser ut til at flertallet fremdeles sverger til svineribbe som hovedrett på julaften. Undersøkelsen er fra 2013, men etter årets elleville priskrig på blant annet svineribbe skal vi ikke se bort i fra at grisen tar førsteplassen også i år.

Forøvrig: Ifølge Statistisk sentralbyrå fant 1200 tonn ribbe veien over grensen i fjor. Vi importerte over 18700 tonn klementiner, noe som ga 3,6 kilo per innbygger. Mesteparten av klementinene importeres før jul.

Skal du spise kjøtt i adventstiden, bruk penger på det, skriver Joacim Lund:

200.000 sier de spiser Grandiosa på julaften

Stabburet opplyser til Aftenposten at vi i fjor kjøpte 2,8 millioner Grandiosa fra slutten av november og ut året. Det var en kraftig økning fra 2013, som «generelt var et dårlig Grandiosa-år». Kommunikasjonsdirektør Dag Olav Stokken sier høstens salgstall tilsier at det vil selges minst like mange Grandiosa i juletiden i år som i fjor.

I en undersøkelse fra 2011 sa 200.000 nordmenn at de spiser Grandiosa på julaften. Stabburet har ikke ferskere tall å vise til, men understreker at resultatene fra undersøkelsen ikke nødvendigvis innebærer at 200.000 spiser Grandiosa som julemiddag.

— Vi tror de fleste av disse spiser Grandiosa som en julelunsj og velger en tradisjonell julemiddag, sier Stokken.

Vi handler til jul for 55,5 milliarder kroner

Jul betyr også økt forbruk. Når nordmenn i løpet av desember går ut og kjøper gaver, mat, drikke og pynt, bruker vi 10.700 kroner pr. innbygger, ifølge prognoser fra hovedorganisasjonen Virke.

Vi handler altså for 55,5 milliarder kroner i julen. Det er 3,5 prosent mer enn i fjor, men verdiveksten skyldes økte priser på grunn av lav kronekurs og befolkningsvekst, ifølge Virke. Hver og en av oss handler omtrent like mye som i fjor.

Les forbrukerøkonomenes råd:

Hva bruker vi 55,5 milliarder kroner på?

Samlet sett handler vi for 35 prosent mer i desember enn snittet for årets øvrige måneder. Leketøysbutikkene mer enn tredobler omsetningen sin i desember. Årets siste måned er også en god periode for gullsmedbutikker, kjøkkenbutikker, platebutikker, bokhandlere, urmakere og databutikker.

Virkes prognoser viser at mat og drikke utgjør 41,5 prosent av omsetningen i desember. Det handles andre varer for 32,4 milliarder kroner i desember — i gjennomsnitt 6270 kroner pr. innbygger.

Partneren får den dyreste julegaven

En undersøkelse som YouGov har gjort på vegne av Oslo Handelsstands Forening (OHF) viser at vi planlegger å bruke 5200 kroner på julegaver i år. I gjennomsnitt planlegger vi å kjøpe 11 julegaver hver, og det er ektefellen, kjæresten eller samboeren som får den dyreste gaven.

Svært få svarer at far får den dyreste gaven. Faktisk svarer flere at de heller kjøper den dyreste presangen til seg selv.

6 av 10 vil handle julegaver på internett

Selv om en del fremdeles vil handle julegaver kun i butikk, oppgir 6 av 10 at de skal handle julegaver fra nett. Det er en litt større andel kvinner enn menn som handler julegaver på nett, ifølge Virke.

Nesten 80 prosent av de under 45 år planlegger å handle julegaver på nett, mens 50 prosent av de over 60 år vil handle alt i fysisk butikk. Å slippe trengsel i butikkene og at det er billigere er de viktigste årsakene til å handle julegaver på nett, skriver Virke.

Å handle julegavernettet kan vise seg å bli dyrere enn du har planlagt:

Stadig færre går i kirken på julaften

Rundt 11 prosent av befolkningen var på julegudstjeneste i Den norske kirke i fjor. Andelen har vært fallende de siste årene. I 2006 deltok 627.000 nordmenn på en gudstjeneste i løpet av julen.