Økonomi

– Fremtidens sykepleier skal være en krysning av ingeniør og helsearbeider

Rektoren ved Høyskolen i Oslo og Akershus advarer mot ensom ingeniørkunnskap. Den må bosette seg hos andre faggrupper.

– En sykepleier i fremtiden vil være en blanding av sykepleier og ingeniør, sier rektor Curt Rice ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX NORGE

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

– Dette handler ikke om å satse på teknologien isolert. Det handler heller om å få teknologien inn på andre fagfelter.

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil ikke uten videre dele høyere utdanning inn i de to gruppene teknologifag og samfunnsfag. Han vil tenke mer tverrfaglig.

I Aftenposten mandag gikk NHO-sjefen Kristin Skogen Lund inn for å redusere antall mastergrader innenfor samfunnsfag og humanistiske fag. Hun vil heller ha flere studieplasser inn realfag og teknologifag.

Torsdag er dagen for NHOs årskonferanse om det grønne skiftet.

  • Her kan du lese NHOs utspill i Aftenposten:
Les også

«Det er omtrent 35 forskjellige utdannelser innen økonomi og administrasjon. Det trenger vi ikke»

Rektor Curt Rice, Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Tor Stenersen

Rice er opptatt av å ikke satse på teknologien bare for teknologiens egen skyld.

– Det store poenget for å møte samfunnets behov og raske utvikling er å koble sammen teknologi og andre fagfelt, sier han.

Rice nevner sykepleiere som et eksempel.

– Fremtidens sykepleier og lærer må utvikle måten de jobber på, og yrkesutøverne må ha stadig mer teknologisk kompetanse. Det handler mer om å få teknologi inn i alle andre utdanninger, enn å satse på teknologi isolert. En sykepleier i fremtiden vil være en blanding av sykepleier og ingeniør, sier han.

Rice tror også omstilling og utvikling av offentlig sektor vil handle mye om teknologi.

Les også

Ingeniørene overtar for legene på norske sykehus

Også studentene vil spisse

Norsk studentorganisasjon (NSO) er enig i noe av NHOs budskap. Også NSO mener for mange studiesteder har for like tilbud.

– Det er i dag for mange institusjoner som har studieprogrammer innenfor de samme fagområdene. Vi ser derfor et behov for å spisse den faglige profilen til de ulike utdanningsinstitusjonene, sier leder Marianne Andenæs.

Torsdag deltar hun på NHOs årskonferanse.

Men hun mener det er vanskelig å forutsi hvilken kompetanse Norge trenger i fremtiden.

– For bare noen år siden var budskapet fra Statistisk sentralbyrås rapporter og det politiske Norge at vi trengte flere med kompetanse innen økonomi og administrasjon. Nå viser det at behovet ikke blir så stort som ventet, sier hun.

Andenæs minner også om at den største veksten i antall studenter har kommet innenfor nettopp teknologi, realfag, helse og lærerutdanning.

– Dette er jo nettopp de fagområdene NHO vil at det skal satses på. Slik sett synes jeg NHO sprenger åpne dører, sier hun.

Leder Marianne Andenæs, Norsk studentorganisasjon. Foto: Norsk studentorganisasjon

Vil ha lik studiestøtte

Andenæs i studentorganisasjonen er sterkt uenig i NHOs forslag om en rausere studiefinansiering til studenter som velger teknologifag.

– Studenter skal ikke forskjellsbehandles på bakgrunn av sitt studievalg. I tillegg mener vi at dette vil gi feil motiver for å velge utdanning i realfag og teknologifag, sier hun.

I stedet vil studentorganisasjonen sette i gang tiltak for å øke den faglige interessen for realfag.

– Man bør ikke manipulere nye studenters faglige interesser med økonomiske gulrøtter når de må leve med dette valget resten av livet. Dette vil dessuten kunne føre til et høyere frafall fordi folk velger studiet av feil grunner, sier hun.

Leder Omar Samy Gamal, NITO-studentene.

Vil hindre frafallet først og fremst

Omar Samy Gamal leder studentene som er medlemmer i NITO–Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon.

Han mener Skogen Lund i NHO glemmer det viktigste når hun snakker om realfag og teknologifag.

– De siste tallene viser at 30 prosent av ingeniør- og teknologistudentene dropper ut. Det hjelper ikke å pøse på med flere studieplasser hvis studentene faller fra i andre enden, sier han.

Gamal mener årsaken er at ingeniør- og teknologiutdanningene er kraftig underfinansiert, mens de er landets nest dyreste utdanning.

– Man må først og fremst greie å finansiere de eksisterende studieplassene bedre, før man oppretter flere studieplasser, sier han.

Han ramser opp: bedre veiledning og oppfølging, bedre utstyr, nok plass i forelesningssalene og mer relevans i studiene.

– Dette er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens ansvar. Men NHO må hjelpe til, for eksempel ved å sikre praksis og tilgang på utstyr, sier lederen for ingeniørstudentene.

Leder Kari Sollien, Akademikerne.

Pekefinger til bedriftene

Leder Kari Sollien i arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne vil at bedriftene skal bli bedre på det hun kaller «bestillerkompetansen».

– Bedriftene vet ikke hva slags arbeidskraft de trenger. Bestillerkompetansen i norske bedrifter bør bli betydelig bedre, slik at de skjønner verdien av en ansatt med mastergrad. Undersøkelser viser at bedrifter som ansetter høyt utdannede tjener på dette i form av økt produktivitet, sier Sollien.

Hvis det skal kuttes i tilbudene innenfor høyere utdanning, vil Akademikerne la kvaliteten i de ulike studieprogrammene styre dette.

– Da må man ikke bare se på mengden av utdanninger, men på kompetansen de ulike programmene representerer. Institusjonene selv må være flinkere til å prioritere de sterke fagmiljøene og satse der de har best forutsetning for å lykkes, sier hun.

Les også

  1. Utdanning viktigere for framtidens jobbsøkere

  2. Alle har rett til utdanning i Norge … Eller? | Karoline Steen Nylander

  3. Arbeiderpartiet bør strekke ut en hånd til arbeidsledige uten høyere utdanning | Andreas C. Halse

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Høyere utdanning
  3. Kristin Skogen Lund
  4. Studiefinansiering