Økonomi

Bedriftene tjener på høyt utdannede

  • Jeanette Sjøberg

Siviløkonom Jan Øyvind Sæter (t.h.) startet som aksjemegler, men byttet til en karrière i bemanningsbransjen. Flere høyt utdannede finner veien hit enn før. - Det stilles helt andre krav til kompetanse nå, og vi følger etter denne trenden, sier Jobzone-sjef Espen Hem Jakobsen. Jan T. Espedal

  • Det er på tide å avblåse debatten om mastersyke, mener leder Knut Aarbakke i Akademikerne.

Bruk av masterutdannede lønner seg for norske konkurranseutsatte bedrifter, viser ny undersøkelse.

Nær dobbelt så mange tar høyere utdanning på mastergradsnivå eller tilsvarende, enn for 20 år siden.

Det har kommet norske bedrifter til gode, mener Aarbakke, og henviser til en fersk undersøkelse som viser at det er lønnsomt å ansette flere høyt utdannede.

Sett på 35 norske næringer

På oppdrag for Akademikerne har rådgivningsbyrået Menon studert produktivitetsveksten i 35 norske næringer over perioden 2008 til 2013 for å undersøke hvordan høyere utdanning påvirker produktiviteten og konkurranseevnen i norsk næringsliv.

Studien er gjort i konkurranseutsatte næringer, typisk næringer som eksporterer mye av sin produksjon til utlandet og dermed er avhengig av konkurransesituasjonen på verdensmarkedet. Og også næringer som konkurrerer med importører på hjemmemarkedet.

Studien viser en positiv sammenheng mellom bedriftenes bruk av høyt utdannede og bedriftenes vekst i produktivitet og konkurranseevne.

Noen næringer peker seg ut:

  • Offshore leverandørindustri
  • Primærnæringen – underleverandører til fiskeri— og oppdrettsnæringen spesielt.
  • Reiselivsnæringen
  • Forretningsmessig tjenesteyting – først og fremst rekrutterings- og bemanningsbyråer.
  • Dette viser at det lønner seg å ta i bruk akademisk kompetanse der det tidligere har vært uvanlig. Høyt utdannede løser problemer på en annen måte og er innovasjonspådrivere. Det er ikke noe problem med overutdanning i Norge. Når arbeidsmarkedet absorberer denne arbeidskraften, ser vi altså at det har positive produktivitetseffekter, sier Aarbrekke.

Han mener derfor mastersyken er en myte.

Les også:

Les også

Se hvem som tjener minst på å være overutdannet

Mye å gå på

Høyt utdannede utgjør en liten del av de ansatte i konkurranseutsatte næringer, kun 8 prosent, så her er det mye å gå på, mener forskningslederen bak undersøkelsen.

— Undersøkelsen viser at de som har en lav andel høyt utdannede, vil dra nytte av å ansette flere akademikere. Effekten er tydelig i næringer som har slitt med å fornye seg, som for eksempel reiselivsnæringen. De har opplevd stor vekst, og har hatt mulighet til å ansette flere høyt utdannede, sier forskningsleder Leo Grünfeld i Menon.

- Men kan ikke sammenhengen også forklares med at bedrifter i vekst tiltrekker seg flere høyt utdannede?

— Jo, det er selvforsterkende mekanismer bak utviklingen. Når det går bra for en bedrift eller næring, kan de ansatte flere akademikere, som igjen fører til vekst, og høyt utdannede tiltrekkes næringer der det går bra, sier Grünfeld.

Gjelder flere faggrupper

Studien tar ikke for seg hvilke faggrupper den positive sammenhengen i størst grad gjør seg gjeldende for. Grünfeld og Aarbakke sier det sannsynligvis dreier seg om sivilingeniører, jurister, teknologer, samfunnsvitere og høyt utdannede innen økonomi/administrasjon.

NHO har lenge tatt til orde for at det utdannes for mange med mastergrad i forhold til behovet i næringslivet.

I en undersøkelse de gjorde i fjor blant over 5000 norske bedrifter, svarte kun én av ti at de vil ha stort behov for ansatte med mastergrad om fem år.

Samtidig viser Statistisk sentralbyrå til at behovet for arbeidskraft med yrkesfaglig utdannelsevil øke markant frem til 2030.

Les også:

Les også

Om 18 år har han tettet lønnsgapet

— Utfyller hverandre

Leo Grünfeld i Menon mener de med yrkesfaglig bakgrunn vil kunne bli mer produktive med høyt utdannede kolleger. Og han mener studien er en god illustrasjon på at flere høyt utdannede ansatte er gunstig for bedrifter.

— Selv om behovet for yrkesfaglig kompetanse er stor, vil det bli bedre nytte av denne arbeidskraften hvis det samtidig satses på å ansette flere høyt utdannede. De utfyller hverandre med ulik bakgrunn, og vil dermed kunne øke innovasjonsgraden og produktiviteten, mener Grünfeld.

- Vi merker høyere krav til kompetanse

Bemanningsbyrået Jobzone får stadig flere masterutdannede i søknadsbunken.

— Før var selgererfaring, nettverk og kjennskap til bransjen ofte tilstrekkelig for å få jobb hos oss. Men når stadig flere tar høyere utdanning, og våre kunder i større grad krever høyt utdannede kandidater, er det mer naturlig at vi har ansatte på tilsvarende nivå, sier Espen Hem Jakobsen, administrerende direktør i Jobzone.

Bemanningsbransjen blir i undersøkelsen fra Menon trukket frem som en av bransjene som både har opplevd vekst og økt antall høyt utdannede ansatte siden 2008.

Jobzone har vokst fra fem til 150 ansatte siden oppstarten i 2002, og er fordelt på 40 kontorer rundt om i Norge.

Les også:

Les også

Hva skal vi med alle mastergradene?

Gjør det bedre på jobbtester

Selv om de fleste ansatte er på bachelornivå, ser Jakobsen at det er stadig flere mastergradsutdannede i søknadsbunken enn tidligere.

— Vi ser også at de gjør det bedre på testene og caseløsning i rekrutteringsprosessen. Fagkunnskap er blitt viktigere enn før. Vi skal tross alt gi råd og bistå i rekruttering av riktige folk til andre, og da må vi i større grad enn før ha kompetanse som gir tillit hos kundene, sier Jakobsen.

Han mener fordelene med høyt utdannede er at de ser problemstillinger på en annen måte som er til fordel for dem selv og kundene.

Begynte som aksjemegler

Én av dem er Jan Øyvind Sæter (35). Siviløkonomen med master i markedsføring har akkurat rykket opp fra å være rekrutteringsrådgiver til avdelingsleder for Oslo-kontoret. Etter å ha prøvd seg som aksjemegler, fant han bedre bruk for sin kompetanse i bemanningsbransjen.

— Jeg mener at jeg tar med meg veldig mye fra utdannelsen inn i jobben. Det er en stor fordel ved budsjett- og økonomiansvar, men jeg føler meg også tryggere i oppfølging og dialog med kunder som skal ansette høyt utdannede kandidater. Selv om jeg har økonomibakgrunn, inkluderer utdannelsen også mye om markedsføring og kommunikasjon, som kommer godt med i en slik jobb, sier Sæter.

  1. Les også

    Oslo-studentene kommer raskt i jobb

  2. Les også

    - De fleste elevene vurderer master

  3. Les også

    Ny rapport avviser at vi har «mastersyke» i Norge

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Bygg og anleggsbransjen om fremveksten av bemanningsbyråer: «Helt katastrofe» og ødeleggende».

  2. ØKONOMI

    – Fremtidens sykepleier skal være en krysning av ingeniør og helsearbeider

  3. KRONIKK

    Dette må vi gjøre for å digitalisere Norge | Heidi Austlid

  4. KARRIERE

    Camilla Linnestad er sikret jobb: Disse yrkene blir det behov for i fremtiden

  5. NORGE

    Her er seks grunner til at byggebransjen skriker etter lærlinger.

  6. KARRIERE

    Færre tar videreutdanning. Anne Karine (48) mener hun ikke hadde fått ny jobb uten