Økonomi

38 mannlige toppledere tjener mer enn henne

Du må langt ned på listen over de best betalte topplederne for å finne navnet til en kvinne. Av de 300 er kun 42 kvinner.

Margareth Øvrum, konserndirektør i Statoil, er best betalte kvinne blant topplederne i de 20 største selskapene på Børsen. Likevel blir hun slått av 38 menn. Foto: Håkon Mosvold Larsen

  • Frank Lynum
  • Frøydis Braathen
    Journalist

Aftenposten har samlet inn og analysert lønnstall for over 300 toppledere i 20 av Børsens største selskaper. De tjente tilsammen nesten 4,3 milliarder i perioden 2007-2012. Av disse lønnsmilliardene sto mannlige toppsjefer for 3,9 milliarder, eller nesten 92 prosent. Både konsernsjefene og konserndirektørene i de 20 selskapene er med i sammenligningen.

De 42 kvinnene tjente 376 millioner kroner, det er under 9 prosent av totalen.

Marit Hoel, daglig leder i Center for Corporate Diversity, tror hovedforklaringen er en kombinasjon av kvinners valg av utdanning og spesialisering de ti første årene av karrièren.

- Kvinnelige konsernledere er ofte i posisjoner uten linjeansvar. De jobber oftere med HR, kommunikasjon eller administrativt. Dermed har de ikke samme ansvar for selskapets resultater, som utløser bonuser og annen variabel inntekt, sier Hoel.

Det er på tide å se på hva slags spesialisering kvinner går inn i de første årene av karrièren sin.

Bare mannlige konsernsjefer

Margareth Øvrum har tjent 29 millioner kroner i løpet av de siste seks årene som toppleder i Statoil. Dermed havner hun på toppen av listen over de best betalte kvinnene. Men det er 38 menn som tjener bedre enn henne.

Margareth Øvrum var blant de best betalte kvinnene også da Aftenposten i 2007 gjorde en tilsvarende analyse av topplederlønningene i 20 av Børsens største selskaper den gang. Den gang, som nå, var det ingen kvinnelige konsernsjefer.

Også i 2007 havnet den best betalte kvinnen langt nede på listen (46. plass), og det er i det hele tatt få endringer siden den gang.

Teknologibedrifter

Hoel peker på at mange av de best betalte konsernledelsene befinner seg i tyngre teknologibedrifter, der det også er færre kvinner generelt.

- Kvinneandelen som utdanner seg innen teknologiske fag, står stille. Likevel er ikke utdanning hele forklaringen. Det er på tide å se på hva slags spesialisering kvinner går inn i de første årene av karrièren sin. Spesialiserer de seg på typiske stabsoppgaver, som HR, kommunikasjon, administrasjon og jus, er det vanskelig å få linjeansvar senere, sier Hoel.

Opptatt av utfordringer

Som nummer to på kvinnelisten havner Hilde Aasheim i Hydro. Hun var også med i 2007. Hverken Aasheim eller Øvrum hadde mulighet til å kommentere saken.

De best betalte kvinnene jobber i all hovedsak i selskaper der staten er storeier. Tre av de ti best betalte jobber i DNB, mens to jobber i henholdsvis Telenor og Hydro. Bare to av de ti jobber i helprivate selskaper.

Knut Hauge, daglig leder i rekrutteringsselskapet Prime People, mener kvinnelige toppledere generelt er mer opptatt av utfordringer og mindre av lønn enn menn er.

- Jeg har et inntrykk av at kvinner er mer moderate i lønnsforhandlingene. Jeg tror også at mange kvinner kommer til toppen ved å satse på en karrière der de allerede er, mens menn bytter arbeidsgivere oftere. Da er de ofte i en bedre forhandlingsposisjon om lønn, sier Hauge.

kvinnelederloenninger-v6YuWpE2Lw.jpg

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Konserndirektør i Equinor går av

  2. ØKONOMI

    Gir seg etter 40 år som Equinor-leder: Dette skal hun gjøre nå

  3. ØKONOMI

    Hydros toppsjef kåret til verdens 13. mektigste kvinne i næringslivet

  4. NORGE

    Svein Richard Brandtzæg slutter som konsernsjef i Hydro. Hilde Merete Aasheim tar over.

  5. ØKONOMI

    Hydro-sjefen fikk 18 millioner for jobben i fjor

  6. ØKONOMI

    Den best betalte norske topplederen går av