Økonomi

Økonomiske forskjeller gir strenge foreldre

Den økonomiske kostnaden ved å gjøre det dårlig på skolen er mye større i Kina og USA enn i Norden. Derfor er foreldrene strengere i de to store landene.

Professor Fabrizio Zilibotti fra Yale University har skrevet bok om økonomiske årsaker til ulik barneoppdragelse. Victoria Michelle Chen (11) (fra venstre), Aurora Yang Tran (10) og Karmen Yade Diep (10) går i 5. klasse ved Majorstuen skole. I Norge får barna en avslappet oppdragelse sammenlignet med USA og Kina. Foto: Morten Uglum

  • Sigurd Bjørnestad

– Når jeg er i Kina, ser jeg at kinesiske barn er veldig travle og har mer lekser enn vi har, forteller Aurora Yang Tran (10).

Hun har kinesiske foreldre, bor i Norge og går i 5. klasse på musikklinjen på Majorstuen skole i Oslo.

Norge og Kina er to ytterpunkter når det gjelder fri og streng oppdragelse av barn. Den italienske økonomiprofessoren Fabrizio Zilibotti har skrevet bok om sammenhengene mellom landenes økonomi og typen oppdragelse foreldrene velger.

– I land med store inntektsforskjeller legger foreldrene stor vekt på «hardt arbeid» i oppdragelsen. I land med små forskjeller legger de mer vekt på uavhengighet og fantasi, sier han.

Er det stor økonomisk kostnad ved å gjøre det dårlig på skolen, så blir oppdragelsen streng. Hvis inntektsfordelingen er jevn, er kostnaden ved å feile relativt liten. Da blir oppdragelsen av barna mer avslappet.

En annen innsikt: Friere barneoppdragelse går sammen med en stor velferdsstat med gode økonomiske ordninger for dem som faller utenfor.

Aftenposten tar Zilibotti med til en støyende skolegård på Majorstuen skole. Han er professor ved Yale University i USA, men har blant mange land også bodd flere år i Sverige. I vinter har han vært ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Elevene på Majorstuen skole i Oslo er på vei inn til ny time. Professor Fabrizio Zilibotti har skrevet bok om de økonomisk motivene for foreldrenes press på barna. Foto: Morten Uglum

Hva? Tysk skole?

Opphold i Norden har gitt Zilibotti nærkontakt med nordisk barneoppdragelse, inkludert noen overraskelser.

For eksempel denne: Han var i ferd med å flytte med familien til den tysktalende delen av Sveits.

– Vi tenkte å flytte vår datter Nora til en tysk skole i Stockholm for å lette omstillingen. Våre svenske venner syntes det var en forferdelig idé. De ser på tyske foreldre og tyske skoler som brutalt autoritære, sier han til Aftenposten.

Sammen med professor Matthias Doepke ved Northwestern University i USA har Zilibotti nettopp utgitt boken Love, Money & Parenting. Undertittelen er: Hvordan økonomi forklarer oppdragelsen våre barn.

Dataspill eller lekser?

Zilibotti sammenfatter barneoppdragelsen som en avveining mellom barnets ønske om å ha det gøy her og nå og foreldrenes ønske om et godt liv i fremtiden for barnet.

Konflikten kan komme til uttrykk i valget mellom dataspill eller lekser en hvilken som helst ettermiddag. Utfallet av dette valget knytter Zilibotti opp til den økonomiske gevinsten ved å gjøre det bra på skolen.

Victoria Michelle Chen (11) i skolegården sier moren hennes er passe streng.

– Mamma er litt streng når det gjelder lekser og passer på at jeg er inne når jeg skal, sier hun.

I retning fri oppdragelse

Et land kan ha små forskjeller i inntekt. Det er flust med jobber som ikke krever mye utdannelse. Folk med slike jobber er nesten like bra ansett som leger og ingeniører, og de tjener ikke så veldig mye mindre.

Barnas fremtidige kostnad ved å velge dataspill fremfor lekser er beskjeden.

– I et land med en slik økonomi kan foreldrene tillate seg en mer avslappet oppdragelse, sier han.

Barn uten sykkelhjelm

I Nederland er barneoppdragelsen ifølge boken så avslappet at færre enn 30 prosent av barna bruker hjelm når de sykler. Barna er alene på lekeplasser, mens foreldrene skravler på en kafé i nærheten.

Zilibotti vender tilbake til sin tid i Sverige.

– Svenske klasserom er kontrollert kaos, sammenlignet i mitt hjemland Italia. Svenske barn får svært stor frihet, sier han.

I retning streng oppdragelse

I andre land kan utdannelse gi høy avkastning i form av høy inntekt og høy prestisje. Folk med lite utdannelse har lav lønn og strever med å få seg jobb. Har de ikke jobb, er det smått med støtte fra staten.

– I slike land vil foreldrene presse barna hardt for at de skal lykkes på skolen. De vil fylle opp CV-en deres en rekke aktiviteter, sier Zilibotti.

I USA og Kina er det lekser, hardt arbeid og strenge foreldre som gjelder. De såkalte «tigermammaene» styrer barna med bestemt hånd.

I USA er det viktig å ha sport og kunstneriske ferdigheter på CV-en for å komme inn på de mest prestisjefylte universitetene. Foreldrene fyller på.

Les også

Skandale ved amerikanske eliteskoler kan vokse. Rike studentforeldre siktet for bestikkelser.

Inntektsforskjellene i Kina er enda høyere enn i USA. Svært harde opptaksprøver er døren inn til prestisjen og de beste universitetene.

Tall for oppdragelse

Data for foreldrenes holdninger til oppdragelse henter de to professorene fra en global spørreundersøkelse (World Values Survey). Den blir drevet av et nettverk av forskere med base i Stockholm.

Zilibotti og Doepke gjør beregninger på kryss og tvers og kobler disse dataene til kjennetegn ved de ulike landenes økonomi.

Professor Fabrizio Zilibotti kobler økonomi og barneoppdragelse. Foto: Morten Uglum

Kanskje det er lykken som teller?

Til slutt blir spørsmålet: Hvilken oppdragelse gir de lykkeligste barna og hvilken oppdragelse gir høyest økonomisk vekst?

– En undersøkelse gjort av FNs barnefond viser at de lykkeligste barna er i land med små inntektsforskjeller og relativt fri oppdragelse. Nederland, de nordiske landene, Tyskland og Sveits topper, sier Zilibotti.

– Og hvilken oppdragelse gir den sterkeste økonomien?

– Det er vanskelig å si. I noen land blomstrer økonomien på grunn av mye «sosial kapital» i form av tillit og samarbeid. Andre land vokser på grunn av jaget for å nå toppen. USA har de beste eliteuniversitetene i verden og Kina haler innpå.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Barneoppdragelse
  3. Skole og utdanning
  4. Foreldre
  5. Arbeidsliv

Relevante artikler

  1. FAMILIE OG OPPVEKST

    Hvorfor er disiplin blant barn viktigere i USA, Tyskland og Kina? Dette sier forskningen.

  2. VERDEN

    Abby Adams (18) har jobbet knallhardt. Skoleresultatene er topp. Så blir collegeplassen kjøpt opp av de styrtrike.

  3. VERDEN

    Tre ulike koronastrategier: Norge valgte riktig, mener forskere fra USA og Kina

  4. FAMILIE OG OPPVEKST

    Bør man gi barn lommepenger – og hva skal de dekke? Ekspertene svarer.

  5. SPORT

    I denne klubben har 20–40 barn ikke råd til å betale kontingent. De får være med likevel.

  6. NORGE

    Nora (7) har bodd hos fosterforeldre siden hun var ett år. Men de får ikke adoptere henne.