Økonomi

Snart kan du få vite under hva slags forhold klærne dine blir laget

Hva slags lønn får personen som har laget klærne dine? En ny etikklov som trolig blir utredet kan sørge for at du får svar på det.

Aftenposten var med da det norske kleskonsernet Varner-gruppen var på inspeksjon på en stor tekstilfabrikk nord i Dhaka i Bangladesh i mai. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Frøydis Braathen
    Frøydis Braathen
    Journalist

– Det er opprørende å høre om de uakseptable forholdene arbeidere i deler av vareproduksjonen opplever. Vi vet at mange forbrukere er bevisst og ønsker mer informasjon, slik at de kan ta etisk riktige valg, sier Geir Jørgen Bekkevold (KrF), første nestleder i Familie- og Kulturkomitéen.

Sammen med stortingsrepresentanter fra Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet foreslår Bekkevold å utrede en ny etikklov, som skal gi forbrukerne flere svar om hvordan varene vi kjøper er produsert. Bakgrunnen for representantforslaget beskriver de tre
partiene slik:

«Lave lønninger, overtidspress, dårlig sikkerhet og mangel på respekt for fagforeningsarbeid preger store deler av vareproduksjonen for verdensmarkedet.(…) Norske forbrukere har lite informasjon og få rettigheter når det gjelder innsyn og kunnskap om hvordan varer er produsert. Mange forbrukere etterlyser informasjon som muliggjør opplyste valg for ikke å bidra til uverdige arbeidsforhold ved handling av produkter.»
  • H&M skryter av god lønnsutvikling på sine modellfabrikker: Men de vil ikke vise frem fabrikkene

Billige varer, høy risiko

– Det er på tide at politiske virkemidler tas i bruk, slik at forbrukere og myndigheter sammen kan bidra til bedre arbeidsforhold i produksjonsland, mener Bekkevold.

I forslaget om utredning av en etikklov står det at loven bør gjelde varer som klassifiseres som høyrisikoprodukter av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), det vil si blant annet tekstiler, klær, sko, elektronikk og IKT, møbler, kaffe, te, kakao og leker.

Forslagsstillerne mener dessuten at loven bør gjelde alle som har selskaper registrert i Norge og som importerer varer til Norge.

Du har rett til informasjon

Stortingspolitikerne mener åpenhet til forbrukere og sivilsamfunn må gå foran forretnings- eller konkurransehensyn.

– Målet er å skape endring gjennom åpenhet og å sikre forbrukernes rett til informasjon. Vi tror det vil virke forebyggende ved at offentlig og privat sektor styrker innsatsen for å sikre anstendige produksjonsforhold. En slik åpenhet burde være en selvfølge, sier Bekkevold.

Ib Thomsen (Frp) sier at Frp støtter forslaget til mer åpenhet, men mener lovverket bør ta hensyn til produsentenes behov for å holde enkelte ting hemmelig for konkurrentene.

– Dette har vært viktig i flere år, og vi ser nå at det blir mer og mer fokus på etiske produksjonsforhold. Men vi mener en slik lov må ta hensyn til selskapenes konkurransesituasjon. Det kan gjøres ved å bruke merkeordninger, som Fair Trade, mener Thomsen.

Viktig med utredning

Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre sier de vil støtte en utredning av etikklov, med enkelte små forbehold.

– Forbrukerne vil ha denne formen for informasjon. Med en utredning vil vi se om det holder med merkeordningene vi har eller om det er nødvendig med en etikklov, sier Kårstein Eidem Løvaas (H).

Forbrukere skal få svar

Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender, mener det er et veldig godt forslag som det er viktig å utrede.

– Forhåpentlig ender man opp med et lovforslag som gir forbrukerne rett til å vite mer om produkter og som på sikt fører til bedre arbeidsforhold for arbeiderne, sier Leffler.

Hun synes merkeordninger som Fair Trade og Svanemerket et bra, men at det er behov for flere opplysninger.

– Det er viktig med informasjon om hvordan selskapene jobber for å bedre arbeidsforholdene på det aktuelle stedet. Det betyr ikke at alle selskaper skal gå ut med fulle leverandørlister, men at forbrukere og organisasjoner skal kunne spørre hvor en vare er produsert og under hvilke forhold, og få svar, sier Leffler.

Må unngå fallgruver

Karoline Bakka Hjertø, seniorrådgiver i Initiativ for etisk
handel (IEH), støtter forslaget, men sier dette ikke er noen «quick fix».

– Det finnes noen fallgruver som det er viktig å unngå. For eksempel mener vi en slik lov også bør gjelde andre importvarer enn forbrukervarer. Rundt 70 prosent av varene som importeres til Norge, går til industrien, sier Hjertø.

Om partiene får gjennomslag for å utrede ny lov vil avgjøres 13. juni.

Frykter skrivebordsarbeid

Bror Stende, direktør i Virke, tror en etikklov bare vil bli et skrivebordsarbeid.

-Tanken er god, men vi tror ikke det kommer til å fungere i praksis, sier Stende.

Han mener politikerne heller bør satse på merkeordninger som allerede finnes og støtte Initiativ for etisk handel (som Virke stiftet sammen med Coop, LO og Kirkens Nødhjelp).

– Vi har allerede miljøinformasjonsloven, som også dekker noen av områdene for rettferdig handel. Vi har krav til de største norske selskapene, som må levere rapporter om sitt samfunnsansvar. Dessuten har vi gode merkeordninger, som for eksempel Svanen. Mange vet ikke at Svanemerket også tar hensyn til rettferdige arbeidsforhold, sier Stende.

Forbrukere og organisasjoner skal kunne spørre hvor en vare er produsert og under hvilke forhold, og få svar, mener Carin Leffler i Framtiden i våre hender. Bildet er fra Aftenpostens besøk på en tekstilfabrikkk i Dhaka i Bangladesh i mai. Foto: Jan Tomas Espedal