Færre enn 2 av 100 eiere tapper bedriften
Høyre sier «mange» må ta ekstra utbytte for å betale formuesskatten. En rapport til NHO forteller noe ganske annet.
Bare 2700 av 190 000 personlige eiere tappet bedriften for å betale formuesskatten i 2010. De tok utbytte høyere enn overskuddet. Resten klarte seg med årets overskudd eller penger fra andre kilder.
— Mange må ta ekstra utbytte for å betale formuesskatt.
Det sa Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner i Aftenposten i går. Høyre la da frem forslag å avskaffe formuesskatten for 99 prosent av de som betaler.
Her er Høyres skatteløsning
En rapport NHO og Rederiforbundet fikk laget i fjor prøver å tallfeste "tappingen" av bedrifter på grunn av formuesskatten.
Tapping kan defineres som utbytte høyere enn overskuddet for å betale formuesskatt. Svaret er da at drøyt 2700 eiere, eller knapt 1,5 prosent av de personlige eierne i Norge, tapper bedriften. På mer usikkert grunnlag kan andelen anslås til under 1 prosent.
Konsulentselskapet Menon Business Economics laget rapporten på grunnlag av 2010-tall. Det var første gang det ble gjort et forsøk på å tallfeste følgende påstand: "Eiere med lave overskudd må tappe selskapene sine for å betale formuesskatten".
Analysen er meget omfattende og omfatter alle ikke-børsnoterte aksjeselskaper som har plikt til å levere inn regnskapene i Brønnøysund:
Det er identifisert 190 000 eiere med utbytte og eierandeler fra 2010-regnskapene. Skattedirektoratet har gitt tall for ligningsformuen av aksjene for hver av disse, basert på selskapenes selvangivelser.
- Dette vil gå ut over investeringer i kunnskap og sykehus
Dette gir grunnlag for å beregne formuesskatten på aksjene til hver av de 190 000 personlige eiere. Deretter kan denne formuesskatten for hver eier sammenlignes med eierens andel av bedriftens årsresultat.
Analysen er gjort i flere steg for å kunne nærme seg de som må tappe bedriften.
Steg 1: Skatt større enn overskudd?
Målet i analysen er å kartlegge eiere som "tapper" selskapene sine for å betale formuesskatten på aksjene.
Analysen starter med alle de 190 000 personlige eierne:
- Først kartlegges eiere der formuesskatten på aksjene er større enn deres andel av årsresultatet i selskapet. Svar: Det var 21 000 slike eiere i 2010, eller drøyt én av ti.
- Det betyr at for 169 000 av eierne var deres andel av overskuddet i 2010 større enn formuesskatten på aksjene.
Men formuesskatt høyere enn overskudd trenger ikke uten videre bety at 21 000 eierne tapper selskapene sine. Eierne kan betale den overskytende formuesskatten med andre penger de har eller skaffer seg. For eksempel kan de bruke penger de har i banken.
Steg 2: Hvem tapper?
Neste steg i analysen ser derfor nærmere på de 21 000 som hadde formuesskatt større enn overskuddet i bedriften:
Undersøkelsen kartlegger hvor mange av disse eiere som tar høyere utbytte enn deres overskudd tilsier. Det vil si hvor mange som "tømmer" selskapet gjennom ekstra utbytte. Svaret er at drøyt 2700 eiere tok et ekstra utbytte utover det overskuddet i 2010 ga grunnlag for. Det betyr at drøyt 18 000 av de 21 000 eierne med høy formuesskatt i forhold til overskuddet skaffet penger fra andre kilder enn selskapets kasse.
Steg 3: Tapper av andre årsaker?
Men det er ikke sikkert at motivet for de 2700 som "tappet" selskapet i 2010 var å betale formuesskatten. Kanskje de trengte de ekstra pengene til noe annet, for eksempel ny hytte eller oppstart av et annet selskap. Kalde tall i Brønnøysund og Skattedirektoratet sier ikke noe om dette.
En kryssjekk er likevel mulig:
- Et siste steg i analysen er derfor å se på hvor mange eiere som "tapper" sine selskaper, selv om deres formuesskatt er lavere enn årsoverskuddet, altså "tapping" blant gruppen på 169 000 personer.
- Tallene viser at 5,3 prosent av slike eiere i 2010 "tappet" sine selskaper. Disse trenger ikke ta så høyt utbytte for å betale formuesskatten, og tar derfor "tappe"-utbytte av andre årsaker.
Hvis denne andelen er representativ for "andre årsaker" også for de 21 000 som har høy formuesskatt, betyr det at bare rundt 1600 av de 2700 "tapperne" med formuesskatt over årsresultatet gjorde dette på grunn av formuesskatten. Rundt 1100 gjorde det av andre årsaker.
Regnet av alle de 190 000 vil dermed under 1 prosent ev eierne "tappe" selskapet på grunn av formuesskatten.
Sanner: Formuesskatt tapper bedriftene
Høyre synes ikke Menon-rapporten svekker deres sak.
I går sa Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner at «mange» bedriftseiere må ta ekstra utbytte for å betale formuesskatten.
- Hvor mange er det snakk om?
- Det har jeg ikke kvantifisert. Jeg snakker ut fra det jeg hører fra små og mellomstore bedrifter og fra næringsorganisasjoner, gjennom at mange må ta ekstra utbytte for å få betalt formuesskatten, sier han.
Sanner ser ikke at tallene i Menon-rapporten svekker hans argumentasjon om at mange må ta ekstra utbytte.
- Tallene viser at 21 000 personer må betale mer i formuesskatt enn det er overskudd i bedriften. Det er i seg selv alvorlig. Men også alle de andre må bruke av sitt overskudd. Dette er penger som kunne blitt i igjen i bedriftene og trygget arbeidsplassene. Ved en nedtrapping av formuesskatten kunne mer blitt igjen til nye investeringer.
— Går veldig bra
- Er 2700 eiere med formuesskatt høyere enn overskuddet, og som tar ekstra utbytte, et høyt eller lavt tall?
- Vel, det er 2700. Jeg er mer opptatt av alle de andre. Formuesskatten fører til tapping av bedriftene i den forstand at den må betales av overskuddet. Disse pengene kunne heller blitt brukt til å styrke arbeidsplassene
- Står det dårlig til med norske bedrifter i dag?
- Det går heldigvis veldig bra, særlig i de bedriftene som er knyttet til petroleumsvirksomheten. Det skal vi glede oss over. Men det er urettferdig at norske eiere må betale formuesskatt, mens utenlandske eiere i Norge slipper, sier Sanner.
sigurd.bjornestad@aftenposten.no
