Høyt fravær skyldes gunstige sykepenger

Nettbutikk-gründer Einar Øgrey Brandsdal opplevde at fraværet falt kraftig da han innførte bonus for å komme på jobb.

Einar Øgrey Brandsdal betalte sine ansatte opptil 15.000 kroner ekstra i året for å unngå sykefravær. - Det var ingen straff for å være syk, men en bonus for å komme på jobb, sier han.

En sjenerøs sykepengeordning er en viktig del av forklaringen til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, ifølge forskere.

— Få har vært i tvil om at det er lavere terskel for å bli sykmeldt i Norge sammenlignet andre land. Spørsmålet er hvorfor det er slik. Forskning tyder på at økonomiske virkemidler fungerer, sier Audun Gleinsvik.

Han har ledet arbeidet med en rapport som Proba samfunnsanalyse har laget på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Forskerne har sammenlignet sykefraværet i Norge og seks andre land i årene 2006-2012, der Norge kommer «dårligst» ut.

Forskjellene mellom Norge og de andre landene kan ikke forklares med ulik praksis, forskjellig arbeidsstyrke eller annerledes arbeidsmarked (se faktaboks til høyre). Konklusjonen er derfor at det er de ulike landenes sykepengeordninger som er forklaringen.

Les også: Kvinners sykefravær har gått til himmels

Suksess med bonus

Nettbutikk-gründer Einar Øgrey Brandsdal innførte for noen år siden en ordning der de ansatte fikk bonus for å komme seg på jobb.

Dukket man opp hver dag i tre måneder, fikk man 3000 kroner. Greide man et helt år uten fravær, fikk man totalt 15.000 kroner. I den perioden var sykefraværet hos Brandsdal nede i to prosent.

— Det var en veldig god ordning for å få ned fraværet. Jeg er sikker på at det kunne halvert sykefraværet også på andre arbeidsplasser. Ordningen førte til at man kom på jobb selv om stemmen var litt rusten om morgenen. Folk med 40 i feber ble selvsagt hjemme, sier Brandsdal, som blant annet driver Netthandelen.no og Blivakker.no.

Brandsdal la etter hvert bonusutbetalingene til side etter å ha blitt enige med sine rundt 100 ansatte om andre avtaler.

Les også: Rekordlavt sykefravær i industrien

- Se til Nederland

Gleinsvik i Proba mener Nederland er et spesielt interessant eksempel å sammenligne med.

— De har like sjenerøse ordninger som oss, men i Nederland er det arbeidsgiver som betaler ut sykepengene. Der er sykefraværet halvparten så stort som i Norge, sier han.

Også arbeidslivsforsker Knut Røed ved Frischsenteret mener det er av stor betydning hvem som betaler ut sykepenger.

— Arbeidsgivere som må betale ut sykepenger, anstrenger seg mer for å inkludere de syke i arbeidslivet. I Nederland har de lyktes med å få folk til å jobbe selv om de er syke. Ordningen i Norge med at arbeidsgiver betaler for korttidssykmeldte og folketrygden betaler for langtidssykemeldte, er ikke særlig god, sier Røed.

Les også: - Vi har det sykefraværet vi vil ha

Bare Venstre vil røre sykepengene

— Norge har dobbelt så høyt sykefravær som Sverige, og det er ikke fordi vi er dobbelt så syke, sier Sveinung Rotevatn (V).

Hans parti er det eneste på Stortinget som går inn for å kutte i sykelønnsordningen, men de sier ingenting om hvor mye.

— Det er politisk konsensus om at det ikke skal gjøres noe med sykepengene, men jeg er overbevist om at fakta og forskning vinner frem til slutt og at det vil komme endringer, sier Rotevatn.

— Jeg tviler ikke på forskernes konklusjoner, men regjeringen har sammen med partene i arbeidslivet bestemt at vi ønsker å bruke avtalen om et inkluderende arbeidsliv i arbeidet for lavere sykefravær, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeidsdepartementet.

I april inngikk regjeringen en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som legger vekt på forenklinger for arbeidstager og arbeidsgiver.

— Industrien har lyktes med å få sykefraværet ned, så vi vet at det er mulig å oppnå resultater også med dagens sykelønnsordning, sier Sættem.

Les også: OECD slakter den norske sykelønnsordningen