Økonomi

Han skal velge Norges viktigste tall

Direktør Ole Christian Bech-Moen i Oljefondet vurderer om mer av oljepengene skal plasseres i aksjer.

Trygt og kjedelig? Eller dristig og moro? Før jul skal Oljefondet gi Siv Jensen råd om Norges satsing på Wall Street.

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

– Dette er Oljefondets aller viktigste tall!

Det sier direktør Ole Christian Bech-Moen i Norges Bank investment management (NBIM, populært kalt Oljefondet).

Han tenker på fondets aksjeandel.

Nå er andelen 60 prosent og fondet 7300 milliarder kroner i samlet verdi. Alternativene til aksjer er fast eiendom og omsettelige rentepapirer, også kalt obligasjoner.

Innen 1. desember skal hovedstyret i Norges Bank gi Finansdepartementet råd om aksjeandelen. Opp, ned eller uforandret? Stortinget skal bestemme til slutt.

Bech-Moen gjør grovarbeidet som skal munne ut i rådet. Tirsdag arrangerer fondet en konferanse som skal gi innspill. Nobelprisvinner og finansprofessor Robert Merton står i spissen for dem som skal snakke.

– Denne gangen skal vi prøve å bygge bro mellom akademikere og praktikere, sier Bech-Moen.

Les også

  1. Oljefondet fra 0 til 7000 mrd. på to tiår

  2. Hva har Oljefondet gjort for deg? | Ola Storeng

Det store valget

Alt annet som skjer rundt fondet blir småtterier sammenlignet med valget av aksjeandel.

– Dette er en avveining mellom forventet avkastning og forventet risiko. Aksjemarkedet gir høyere forventet avkastning, men det er også mer risikabelt, sier Bech-Moen.

Rett før finanskrisen i 2008–2009 besluttet Stortinget å øke aksjeandelen fra 40 til 60 prosent. Det var et lykketreff. Krisen gjorde at fondet fikk kjøpt aksjer på billigsalg.

Med dagens størrelse på fondet betyr 10 prosentenheter opp eller ned på andelen at 700–800 milliarder kroner flytter seg inn eller ut av aksjemarkedet.

Med en historisk årlig ekstraavkastning på 4 prosentenheter på aksjer kan dette bety rundt 30 milliarder kroner mer i forventet avkastning, regnet i forhold til å plassere i omsettelige lånepapirer. Men historien trenger ikke gjenta seg.

Trygt eller farlig?

Satt på spissen er det ikke annerledes for privatpersoner enn for verdens største fond. Det går an å leve trygt, sove godt og ha alle pengene sikkert i banken til lav rente.

Alternativt går det an satse på aksjer. Det svinger mye mer. Nattesøvnen blir dårligere, men kan kanskje betale seg med høyere avkastning over tid.

Aksjer svinger mer

Et blikk på årlig prosentvis avkastning i Oljefondet 15 år bakover forteller mye om forskjellen på aksjer og andre plasseringer:

  • Avkastningen på aksjer er positiv eller negativ med stort sett tosifrede tall.
  • Avkastningen av omsettelige lånepapirer med fast rente er nesten bare ensifrede, positive tall. Det er trygt og kjedelig.
Les også

I år vil Regjeringen ta dobbelt så mye ut av Oljefondet som de satte inn i fjor, spår sentralbanksjefen

Får ekstra betalt

Ingen vet om den historiske tommelfingerregelen om 4 prosent ekstra på avkastning vil gjelde i fremtiden.

Den ekstra avkastningen på aksjer fondet faktisk har oppnådd siden det begynte med aksjer i 1998 er nemlig mye dårligere.

Aksjene og den dårlige nattesøvnen har i gjennomsnitt gitt bare 0,4 prosentenheter ekstra avkastning hvert år, sammenlignet med de omsettelige lånepapirene. Men her veier den historiske finanskrisen i 2008–2009 tungt på aksjene.

– Et sentralt tema for fondet er om den langsiktige ekstra avkastningen på aksjer har endret seg. Det betyr i så fall at betalingen for å ta risiko har endret seg, sier Bech-Moen.

Farer inn i evigheten

Bech-Moen prøver også å finne ut om det virkelig er slik at svingningene i aksjemarkedet blir større eller mindre på lang sikt.

– Det er vanlig å anta at svingningene jevner seg ut på lang sikt, og at risikoen ved å investere i aksjer er mindre på lang sikt enn på kort sikt. Men akademikerne er ikke enige seg imellom om dette. Noen hevder at sjansen for å få en skikkelig nedtur øker med tiden, sier han.

Oljefondet er en investor inn i evigheten. Ingen banker på døren med rett til å få pengene sine.

– Hvis evigheten betyr økt risiko i aksjemarkedene, kan det får stor betydning for rådet vi gir, sier Bech-Moen.

Vurderer verdens vekst

Avkastningen på aksjer er ofte knyttet til den økonomiske veksten. God vekst betyr god avkastning.

Bech-Moen går fundamentalt til verks. Han spør seg:

  • Betyr vekstutsiktene noe for aksjeavkastningen?
  • Betyr 8–10 år med lav vekst at de langsiktige vekstutsiktene har endret seg, eller er den lave veksten forbigående?
  • Hva er sammenhengen mellom vekstutsikter og faktisk vekst?
  • Og til slutt inn i fondet: Hva er sammenhengen mellom vekst og aksjeavkastning?
Les også

Brexit ga verdismell på Oljefondets eiendommer

Henter inn råd

Finansminister Siv Jensen har satt ned et ekspertutvalg ledet av seniorøkonom Knut Anton Mork fra Handelsbanken. Det skal vurdere aksjeandelen og kommer med rapport i høst.

Bech-Moen har sin egen rådgivingsgruppe med tre finansprofessorer fra noen av verdens fremste universiteter.

Rammene er ikke de beste: det er ikke bra å være sparer når rentene blir meget lave lenge, utviklingen i Kina er mer usikker enn før og den økonomiske veksten i verden kanskje ikke kommer opp dit den var før finanskrisen.

Andre land vil se valg av aksjeandel som et luksusproblem. Det er bra å eie verdens største fond.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Norges Bank
  3. Statens pensjonsfond utland