Økonomi

Anklager Regjeringen for å skyve på veiregningen

Regjeringen lager eget veifond, utbyggingsselskap og øremerker bilavgifter. Ny bokføring gir ikke nye veier, svarer sjeføkonomen i Swedbank.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank First Securities, etterlyser regningen for Regjeringens lånefinansierte veier. Foto: OlavOlsen

  • Sigurd Bjørnestad

— Dette er som å bygge seg et hus med lånte penger og tro at det er betalt når snekkeren har fått sitt.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i meglerhuset Swedbank First Securities lurer på hvordan den blå regjeringens utbyggingsselskap for veier skal finansieres.

Fredag får han kanskje litt av svaret. Da kommer det blå forslaget til endringer i det rødgrønne statsbudsjettet for neste år. Løftene må ta noen steg i konkret retning.

Nytt veiselskap

De blå vil etablere et utbyggingsselskap for vei med rett til å låne med statsgaranti. I tillegg vil de blå opprette eget fond i statsbudsjettet som skal gi «avkastning» til veier. Deler av årsavgiften for biler skal øremerkes inn i det nye veiselskapet.

- Alle disse forslagene etterlater et inntrykk av at det er ekstra penger å hente ved å lage nye fond og selskaper, eller ved å øremerke penger på statsbudsjettet. Slik er det ikke. Ny bokføring og nye fond gir ikke nye penger. Uten nye penger blir det ikke ekstra veier. Nye penger kan bare hentes fra skattebetalerne, de som bruker vei og bane, eller fra Oljefondet, sier han.

Les også

De blå har bordet fullt av oljepenger

Stiller tre spørsmål

Andreassen vil ordne veidebatten rundt tre spørsmål:

  • Hvem skal bestemme, og hvilke prosjekter skal vi velge?
  • Hvordan skal vi gjennomføre de valgte prosjektene?
  • Hvem skal betale prosjektene, og når skal det skje?
    De to første spørsmålene mener han det bør være relativt lett å bli enige om (se undersak).

Det siste spørsmålet er det vanskeligste og det som brenner mest faglig og politisk. Et utbyggingsselskap for vei som tar opp statsgaranterte lån er det mest kontroversielle, mener Andreassen.

- Hvis utbyggingsselskapet har inntekter fra prosjektene sine, for eksempel i form av bompenger, så er dette mer å sammenligne med Avinor, Statkraft og Statnett. Dette er statlige selskaper som låner, bygger og driver med overskudd, og kan på mange måter sammenlignes med private bedrifter. Men de har ikke statsgaranti for sine lån, slik det nye veiselskapet skal få.

Les også

- Handlingsregelen er blitt sovepute og tvangstrøye

Lure seg selv

Han tror ikke veiselskapet blir som Avinor.

- Regjeringen sier at bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres. Derfor ser det ut som om utbyggingsselskapenes lån skal betales av årlige bevilgninger på statsbudsjettet, sier Andreassen.

Han mener dette langt på vei er å lure seg selv.

- Her kommer det en regning i fremtiden. Gitt at Regjeringen ikke skal bruke mer oljepenger over tid, betyr utbyggingsselskapets prosjekter en fremtidig rentebelastning for statsbudsjettet. Det vi får i dag, må vi betale med renter i fremtiden. Dette gir ikke mer vei over et gitt tidsrom, heller tvert imot, sier han.

Han konkluderer:

- Dette er et forslag som bør legges i skuffen. Det får nye veier til å fremstå som kostnadsfrie nå, men de sender bare regningen videre mange år inn i fremtiden. De fleste har vel erfart at huset ikke er nedbetalt når snekkeren har fått sitt, sier han.

Les også

Har de lovet for mye asfalt?

- Tilslører

Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI mener det sentrale er om utbyggingsselskapet vil ha egne inntekter til å dekke renteutgiftene.

- Hvis veibrukerne betaler, blir dette omtrent som Husbanken. Da er det greit. Hvis renteutgiftene skal betales på fremtidige statsbudsjetter som ennå ikke er vedtatt, vil slik opplåning tilsløre den bruken av oljepenger prosjektene utløser. Uansett er det viktig å dreie den offentlige pengebruken over mot infrastruktur og å gjennomføre prosjektene effektivt, sier hun.

Sjeføkonom i DNB Markets, Øystein Dørum, er heller ingen tilhenger av forslaget.

- Dette er nesten et nederlag for demokratiet. Det bør være mulig å sikre langsiktig finansiering av veiprosjekter innenfor det ordinære statsbudsjettet uten å opprette et veibyggingsselskap som tar opp egne lån, sier han. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ønsker ikke å si noe nærmere om hvordan veiselskapets renter skal betales. Først må departementet lage et konkret forslag som følger opp formuleringen i Regjeringens plattform.

Enige om mye

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener det er enighet om mangt i veipolitikken. Det gjelder bare at Stortinget bestemmer seg.

Andreassen starter med det første av sine tre spørsmål (se hovedsaken over): Hvem skal velge veiprosjekter?

- I hvilken grad Stortinget vil beslutte enkeltprosjekter eller delegere dette til Vegdirektoratet eller til et statlig utbyggingsselskap, bestemmer bare Stortinget selv, sier han.

Når graden av delegering er valgt, er neste steg å velge prosjekter.

- Det er lett å si seg enig i at det bør være en konsistent vurdering av alle aktuelle prosjekter, at samfunnsøkonomisk lønnsomhet bør telle mer, og at de beste prosjektene bør tas først. Selvfølgelig er det ingen som hindrer Stortinget å gjøre det slik. Alternativt kan de pålegge fagmyndighetene å gjøre det, sier han.

Også spørsmål nummer to om selve gjennomføringen mener han det er ganske greit å rydde opp i.

- Alle er i utgangspunktet enige i at det er viktig å planlegge, bygge og vedlikeholde veiene raskt og effektivt. Oppstykking av prosjekter er ikke bra, mens forpliktende finansiering for hele prosjektperioden og av fremtidig vedlikehold er bra, sier han.

Hvis et eget utbyggingsselskap eller private selskaper kan gjennomføre vedtak bedre enn dagens veimyndigheter, så vil Andreassen gjerne slippe dem til. Han synes likevel det er underlig at akkurat veier skal få sitt eget utbyggingsselskap.

- Landet lever ikke av vei alene, utdanning og helse er minst like viktig.

Fond mot sin hensikt

Forskningsfondet ble nedlagt for to år siden. Den blå regjeringen prøver på nytt med fond for vei og jernbane.

Den blå regjeringen lover å bygge opp et infrastrukturfond på 100 milliarder kroner i løpet av fem år.

Det innebærer at 100 milliarder av statens mange penger blir bokført i et fond. Så er trolig planen at fondet skal gi renteinntekter inn på statsbudsjettet.

Renteinntektene, eller «avkastningen», skal så bli brukt til samferdsel eller bredbånd. Alt dette skjer på papiret. I praksis blir trolig ingen ekstra penger bevilget til formålet og ingen penger reelt sett flyttet på.

Formålet er å lage en slags regel som skal gi mer forutsigbarhet og redusere politikernes frihet til å endre bevilgningen fra år til år.

Dette er prøvd før. I 1999 ble Forskningsfondet opprettet. Etter hvert kom kapitalen opp i 80 milliarder kroner.

I 2012 ble fondet nedlagt. Det som skulle gi forutsigbarhet, skapte heller usikkerhet og ble en tvangstrøye som strammet seg til på grunn av fallende rentenivå.

Det betydde alle milliardene ble ført tilbake mellom to poster i statens store budsjett. Virkningen var lik null:

«Samlet kontantbeholdning blir ikkje påverka av tilbakeføringa, og det blir ikkje frigjort midlar til andre formål», står det i 2012-budsjettet.

  1. Les også

    The Economist: Solbergs utfordring er å styre i overflod

  2. Les også

    Oljefondet tjente 103 millioner kroner i timen

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    <stikktittel>Overraskende stor milliardsmell for Statoil <hovedtittel>- Vi må venne oss til at de gode tidene er over

  2. ØKONOMI

    Siv Jensen har 2000 milliarder til overs i Oljefondet

  3. ØKONOMI

    Professor vil kutte mer enn 70 milliarder i Siv Jensens ramme

  4. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: Hvem leverer best på samferdsel - rødgrønne eller blå?

  5. ØKONOMI

    Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

  6. ØKONOMI

    Oljefondet ferdig med tenåringstiden