Økonomi

Wall Street skviser statsbudsjettet

Statens oljeinntekter kan i år bli drøyt 175 milliarder lavere enn Finansdepartementets anslag. Statens sparegris legger nesten ikke på seg, og finansminister Siv Jensen får det trangere på statsbudsjettet.

Fredag skal statsminister Erna Solberg møte sentralbanksjef Øystein Olsen for å diskutrere situasjonen i norsk økonomi. Halvert oljepris bekymrer nok begge. Foto: Håkon Mosvold Larsen

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

— Oljefondet er så stort at det ikke kan gjemme seg noen steder. Godt over 2000 milliarder kroner er plassert i rentepapirer – obligasjoner – som er dømt til å få nær null eller negativ avkastning de neste fem-seks årene, sier analysesjef Pål Ringholm i Swedbank.

På skjermen sin har han meget små tall fra markedene på Wall Street i New York. Historisk lave renter er ikke bra for en så stor sparer som den norske staten.

Renter nær null kommer på toppen av en oljepris som er mer enn halvert siden i fjor sommer. Torsdag var prisen på Nordsjø-olje rundt 50 dollar pr. fat.

Dobbel ulykke

Norge, Oljefondet og statskassen er rammet av to økonomiske ulykker samtidig:

  • Avkastningen på pengene som allerede har kommet seg inn i fondet blir mye lavere enn forventet.
  • Strømmen av nye penger inn i fondet blir mye mindre med langvarig lav oljepris.
  • Statens og oljefondets inntekter kan grovt anslått svikte med 175–190 milliarder kroner i år (se faktaramme).
    Mindre penger på fondet ved inngangen til 2016, betyr i utgangspunktet mindre penger å bruke på statsbudsjettet.

Siv Jensen kan i forlengelsen av dette få 5–7 milliarder kroner mindre å rutte med neste år enn tidligere anslått. Mulighetene til skattekutt og bedre veier blir mindre, men det er ingenting som hindrer henne i å overse årets svikt i oljeinntektene.

Les også:

Les også

- Ingen grunn til panikk

Lav rente lenge

Lav rente lenge er rimelig sikkert. Den lave renten har vært med oss helt siden finanskrisen og har lenge vært synkende mot null. Meget lave renter har sakte, men sikkert, spist seg inn i stadig større deler av Oljefondets plasseringer i rentepapirer.

— Både japanske og tyske statsobligasjoner med fem års varighet gir null i rente nå. For tilsvarende amerikanske statspapirer er renten nå rundt 1,3 prosent, sier Ringholm.

- Hvorfor vil noen låne staten i ulike land penger når de får null i rente?

— Noen har så mye penger at de ikke får plass til alt i madrassen. Generelt er det investorer som er fornøyde med bare å bevare pengenes verdi, sier han.

Oljeprisens videre vei opp eller ned er derimot svært usikker.

Har advart lenge

I flere år har både sentralbanksjef Øystein Olsen og oljefondssjefen Yngve Slyngstad sagt at 4 prosent realavkastning på Oljefondets aksjer, rentepapirer og eiendommer er urealistisk et godt stykke inn i fremtiden. På grunn av avkastning ned mot null på rentepapirer har de tatt til orde for å bruke 3 prosent samlet realavkastning i stedet, men det har Finansdepartementet hittil avvist.

Det er urealistisk at høyere forventet aksjeavkastning skal kompensere for meget lave renter, er budskapet fra Olsen og Slyngstad. Realavkatningen er den løpende avkastningen minus prisveksten.

1 prosentenhet lavere avkastning betyr et inntektstap i fondet på 65 milliarder kroner med dagens størrelse. Dette kommer i tillegg til virkningen av lave oljepriser: Med priser på 45–50 dollar pr. fat ut året, kan statens oljeinntekter svikte med 110–125 milliarder kroner i år, regnet i forhold til tallene i statsbudsjettet.

Bokføring av Oljefondet

Lavere oljepris og nær null rente er to høyst reelle effekter på Oljefondets størrelse.

Men i tillegg oppstår en bokføringseffekt av at kronekursen har svekket seg kraftig i det siste. Penger plassert på verdens børser blir regnet om til flere kroner i fondets regnskaper og i Finansdepartementets tabeller.

Svakere krone blåser opp Oljefondet målt i kroner, uten av den reelle verdien ute på verdens børser er endret. Med andre ord: Pengene i Oljefondet kan ikke betale for flere importerte varer og tjenester enn tidligere.

Denne kraftige bokføringseffekten kan for 2015 mer enn oppheve virkningen av halvert oljepris og lave renter, målt i endringene i fondets kroneverdi. Finansministeren kan dermed bruke minst like mye oljepenger som før og si at hun holder handlingsregelen.

Men så sant ikke kronen fortsetter å svekke seg, vil virkningen av lave renter og lav oljepris etter hvert bli umulig å skjule.

Alternativ målestokk

Sjeføkonom Øystein Dørum i meglerhuset DNB Markets la frem prognoser i går. Han ser like mye på bruken av oljepenger i forhold til størrelsen på fastlandets økonomi.

Sjeføkonom Øystein Dørum, DNB Markets Foto: Stian Lysberg Solum, NTB/ Scanpix

Begge deler vil vokse i år.

— Jeg tror farten i innfasingen av oljepenger vil holde seg. Det betyr at bruken av oljepenger som andel av fastlandsøkonomien vil øke med omtrent 0,5 prosentenheter, sier han.

Oversatt til kroner: Oljepengebruken vil øke med rundt 20 milliarder kroner også neste år.

Les også:

Les også

- En varslet omstilling som næringen må igjennom

Les også

Slik blir din økonomi i 2015

Les også

Sentralbanksjefen spår at det ordner seg

"Norsk økonomi er ved et vendepunkt"

"Utsiktene for den økonomiske utviklingen på kort sikt er svakere nå enn lagt til grunn i fjor høst. Det skyldes først og fremst at oljeprisen har falt fra 115 dollar per fat i juni til et nivå på under 50 dollar per fat nå", skriver finansminister Siv Jensen i en e-post til Aftenposten.

Finansminister Siv Jensen. Foto: Lise Åserud, NTB/Scanpix

"Norsk økonomi er ved et vendepunkt", skriver Jensen om fallet i oljeinvesteringene i år. Hun fortsetter: "Fallet i oljeprisen forsterker endringene i 2015. (...) Samtidig må vi huske på at det vedtatte budsjettet for 2015 støtter opp under produktivitet og yrkesdeltaking, og stimulerer etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien".Hun skriver videre at Oljefondet skjermer statsbudsjettet fra svingninger i oljeprisen. "Rammeverket for finanspolitikken er utformet slik at heller ikke en forbigående svikt i skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien trenger slå ut i lavere utgifter i budsjettet. De norske statsfinansene er sterke nok til å bære et slikt midlertidig fall i inntektene", skriver hun.

Fordi hun allerede bruker mindre enn handlingsregelen 4 prosent har hun noe å gå på. "Det gir handlingsrom selv om fondet skulle utvikle seg noe svakere enn ventet", skriver Jensen.

Tvinger frem nødvendige kutt

— Prisfallet har skapt betydelig usikkerhet og kan føre til at næringen gjennomfører kraftige kostnadskutt. Det trengs, selv om det på kort sikt kan bety et lavere aktivitetsnivå, sier oljedirektør Bente Nyland.

Torsdag la Oljedirektoratet frem investerings- og produksjonsprognoser frem mot 2019, samt ressursregnskap og leteresultater for 2014.

Sammenlignet med 2014 anslås investeringene å falle rundt 15 prosent i 2015. Deretter vil det komme ytterligere fall på åtte prosent til 2017. Deretter tror Oljedirektoratet at utviklingen vil flate ut og investeringene øke moderat fra 2018.

Flere artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    I årevis har Oljefondet blitt større og større. I år skrumper det med 40 milliarder kroner.

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Oljefondet ferdig med tenåringstiden

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Gode aksjemarkeder: Oljefondet tjente 167 milliarder i 2. kvartal

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Professor vil kutte mer enn 70 milliarder i Siv Jensens ramme

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    Gevinst fra Oljefondet i fjor: 85.000 kroner pr nordmann

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Med sekken full av oljepenger har det vært fire fete år for finansminister Siv Jensen: Nå venter fire magre år.