Klorkyllingen er blitt et symbol for TTIP-motstanderne i Europa, spesielt i Tyskland. Til og med forbundskansler Angela Merkel har satt foten ned:

— Det kommer ikke til å bli noen import av klorvasket kylling fra USA. Jeg har hindret slik import i flere år, og jeg vil fortsatt hindre det. Ikke snakk om annet, sa hun i valgkampen før valget til EU-parlamentet for et par år siden.

Åpen for en ny EU-debatt

Også her hjemme engasjerer TTIP-forhandlingene.

EU-kommisjonen og USA holder døren åpen for at Norge og andre land kan slutte seg til en TTIP-avtale.

Kan en TTIP-avtale utløse en ny EU-debatt her hjemme?

— Ja, det kan det, sier forbrukerpolitisk direktør Audun Skedsvoll i Forbrukerrådet.

— Det handler fundamentalt om vår mulighet til å ta selvstendige, politiske beslutninger. Det kan bli er et demokratiske problem, sier han.

Kristin Ianssen.
NORGES BONDELAG

Han får støtte fra 1. nestleder Kristin Ianssen i Norges Bondelag:— Hvis den norske regjeringen bestemmer seg for å jobbe for en avtale tilsvarende TTIP, direkte med USA eller gjennom EFTA, vil vi kjempe mot økt markedsadgang for amerikansk eller europeisk landbruksvarer. Vi vet vi får tilslutning fra flere, blant annet norske forbrukere. Hvis det skal inngås en slags norsk TTIP, ja da vil det bli en kjempemobilisering, sier hun.

Overrasket «TTIP-minister»

Både EU-tilhengerne i Europeisk Ungdom og motstanderne i Nei til EU mener en eventuell TTIP-avtale kan åpne for en ny EU-debatt her i landet.

Næringsminister Monica Mæland, som har ansvaret for oppfølgingen av TTIP-forhandlingene her hjemme.

Les også:

Hun omgår spørsmålet om en ny EU-debatt, men er forundret over at det har vært så liten debatt om TTIP.

— Vi må ta debatten om TTIP, sier hun.

Matnæringene

Matsikkerhet er et sentralt tema i de pågående forhandlingene mellom EU og USA om en ny stor handels- og investeringsavtale (TTIP).

Uansett utfall blir Norge påvirket av disse forhandlingene.

0603ttip.png
Anne Gjertsen

Over 80 prosent av norsk handel skjer med EU-land og USA.Forhandlingene om en TTIP-avtale har utløst et sterkt engasjement i mange EU-land. Motstanderne har toget ut i gatene i flere storbyer for å protestere.

I motsetning til USA. Der har TTIP hittil vært et ikke-tema i presidentvalgkampen.

De europeiske TTIP-motstanderne frykter at EU må gi avkall på sine strenger regler og standarder for helse, miljø og matsikkerhet, og åpne opp sitt marked for amerikanske landbruksvarer.

Klorkyllingene

USA godtar bruk av klor for å drepe bakterier i kyllingkjøtt og annet kjøtt. Det er forbudt i EU.

I EU er det også forbudt å bruke visse typer veksthormoner og vekstfremmende antibiotika i kjøttproduksjonen.

Les også:

Når det gjelder genmodifikasjon av korn og andre matplanter er praksis i EU (og Norge) mye mer restriktiv enn i resten av verden, også USA.

Klorkyllingen er blitt et symbol for TTIP-motstanderne spesielt i Tyskland. Til og med forbundskansler Angela Merkel har satt foten ned:

— Det kommer ikke til å bli noen import av klorvasket kylling fra USA. Jeg har hindret slik import i flere år, og jeg vil fortsatt hindre det. Ikke snakk om annet, sa hun i valgkampen før valget til EU-parlamentet for et par år siden.

To regimer

EU og USA har forskjellig tilnærming til matsikkerhet.

Mens EU praktiserer en føre-var-holdning, er amerikanerne opptatt av at det må bevises at noe er skadelig, før det blir forbudt.

EU-reglene for matsikkerhet er også norske regler gjennom EØS-avtalen.

Norge på gangen

— Jeg forholder meg til det EU har sagt. De er veldig tydelig på at de ikke skal redusere sine krav. Jeg opplever at det er viktig for EU-landene, sier næringsminister Monica Mæland til Aftenposten.

Hun er norsk «TTIP-minister».

Monica Mæland.
ØRN BORGEN

Som utenforland i EU sitter ikke Norge ved forhandlingsbordet i disse forhandlingene. Det er høyst usikkert om Norge kan koble seg til en eventuell TTIP-avtale gjennom EØS-avtalen.

Uansett utfall kommer en avtale til å berøre norsk næringsliv, enten de får markedsadgang eller blir stengt ute eller utkonkurrert når USA og EU blir ett fellesmarked.

Forhandlingene omfattes med stor hemmelighet.

«Lytteposter»

Solberg-regjeringens holdning har hittil vært avventende til det som skjer i de lukkede rom.

Norge har utplassert mange «lytteposter» i Washington, Brussel og andre EU-hovedsteder for å holde seg oppdatert.

— TTIP står på dagsordenen i alle møter vi har med representanter, både politiske og på embetsmannsnivå, i disse landene. Jeg oppfatter at det er stor forståelse for dette. Representanter for EU-landene forstår at dette har betydning for Norge, sier Mæland.

Ny utredning

Nærings- og fiskeridepartementet har engasjert Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til å lage en ny TTIP-utredning.

Les også om investeringsavtaler:

Like etter at TTIP-forhandlingene begynte i 2013, skrev NUPI et notat på oppdrag fra Finansdepartementet om mulige virkninger for Norge av en stor avtale mellom EU og USA. Notatet var laget på grunn av de studier av virkningene av en TTIP-avtale som da eksisterte.

Den gangen konkluderte NUPI-forskerne Hege Medin og Arne Melchior at TTIP ikke vil ha store negative konsekvenser for Norge.

Landbruk og fisk

Landbruk og fiskerinæringen kan bli mest direkte berørt.

Dersom EU og USA skulle bli enige om regler for genmodifiserte matproduksjon, vil det sette Norges regler under press.

EUs forhandlingsleder Ignacio Garcia Bercero (t.v.) og hans amerikanske kollega Dan Mullaney håper å sluttføre forhandlingene i løpet av året med en avtale. Til nå har det vært holdt 12 forhandlingsrunder.
FRANCOIS LENOIR, REUTERS/NTB SCANPIX

De samfunnsøkonomiske virkningene av liberalisering på landbruksområdet avhenger av omfanget av slik liberalisering og hvilke produkter som blir omfattet, påpeker de to forskerne.

— Generelt kan det sies at økt import gir gevinster for konsumentene som følge av økt vareutvalg og lavere priser. Lavere priser vil imidlertid redusere produsentenes inntekter og dermed føre til produksjonsnedgang, skrev de to den gangen.

Utrederne

I den nye utredningen skal NUPI foreta en grundigere analyse og legge frem nye beregninger av de samfunnsøkonomiske virkningene for Norge av en TTIP-avtale.

Denne gangen skal NUPI-forskerne samarbeidet med det tyske økonomiske forskningsinstitutt Ifo ved universitetet i München, det nye Norsk institutt for bioøkonomi (NIBO) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (tidligere Landbrukshøgskolen), konsulentselskapet Menon Business Economics i Oslo og prosjektdeltagere fra Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Mye står på spill

Bondelaget frykter for matsikkerheten med en TTIP-avtale og får støtte av Forbrukerrådet.

Landbruket er mest utsatt hvis Norge slutter seg til en eventuell TTIP-avtale, ifølge en tidligere NUPI-rapport (se foregående side).

— Det er mye som står på spill, sier 1. nestleder Kristin Ianssen i Bondelaget til Aftenposten.

Hun viser til at landbruket er en stor norsk næring med en verdikjede på 140 milliarder kroner og 90.000 arbeidsplasser spredt rundt i hele landet.

— Det handler om forutsetningen for bosetning i hele landet og det Norge vi kjenner. Hvis Norge inngår en lik avtale som TTIP med USA vil vi ikke få lov til å beskytte eget marked. Da utraderes norsk matproduksjon, sier hun.

Standarder

Også hos forbrukerorganisasjonene i Europa, hvor Forbrukerrådet deltar, kimer alarmklokkene.

— Vi frykter at beskyttelse av forbrukerrettigheter i Europa kan bli en brikke i forhandlingene. Mye tyder på at de er det allerede. Derfor må vi si ifra: Dette kan vi ikke være med på, sier direktør Skedsvoll i Forbrukerrådet.

Det som forener bønder og forbrukere er å sikre standarder for trygg mat og sikker matproduksjon.

— Vi er veldig redde for at lavere standarder i matproduksjonen kan føre til ytterligere press i retning av billig mat. Kostnaden er det dyrene, miljøet og til slutt forbrukeren som betaler, sier Ianssen.

To matregimer

EU og USA har to vidt forskjellige regimer for hva som er trygg mat.

EU praktiserer føre-var-prinsippet i matproduksjon, mens USA har en såkalt risikotilnærming: Matvarene kan godkjennes så lenge det ikke er påvist at de medfører helsefare.

— Vi ser at amerikanerne har en helt annen tilnærming. De sier i langt større grad «tur og kjør», sier Skedsvoll.

— Hva det handler om er hvordan mat produseres. Får vi et økt prispress, har vi ikke en sjanse til å henge med, sier Ianssen.

Prispress

Hun viser til det norske tollvernet for landbruksvarer. Det er allerede i dag kraftig utfordret fordi prisforskjellene mellom EU og Norge er stor.

Kristin Ianssen er 1. nesteleder i Norges Bondelag.
ANETTE KARLSEN, NTB SCANPIX

— Hvis det blir enda større prispress i EU, blir forskjellene mellom Norge og EU enda større. Da kan EU utkonkurrere våre kjernevarer på landbruksområdet som melk og kjøtt.Skedsvoll er bekymret for at rettighetene som europeiske forbrukere har opparbeidet, kan bli lagt på forhandlingsbordet:

— Ja, det er den store bekymringen til forbrukerorganisasjonene. Er det slik at forbrukernes beskyttelsesrettigheter blir sett på som handelshindringer? Gjelder det også bruken av kjemikalier? Er personvernet å regne som handelshindringer?

Tekniske handelshindringer

EUs tollsystem tvinger Nortge til å bli råvareprodusent. En TTIP avtale kan forsterke dette.

Norske sjømatprodusenter frykter at tekniske handelshindringer kan bli vel så avgjørende for norsk eksport som toll.

I 2015 ble norsk sjømat belastet med 1 milliard kroner i importtoll til EU-land. Toll på laks utgjorde alene 700 millioner kroner.

Tollsatsen på laks er 2 prosent. Men på noen bearbeidede produkter, både av laks og andre sorter, er tollen helt oppe i 25 prosent.

Ikke med i EØS-avtalen

Omkring 70 prosent av all sjømat som eksporteres til EU møter en tollhindring.

Fisk er ikke en del av EØS, og Norge er dermed ikke en del av EUs indre marked for fiskeprodukter. Som et resultat av EU utvidelse med flere øst- og sentraleuropeiske land har Norge forhandlet frem tollfrie kvoter, som er ment å kompensere for tap av frihandel med de landene som er blitt EU-medlemmer.

— Generelt er tollen lavere på råvarer enn på foredlede produkter, forklarer fagsjef Kristin Alnes i Sjømat Norge til Aftenposten.

Oppdrettsfisken fra Norge blir pålagt toll før den slipper inn i EU-markedet.
TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX

Dette har bidratt til at Norge er blitt en råvare eksportør og ikke minst har EUs importregime over år vært bestemmende for hvordan norsk sjømatnæring ser ut.En rekke norske selskaper har i løpet av årene flyttet aktiviteter fra Norge og inn i EU-markedet. Dette er en følge av problemer med markedsadgang. Den største konsentrasjonen finnes på den svenske vestkysten. Her produseres ferdigvarer basert på norske råvarer.

Er 2 prosent mye?

— Men 2 prosent toll på laks er neppe avgjørende?

— Man skal ikke overdrive dette, selv om 700 millioner kroner er penger. Men toll er en viktig konkurransefaktor. og det betyr at konkurrentene våre kan selge laks 2 prosent rimeligere og tjene like mye penger, sier hun og legger til:

— Når tollen blir høyere, for eksempel 13 prosent på røykelaks betyr det at vi i praksis stenges ute fra markedet.

USA er i dag ingen stor konkurrent i dag til norsk fiskeeksport i EU, men en har over tid sett at EU gir betydelige frihandelsavtaler med viktige sjømatnasjoner som Chile, Canada og Sør-Korea. En bedre markedsadgang for amerikanske produkter vil bidra til å forsterke den trenden der EU liberaliserer handelen med sjømat.

— Det betyr at flere av konkurrentene våre vil få bedre markedsadgang enn det vi har. Dert kan også åpne for at det kommer nye produkter inn på markedet som kan konkurrere med våre, sier hun.

Veterinære regler viktigere?

I TTIP-forhandlingene er nedbyggingen av tekniske handelshindringer og harmonering av regler et betydelig tema.

Alnes sier at dette, i det amerikanske markedet, kan bli et minst like stort problem som de eventuelle tollbarrierer som finnes.

— Vi må forvente at EU og USA blir enige i lettelser på importen, også på det veterinære området. Det vil gi produsenter i EU et konkurransefortrinn i det amerikanske markedet.

Helsekost i risikogruppen

Alnes peker også på et annet forhold. Norge er store produsenter av helsekostprodukter av fisk. USA er verdens største helsekostmarked, og det vokser.

— Dersom konkurrentene fra EU-land får tollfri adgang til det amerikanske markedet, vil dette bety at produkter fra Norge vil ha svekket konkurransekraft i det amerikanske markedet, forklarer hun.

Holder døren åpen

EU-kommisjonen og USA holder døren åpen for at Norge og andre land kan slutte seg til en TTIP-avtale.

Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs indre marked. Dermed vil en TTIP-avtale påvirke Norge. Norsk Utenrikspolitisk Institutt leder en utredning som skal se på hvilke konsekvenser en slik avtale får for EØS, hvilke konsekvenser det får om Norge slutter seg til eller velger å stå utenfor.

- Vil det være mulig for land som Norge å slutte seg til en slik avtale, om det ønsker det?

TTIP-forhandlingene har utløst et sterkt engasjement i flere EU-land. Bildet er fra en stor demonstrasjon i Berlin i fjor høst som samlet flere titall tusen deltagere.
FABRIZIO BENSCH, REUTERS/NTB SCANPIX

— Kommisjonen har ennå ikke bestemt seg for om TTIP skal være en åpen avtale. Imidlertid er vi åpne for å vurdere, sammen med USA, muligheten for at land med ambisjoner på samme nivå å slutte seg til senere, svarer EU-kommisjonens talsmannstjeneste og fortsetter:

EFTA-landene og Tyrkia

— Forhandlingene pågår og det gjenstår å se om vi blir enige om en avtale. Derfor er det på dette tidspunktet vanskelig å tenke seg de eventuelle ulike tekniske løsningene for en slik tilslutning.

Land som har varslet interesse for å slutte seg til TTIP er EFTA-landene Norge, Sveits, Island, Liechtenstein og i tillegg til denne gruppen Tyrkia.

Kilder i Brussel opplyser til Aftenposten at i realiteten foreligger det tre muligheter for Norge.

1. Norge velger ikke å slutte seg til TTIP etter en samlet vurdering av plusser og minuser.

2. Norge og andre land får slutte seg til den avtalen som EU og USA har forhandlet ferdig. Det betyr at man i liten grad kan få til tilpasninger.

3. Det forhandles frihandelsavtaler mellom de enkelte europeiske land utenfor EU med USA. Dersom man i disse avtalene - for eksempel på landbruk - gri USA bedre vilkår enn dagens avtaler med EU vil EU kreve likebehandling.

Det er ikke avgjort om EFTA-landene vil forhandle sammen eller hver for seg.

Uansett sier kilder at Norge og de andre landene vil ha dårlig tid. Dersom EU og USA enes om TTIP vil Norge og de andre landene måtte være ferdig med sine handelsavtaler med USA innen Kongressen er ferdig med ratifiseringen. Handelsavtaler er omstridt i USA og det er fare for at bilarterale handelsavtaler med for eksempel land som Norge kommer som enkeltsaker til Kongressen ender opp i et politisk spill.