Økokrim starter etterforskning av DNB i forbindelse med islandsk fiskerisak

Økokrim har startet etterforskning av DNB etter avsløringer om mulig korrupsjon og hvitvasking i et islandsk fiskeriselskap der DNB har vært bankforbindelse.

Det islandske fiskerikonsernet Samherji beskyldes for korrupsjon og ulovlig samarbeid med namibiske toppledere. Flere av dem er nå pågrepet, og andre er etterlyst i hjemlandet.

Samherji skal ha brukt DNB for å sluse penger via skatteparadis, og til en afrikansk tjenestemann som eier et selskap i Dubai.

Skal ha overført 640 millioner gjennom DNB

Totalt skal Samherji ha brukt DNB til å overføre 640 millioner kroner til et skatteparadis, ifølge islandske medier. Nå starter Økokrim etterforskning av Norges største finanskonsern.

«Målet med etterforskningen er å finne ut hva som har skjedd, og om det er begått straffbare handlinger. Det er naturlig at vi samarbeider med myndighetene i andre land som arbeider med sakskomplekset. Vi er i en tidlig fase, og kommer ikke til å gi mer informasjon om etterforskningen nå», skriver fungerende Økokrim-sjef Hedvig Moe i en pressemelding.

Tidligere i november sa DNB-sjef Kjerstin Braathen til Dagens Næringsliv at saken er alvorlig, og at de ikke kan utelukke at de er blitt misbrukt.

DNB stengte Samherjis kontoer i 2018 etter en advarsel fra den amerikanske banken Bank of New York Mellon.

DNB: Har hatt god dialog med Økokrim

Da Aftenposten tar kontakt med DNBs pressevakt får vi en pressemelding tilsendt på e-post fra informasjonsdirektør Even Westerveld. Utover det ønsker ikke informasjonsdirektøren å svare på spørsmål.

«Vi har hatt god dialog med Økokrim hele veien og at de nå åpner etterforskning betyr at vi har mulighet til å dele alt vi vet i Samherji-saken med dem, inkludert fortrolige kundeopplysninger. Dette har vi vært forhindret fra hittil på grunn av taushetsplikten», skriver Westerveld.

«Som én av Samherjis bankforbindelser har DNB en viktig rolle i å bidra til at alle fakta kommer på bordet i en sak som dette», fortsetter han.

«Vi tar denne saken på alvor og er opptatt av å komme til bunns i den også for vår egen læring. Dette endrer derfor ikke noe i vårt pågående arbeid med å undersøke alle sider av saken», skriver informasjonsdirektøren.

Han legger også til:

«Vi kan ikke utelukke at våre egne undersøkelser vil identifisere forbedringspunkter i bankes arbeid. Samtidig er det viktig å minne om at det ikke er en norsk bank som er anklaget for korrupsjon eller hvitvasking, men et islandsk fiskeriselskap».

Saken ble tatt opp i departementsmøter med DNB

Både Nærings- og Finansdepartementet mener saken er alvorlig. Statssekretær Magnus Thue i Næringsdepartementet uttalte i forrige uke til NTB at arbeidet mot hvitvasking er et sentralt tema for staten, som eier 34 prosent av DNB.

– Det har vært tema på flere møter mellom departementet og DNB. DNB gir uttrykk for å ha satt inn store ressurser i arbeidet, sa Thue.

Informasjonsdirektør Westerveld i DNB sier at det ikke er unaturlig å diskutere slike temaer på disse møtene.

– Kampen mot økonomisk kriminalitet står høyt på agendaen i DNB. Arbeidet mot hvitvasking av utbytte fra kriminell aktivitet er derfor et helt naturlig tema i de faste møtene med våre eiere, sa Westerveld til NTB i forrige uke.

Etterforskning er positivt

– Det er positivt at Økokrim nå etterforsker saken. På den måten kan fakta komme på bordet og vi kan få avklart hva som har skjedd i det som kan være en stor korrupsjonssak, sier professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole i Bergen til Aftenposten.

Hun forklarer at slike saker gjerne foregår i flere steg. Først etterforskning, så eventuell siktelse som åpner opp for at Økokrim kan bruke flere verktøy for å finne bevis før en eventuell tiltale tas ut.

– Hvordan kan slike transaksjoner skje i et så stort finansselskap som DNB uten at det oppdages?

– Det er klart at en så stor finansinstitusjon som DNB skal ha systemer på plass for å oppdage slike transaksjoner. Her er det opplagt at ulovlige transaksjoner ikke ble stoppet, men etterforskningen er nødvendig for å avklare om banken burde ha gjort noe annerledes, sier Søreide.

Men hun understreker at det er kjent at Norge brukes som transittland for ulovlige transaksjoner. Kriminelle ser ut til å mene at det er smart å gå via land i Norden for å ikke vekke oppsikt.

– Det er utrolig viktig at vi kan ha tillit til bankene våre, og denne saken er viktig for å få avklart hvordan kontrollsystemene fungerer. Bankene har selv rapportert om 3000–4000 mistenkelige transaksjoner, men det hjelper lite hvis de ikke oppdager og rapporterer ulovlige transaksjoner, sier Søreide.

Likevel understreker hun at vi ikke vet hva som forklarer at DNB ikke stoppet transaksjonene.

Fører til reaksjoner

Saken etterforskes nå både i Namibia og på Island. Det mener professoren er positivt.

– Vi har hatt mange korrupsjonssaker i afrikanske land hvor de som har mottatt bestikkelser har sluppet unna etterforskning og fortsatt som før, mens kun bedrifter som har betalt bestikkelser er holdt ansvarlig i deres hjemland og/eller av USA. Her ser vi at myndighetene i Namibia håndterer saken og at to ministre har gått av selv om de tilhører et dominerende politisk parti sier hun.

At Island etterforsker er også positivt – siden de har hatt regler for slike tilfeller i 20 år uten at de er brukt.

– Dette kan bli deres første sak om bestikkelser utenlands. Det er bra at Økokrim bidrar til prosessene på Island og Namibia ved å etterforske den norske aktøren i saken, sier professor Søreide.