Ti år siden finanskrisen – her er det du bør vite
September 2008 var klimaks for finanskrisen. Den sendte verden ut i den største økonomiske nedturen siden 1930-tallet. Millioner mistet hjemmet og jobben.
Kortversjonen
I USA blir det i årene frem mot 2006 gitt store boliglån til folk med dårlig betalingsevne. Stigende boligpriser finansierer stadig nye lån i en oppadgående spiral.
Så sprekker hele markedet. Folk klarer ikke å betale renter og avdrag. Spiralen snur og går nedover. Tap i boliglån bringer store deler av den amerikanske finansnæringen til kanten av stupet. Krisen smitter over til Europa.
Starten: Noen dårlige tegn viser seg
Utover i 2007 blir tapene i amerikanske boliglån synlige. Flere mindre utlånere må stenge ned.
I august 2007 melder den franske storbanken BNP Paribas at den inntil videre ikke kan innløse andeler i tre av sine fond fordi det er umulig å verdsette dem. Årsak: Omsetningen i fondenes verdipapirer basert på amerikanske boliglån har stoppet opp i USA.
Uroen i pengemarkedene øker. Frykten for å bli smittet av dårlige amerikanske lånepapirer gjør at tilliten forsvinner i markedene utover i 2008. De kortsiktige finansieringsmulighetene for banker og andre finansbedrifter blir borte.
Ingen stoler på noen. Ingen tør låne ut penger lenger.
Britene må redde banker
Tapene i amerikanske boliglån øker utover i 2008. De er spredt over hele store deler av verden, men ingen er helt sikker på hvordan.
I Storbritannia må myndighetene redde flere banker:
- En av de største er Northern Rock, som blir overtatt av staten i februar 2008. Høsten 2007 stilte kundene seg i lange køer for å ta ut pengene sine. Finansministeren måtte garantere for innskuddene.
- Royal Bank of Scotland er en av verdens største banker. De blir delvis overtatt av myndighetene i oktober 2008.
- Dette skrev Aftenpostens økonomiredaktør to dager før Lehman gikk konkurs: Mareritt uten ende
USA må redde banker. Men med ett unntak.
Tapene på boliglån raser inn i USA. Finansieringen tørker inn for mange gjeldstyngede banker. Ingen vil stille med penger.
Finansdepartementet, sentralbanken og tilsynsmyndigheten har det svært travelt:
- På Wall Street blir investeringsbanken Bear Stearns i mars 2008 overtatt av konkurrenten JP Morgan Chase med hjelp fra sentralbanken Federal Reserve.
- De halvoffentlige boliglånsgarantistene Freddie Mac og Fannie Mae blir satt under administrasjon av myndighetene i september 2008. Styret og toppledelsen får sparken. Fannie og Freddie har i alt lånt ut eller garantert for over 5000 milliarder dollar i boliglån (nesten 30.000 milliarder kroner etter dollarkursen da).
- Forsikringsselskapet AIG har forsikret mange av bankenes råtne boliglånspapirer mot mislighold. Krisen er i ferd med å ta livet av selskapet. USAs finansdepartement og sentralbanken overtar hele AIG i september 2008. De stiller med en redningspakke på 182 milliarder dollar (ca. 1000 milliarder kroner).
- Lehman Brothers går konkurs 15. september 2008. Da starter virkelig kaoset i finansmarkedene.
- Oljefondets første sjef Knut N. Kjær fant ikke tonen da han møtte Lehman-sjef Dick Fuld: – Stemningen rundt bordet ble meget anspent.
Den brede redningsaksjonen
USA finansdepartement setter tidlig i oktober 2008 av 700 milliarder dollar (4000 milliarder kroner etter dollarkursen da) for å kjøpe opp bankenes dårlige investeringer.
Hele beløpet blir ikke brukt.
Bankene får gullkortet i Norge
I Norge stopper bankene pengetilgang fra utlandet høsten 2008. Men de trenger dollar for å holde hjulene i gang.
Norges Bank og Finansdepartementet setter inn en rekke tiltak.
Viktigst av alt er det såkalte gullkortet. Bankene leverer inn boliglånene sine i bytte mot norske statsobligasjoner fra Norges Bank. Disse kan bankene selge for å skaffe seg penger.
Finanskrisen går over i andre kriser
Utover i 2009 går finanskrisen over i en realøkonomisk krise med fall i handel, industriproduksjon og samlet produksjon. Ledigheten stiger raskt i Europa, Nord-Amerika.
Siste fase er gjeldskrisen i årene fra 2010. Den rammer særlig statsfinansene i land i Sør-Europe. Finansieringen i det vanlige markedet blir altfor dyr eller stengt.
Statssektoren Hellas, Irland og Portugal må derfor ha redningspakker fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU for å kunne betale gamle lån og finansiere det løpende underskuddet.
