Økonomi

Over 200 milliarder pensjonskroner seiler sin egen sjø

Nordmenn flest bryr seg lite om hvordan pensjonspengene deres er plassert.

Pensjonsrådgiveren Mercer vil at mer av pensjonspengene skal flytte til Børsen. Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

– Bevisstheten rundt pensjonsordningene ute i bedriftene er svært lav. Altfor mange bedrifter og ansatte lar dette skure og gå.

Per Myklestu er adm. direktør i rådgivningsselskapet Mercers norske virksomhet. Mercer er stort internasjonalt konsern som blant annet gir råd om pensjonsordninger i næringslivet.

– Resultatet av likegyldigheten er at tjenestepensjonene blir lavere enn de ellers kunne vært, sier han.

Adm. direktør Per Myklestu i Mercer sier mange får lavere pensjon fordi de plasserer for lite av pengene i aksjer.

To typer pensjon på jobben

Innskuddspensjoner er nå den desidert mest vanlige formen for tjenestepensjon i private bedrifter. I slike ordninger er arbeidsgiverens innbetaling en fast prosent av lønnen, men pensjonen er usikker. Den avhenger for en stor del av avkastningen på de innbetalte pengene.

Tidligere var såkalte ytelsesbaserte ordninger det mest vanlige i bedriftene. Her er pensjonene en viss andel av sluttlønnen. Men nå er slike ordninger enten avviklet eller lukket for nye arbeidstagere.

LES OGSÅ:

Pensjonen seiler sine egen sjø

Mercers årlige pensjonsundersøkelse er nettopp offentliggjort. Der har Mercer spurt 307 norske bedrifter med tilsammen 135.000 ansatte om pensjonsordningene de har.

Bedriftenes svar viser:

  • Nesten tre fjerdedeler av bedriftene har ingen plan for å øke de ansattes bevissthet og kunnskap om pensjonen.
  • Godt over to tredjedeler av bedriftene har ingen rutiner for å undersøke og dokumentere de ansattes valg av investeringsprofil.
  • To tredjedeler sjekker ikke om pensjonsleverandøren leverer en konkurransedyktig avkastning.
  • Halvparten av bedriftene undersøker ikke om deres pensjonsordninger er på nivå med det som er vanlig i næringslivet.

Nesten alle gjør som bedriften foreslår

Alle ansatte har muligheten til å velge hvordan de innbetalte pengene skal forvaltes. Særlig viktig er valget av aksjeandel og eventuell reduksjon av denne frem mot pensjoneringsalder.

Mercers undersøkelser viser at nesten alle ansatte velger å forbli i den investeringsprofilen bedriften foreslår.

– Dette betyr at den ansatte ikke gjør noe eget valg. Men det er den ansatte som må leve med konsekvensene av valget inn i pensjonsalderen, sier Myklestu.

40 prosent vet ikke engang om de har såkalte pensjonskapitalbevis, som er oppspart pensjon fra tidligere arbeidsgivere.


Her er fem råd fra pensjonsrådgiveren til deg og din bedrift om hvordan du kan få mer ut av pensjonssparingen:


1. Øk aksjeandelen i tjenestepensjonen

Myklestu mener arbeidstagerne bør se alle pensjonene i sammenheng.

– Det vanlige er å se på aksjeandelen i tjenestepensjonen isolert. Det blir altfor snevert. Aksjeandelen og risikoen som følger med, bør ses i forhold til samlet pensjon, sier han.

Tjenestepensjonen kommer på toppen av folketrygd for alle og avtalefestet pensjon (AFP) for mange.

– Dette er nesten helt risikofrie pensjoner, som ikke svinger med aksjemarkedet. Selv en høy aksjeandel i tjenestepensjonen innebærer en lav aksjeandel i samlet pensjon, sier han.

Fordelen ved høy aksjeandel? God sannsynlighet for ekstra avkastning over tid, men ingen garanti.


2. Ikke trapp ned aksjeandelen for raskt ned

Det er vanlig at aksjeandelen av de innbetalte pensjonspengene blir trappet ned når pensjonsalderen nærmer seg. Formålet er å redusere svingningene og få større sikkerhet i utbetalt årlig pensjon.

Myklestus kjepphest er at arbeidstagerne går ut av aksjer mens pensjonskapitalen er på sitt høyeste og dermed går glipp av et stort potensial for høyere pensjon.

Han har et regneeksempel som viser at nesten 90 prosent av avkastningen av pensjonspengene blir opptjent i alderen 52–87 år, gitt en rekke forutsetninger.

Over halvparten blir opptjent etter 67 år.

– Dette er en meget høy pris å betale for å oppnå stabilitet i eldre år. Avkastningen av aksjer er selvfølgelig aldri helt sikker, men de fleste kan og bør ta litt større risiko med høyere aksjeandel også når kapitalen er høy i høy alder, sier han.


3. Bedriftene bør presse leverandørene hardere

Pensjonspengene blir forvaltet av livselskaper. Livselskapene til Storebrand, DNB og Nordea har en markedsandel på bortimot 75 prosent.

De tre leverandørene dominerer med andre ord markedet i Norge.

– Disse pensjonsleverandørene er en del av store finanskonserner som også leverer ulike typer fond. Vår erfaring er at de vanligvis velger sine egne fond som en del av pensjonsleveransen for å tjene mest mulig, sier Myklestu.

Han mener bedriftene i større grad bør rette blikket mot andre og mer uavhengige leverandører av pensjon, selv om det er få av disse.

– Men kan det tenkes at de tre store dominerer i Norge fordi de leverer gode produkter?

– Jeg tror dominansen i stor grad skyldes at de har vært flinke til å forvalte sine historiske fordeler. Tidligere var konkurransen liten, helt til bedriftene fikk lov til å flytte sine pensjoner, sier Myklestu.


4. Plasser mer i utenlandske aksjer

Norske pensjonsleverandører har en tendens til å ha overvekt av norske aksjer i investeringsprofilene de tilbyr. Årsaken kan være at dette er aksjer i selskaper de kjenner.

– Men dette betyr at utvalget av aksjer blir lite. For mye av pensjonspengene blir plassert i Norge. Hvis bedriftene hadde vært mer bevisste på dette, ville mer av pensjonspengene bli investert i utlandet. Da ville investeringsmulighetene vært mye større og risikoen for svingninger lavere, sier Myklestu.


5. Pass på at livselskapene ikke tar seg for godt betalt

Pensjonskapitalbevis viser innbetalte penger fra tidligere jobber. Den som slutter i en bedrift med innskuddsbasert pensjon og den som starter sin pensjonstilværelse, får et slikt bevis.

Livselskapene gir tilbud om å forvalte disse kapitalbevisene for deg. Her gjelder det å vurdere prisen på forvaltningen.

Myklestu peker på to valg:

– Over 20–30 år kan høy eller lav kostnad i forvaltningen bety svært mye for den årlige pensjonen, sier Myklestu.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Pensjon
  2. Aksjer
  3. Fond
  4. Storebrand
  5. Nordea
  6. DNB
  7. Økonomi

Relevante artikler

  1. KARRIERE

    Hun blir pensjonstaper hvis hun ikke tar grep. Disse bransjene er verstinger

  2. ØKONOMI

    Jensen vil gi alle i privat sektor én pensjonskonto hele livet

  3. ØKONOMI

    Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre.

  4. ØKONOMI

    Slik reklamerer Storebrand for billige forsikringer. Skatteetaten mener det gir skatteplikt for den som kjøper.

  5. DEBATT

    Regelverket for offentlig tjenestepensjon er modent for pensjon

  6. DEBATT

    Feilinformerer om Høyres pensjonstyveri