Norske lønnstagere hadde i 2016 lavest lønnsvekst siden krigen

Høy prisvekst gjorde at lønnstagerne fikk en kraftig nedgang i kjøpekraften i fjor. Det var ikke planlagt.

Stein Lier- Hansen (t.v.) fra arbeidsgiveren Norsk Industri og Jørn Eggum fra Fellesforbundet så fornøyd på hverandre etter lønnsoppgjøret 2016. Resultatet ble sterkt redusert kjøpekraft.
  • Sigurd Bjørnestad

Mandag la leder Ådne Cappelen frem årets første rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Dermed er lønnsoppgjøret 2017 i gang.

Sammenlignet med alle tidligere år i nyere tid fortalte rapporten en sørgelig historie for lønnstagerne:

  • Veksten i årslønnen i de store forhandlingsormrådene TBU har sett på var 2–2,5 prosent i fjor. Dette er ifølge Capplen den laveste veksten etter krigen.
  • Tall fra nasjonalregnskapet viser at årslønn regnet for alle lønnsmottagere i gjennomsnitt steg med 1,7 prosent i fjor.
  • Deretter kommer en uventet høy prisvekst på 3,6 prosent til fradrag. Med andre ord ble prisveksten mer enn dobbelt så høy som lønnsveksten.
  • Så går det an å plusse på skattelettelser som ble gitt i fjor.
  • Dermed ender lønnstagerne opp med en reallønnsnedgang etter skatt på 1,2 prosent i fjor.

Dette tallet omfatter alle lønnsmottagere.

– I fjor var lønnsveksten lavere enn prisveksten. Dermed fikk mange arbeidstagere lavere kjøpekraft enn i 2015, sier YS’ sjeføkonom og medlem av TBU, Helle Stensbak i en pressemelding.

Lavere skatt på lønn bidro til å trekke realveksten etter skatt opp med 0,6 prosentenheter.

Dyr strøm tok lønnstillegget

I tilsvarende rapport for ett år siden anslo TBU prisveksten i 2016 til «om lag 2 1/2 prosent». På dette grunnlag satte partene seg ned for å forhandle lønn i fjor vår.

De ble enige om vekst i gjennomsnittlig årslønn på rundt 2,5 prosent. Lønnstagernes kjøpekraft var i all hovedsak bevart, trodde de.

Men det ble en grov bom: Prisveksten i fjor endte på 3,6 prosent i stedet for TBU-anslaget på 2,5.

Cappelen forklarte mandag årsaken. TBU bommet kraftig på veksten i strømprisen fra 2015 til 2016.

– Vi anslo 5 prosent, mens veksten ble 22 prosent i strømprisen i fjor, sier han.

Bommen på strømmen forklarer tre fjerdedeler av bommen i den samlede prisveksten.

Årlig lønnsvekst varierer

Men «alle lønnstagerne» er en meget sammensatt gruppe.

TBU-rapporten inneholder tall for en rekke forhandlingsområder, som i stor grad faller ammen med næringer:

  • Lønnsveksten for industriarbeidere i NHO-bedriftene falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016.
  • For funksjonærene i industrien falt lønnsveksten fra 2,5 til 2,25.
  • I varehandel, finans, staten, kommunene, staten og en del statlige bedrifter var lønnsveksten nesten identisk med 2,4–2,5 prosent i fjor.

Påvirket av omstillinger

Etter oljeprisfallet i siste halvdel av 2014 har deler av næringslivet vært i kraftige omstillinger.

På pressekonferansen innprentet Cappelen en viktig forskjell i tallene. Det er viktig å skille mellom:

  • Veksten i gjennomsnittlig årslønn i næringen det er snakk om.
  • Veksten gjennomsnittlig årslønn for identiske arbeidstagere som jobbet i næringen både i 2015 og 2016.

TBU har beregnet at endringer i fordelingen av lønnstagere innad i næringer og mellom næringer trakk ned samlet lønnsvekst med 0,4 prosentenheter i fjor.

Med andre ord er 2,1 prosent et bedre anslag på gjennomsnittlig lønnsvekst for alle dem som var i samme jobben i 2015 og 2016.

Industrien endrer seg

Særlig industrien er preget av store omstillinger. Grupper med høye lønninger har mistet jobben.

Sammensetningen av de ansatte endret seg fra 2015 til 2016. Derfor kan gjennomsnittlig lønn i næringen endre seg ganske forskjellig fra det den enkelte opplever.

TBU setter tall på dette:

  • Gjennomsnittlig avtalt årslønn i industrien steg 1,7 prosent i fjor, regnet som gjennomsnitt over alle ansatte.
  • Identiske personer som jobbet industrien både i september 2015 og samme måned i fjor hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2,3 prosent.

Det går an å dukke enda lenger ned i tallene:

  • I «maskinindustri» sank sysselsettingen med 20 prosent. Disse har lønn over gjennomsnittet og alle som mistet jobben drar ned gjennomsnittlig lønn i industrien fra et år til det neste.

Samme effekt innen hotell og restaurant

Turisme er en næring som har styrket seg etter oljeprisfallet.

Innen hotell og restaurant har TBU i mange år sett at det er forskjell på gjennomsnittlig lønnsvekst for hele næringen og lønnsveksten for identiske arbeidere.

I fjor steg gjennomsnittlig årslønn i næringen med 1,5 prosent

Lønnsveksten for identiske arbeidere som var der både i 2015 og 2016 var på 3 prosent, altså dobbelt så høy.

Årsaken er at næringen har stor gjennomtrekk. Mange nytilsatte med relativt lav lønn trekker ned gjennomsnittlig lønnsvekst for næringen.