Nå kan du snart få kjøtt fra kuer som nesten bare har spist gress

Har du spist biff fra «grass-fed» kyr i utlandet? Nå får du snart kjøtt som knapt har spist kraftfôr også i kjøttdisken i Norge.

-Koooooma, da!

Nede i en skråning på et beite i Lier i Buskerud kommer en flokk kuer og kalver løpende mot Torill Helgerud.

-Koooooma, da. Hun lokker dem til seg - og for å få dem til å gå akkurat i den retningen hun ønsker, har hun med seg en bøtte med kraftôr som lokkemat. For disse kyrne er nemlig kraftfôr som godteri å betrakte: ikke noe de spiser til vanlig.

Ammekyr på Helgerud gård

Kuene er nettopp sluppet ut av fjøset for sommeren og skal gå utendørs og gresse til ca. 1. oktober.

– Jeg mener prinisippielt at kuene ikke har behov for kraftfôr. Hvis bonden produserer grovfôr av høyt kvalitet, så holder det, sier samboer Wiggo Andersen, som presiserer at han da snakker om kuer som fôres opp for å ende som biff, kjøttdeig, stek eller grytekjøtt - og ikke melkekyr.

Wiggo Andersen og Torill Helgerud driver med det som kalles ammekyr: Kuene produserer kun melk til egne kalver, som de ammer i 5-6 måneder. På jordet går «mor og barn» sammen, og i flokken har de selskap av en enslig okse som forsøker å innynde seg og bli far til flest mulig nye kalver.

Grillsesong er slaktetid

Siden det er grillsesong, er slaktebilen ofte innom gården på denne tiden av året. Denne dagen har den hentet to ungkuer. De kan bli historiske når de ender opp i kjøttdisken.

Inntil denne dagen har alt kjøttet fra Charolais-kuene på Helgerud gård havnet i de samme pakningene som kjøtt fra kuer som både får mye og lite kraftfôr. Men kjøttet fra de to kuene som denne dagen blir fraktet til Norturas anlegg på Rudshøgda, blir de første som ender opp i butikken før sommeren i ny Gilde-innpakning merket «kjøtt fra grasfôra kyr.»

– Ett av kravene for å inngå i vårt «grasfôra»-merke, er at kyrne skal spise minimum 90 prosent gress gjennom livsløpet. Satsingen er mulig fordi vi møysommelig har bygget opp kjøttfeproduksjon de siste årene, og fordi vi nå har et volum vi kan ta ut i handelen, forklarer konsernsjef Arne Kristian Kolberg i Nortura.

– Nå har vi 4000 dyr tilgjengelig , og vi kan øke produksjonen hvis norske forbrukere omfavner konseptet, forklarer han.

Dyrere - men bedre kjøtt?

Kjøtt fra gressforede kuer vil ifølge Nortura koste noe mer enn annet kjøtt. Hvor vellykket satsingen blir, avhenger av om forbrukerne er villig til å betale mer i forvissing om at biffen på tallerkenen kommer fra kuer som har gått fritt i fjøset om vinteren og hatt en lang beitesesong ute. Ifølge Nortura mener noen at kjøttet får bedre smak og kjøttkvalitet. I tillegg trekker de frem at forsøk har vist at kjøtt fra gressforede kyr får en bedre fettsyresammensetning - altså mer Omega 3-fettsyrer.

– Men fettsyresammensetningen utgjør ikke så stor forskjell at det er noe vi kan markedsføre kjøttet med på pakningen, innrømmer kommunikasjonssjef i Nortura, Åse Kringlebotn, som sier at de aktuelle produktene inneholder mye protein og lite fett.

Har mye beiter å ta av

På Helgerud gård liker bøndene at de får utnyttet bratte beiter og utmark (skogen) til kjøttproduksjon.

– Kuene beiter ikke der vi kan dyrke korn, sier de.

– Gressforede dyr er effektive for å øke matproduksjonen, og de demper behov for kraftimport, poengterer Wiggo Andersen.

Også Nortura-sjefen poengterer denne fordelen.

-Vi har store tilgjengelige beitearealer i Norge – både på utmark og innmark – som kan brukes i ennå større grad enn i dag, sier han.

Rundballer - kuenes matpakke

På Helgerud gård utgjør gresset ifølge Andersen ca. 99 prosent av fôret. Vanligvis utgjør kraftfôr i Norge mellom 10 og 40 prosent av kuenes diett - og proteinkilden i kraftfôret er i hovedsak importert soya. I USA kan andelen kraftfôr komme opp i 80-90 prosent før slakting.

Høyt kraftfôrforbruk har bidratt til miljø- og klimamotstand mot storfeproduksjonen.

Når amerikanerne setter merkelappen «grass-fed» på sitt kjøtt, må kjøttet også være fritt for antibiotika, vekstfremmende stoffer og ikke være genmodifisert. Dette er ifølge Nortura en selvfølge i Norge.

– Kua trenger ikke større areal selv om den bare spiser gress, opplyser Wiggo Andersen og understreker at det i allefall gjelder hans kuer, som trenger fire mål med gress for å få nok mat. Om vinteren spiser en ku i gjennomsnitt 10 rundballer med konservert gress.

– Rundballene er kuas matpakker om vinteren, poengterer Torill Helgerud, som er vant til å forklare landbruk for elever, siden gården også er besøksgård.