Økonomi

Festivaler er risikabelt. Men regnskapene avliver mytene.

Historier om konkurser, underskudd og fakturaer i plastposer har forfulgt konsertbransjen og norske musikkfestivaler. Virkeligheten er en annen.

Fetterne Ante Giskeødegård og Lars Berg Giskeødegård styrer et kulturkonsern som i år vil omsette for 100 millioner kroner. Denne helgen er det Jugendfest på Color Line stadion i Ålesund, en festival som alene står for over 20 millioner. - Selv om de fleste kjøper billett på forhånd, vet vi ikke før etterpå hvordan det har gått økonomisk, understreker de. Arnfinn Mauren

  • Arnfinn Mauren

De har kommet på løpende bånd gjennom sommeren. Forrige uke var det Øyafestivalen. Denne helgen er det minst fem ulike festivaler i Oslo. Og i Ålesund rigges det til Jugendfest med 35.000 besøkende over to dager. Mye skal gå veldig galt hvis ikke regnskapet der gjøres opp med pluss.

– Men vi er i en bransje med stor risiko og mange usikre faktorer, påpeker Ante Giskeødegård i selskapet Momentium, arrangøren av Jugendfest og flere andre festivaler.

Likevel er regnskapene til norske festival- og konsertarrangører knapt til å tro. Samtlige av de største arrangørene gikk med overskudd i 2016. Omsetningen for ti av de største lå totalt sett på nesten én milliard kroner – rundt 300 millioner mer enn året før. Det forventes ytterligere vekst i år (se nøkkeltallene nederst i artikkelen).

– Bransjen har gått gjennom en enorm profesjonalisering i alle ledd, forklarer Lars Berg Giskeødegård, Antes fetter og kompanjong i Momentium.

Festivalarrangørene driver i en bransje med mange usikre faktorer. I Norge er spesielt været en av dem. Første dag under Øyafestivalen i Oslo nylig bøttet det ned - og la nok en liten demper på både opplevelsen og ølsalget. MONICA STRØMDAHL

Mener bransjen har hatt et ufortjent rykte

Daglig leder Torbjørn Heitmann Velum i Norske Konsertarrangører. Norske Konsertarrangører

Konsertarrangørene flyr på en medgangsbølge. Det er bare kino av norske kulturtilbud som slår konserter, og halvparten av omsetningen i norsk musikkbransje kommer fra konserter.

– Regnskapstallene viser at bransjen har hatt et ufortjent rykte, sier daglig leder Torbjørn Heitmann Valum i interesseorganisasjonen Norske Konsertarrangører, hvor over 300 arrangører er medlem.

Også han fremhever økt profesjonalisering som en viktig årsak til pluss på bunnlinjen. Men det er også noen trender i markedet som har medvirket til oppturen.

– Det har vært en «festivalisering» av kulturen. Det er blitt den foretrukne måten å oppleve kultur på, og publikum har vært villige til å betale en god pris for opplevelsen, mener Heitmann Velum.

Skaper jobber og aktivitet landet rundt

Den norske festivalbransjen er unik, sammenlignet med mange andre land. Mens store internasjonale aktører styrer mye av festivalmarkedet på Kontinentet, er festivalene i Norge hovedsakelig et resultat av mange små initiativ – som etter hvert har vokst seg store.

Ett av disse er Momentium. I 2003 inviterte Ante Giskeødegård og fetteren Lars Berg Giskeødegård - kjent fra popgruppen The Margarets - til en vennefest med grilling og musikk ned i fjæra på Giske, utenfor Ålesund. Sommerfesten utviklet seg til tre ulike festivaler, en rekke store enkeltkonserter og et kulturkonsern som i år vil omsette for rundt 100 millioner kroner.

– Festivalene er viktig for mange lokalsamfunn, og de fyller også en funksjon som en viktig sosial arena, mener Lars Berg Giskeødegård.

De store norske festivalene omsetter for rundt én million kroner for hver tusen besøkende. Her fra festivalen Over Oslo på Grefsenkollen tidligere i sommer, hvor artister som Aurora, Sondre Lerke og Highasakite sto på plakaten. STEIN BJØRGE

Drypper på mange i lokalmiljøet

Men profesjonaliseringen har også gjort at festivalene har fått en langt større økonomisk betydning for nærmiljøet. Det er ikke lenger noen få personer som jobber livet av seg gratis for å få det til å gå rundt.

– I begynnelsen gikk vi rundt og lånte partytelt. Vi skjønte fort at vi måtte ha det som jobb. Det er umulig å arrangere store festivaler på fritiden, mener Ante Giskeødegård.

Underleverandører hyres inn, og frivilligheten betales. Momentium har 120 personer på lønningslista gjennom året. I tillegg betaler de årlig 1.2 millioner kroner til ulike lag og organisasjoner for dugnadsjobber som utføres.

I tillegg til å arrangere festivaler og konserter, har Momentium også vært med å etablere en rekke andre virksomheter med base på Giske utenfor Ålesund. Dette studioet, i et nautslignende bygg i fjøresteinene, benyttes av ulike artister 300 dager i året. - Dette er kreativ næring på sitt beste, mener kulturminister Linda Hofstad Helleland, som besøkte kulturgründerne Lars Berg Giskeødegård og Ante Giskeødegård på forsommeren. Arnfinn Mauren

Måtte nesten gi opp for fem år siden

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) er blant dem som har latt seg imponere over denne satsingen. På forsommeren besøkte hun Momentium, som med base i en nedlagt kjøkkenfabrikk har bygd opp en rekke virksomheter. Nå er det en av de største arbeidsplassene i kommunen.

– Det er kanskje litt naturstridig, men de har våget å satse på kultur og gjøre det til en næring – og lykkes, sier ministeren.

Men i likhet med mange andre konsertarrangøretr har også de to fetterne i Momentium opplevd nedturer. I 2012 var kassa tom og det burde egentlig ha vært slutt.

– Men vi fikk låne noe penger, og så var det bare å gi jernet. Nå er de pengene tilbakebetalt, forteller Ante Giskeødegård.

Karpe Diem er blant de to-tre mest ettertraktede norske artister for øyeblikket. Konsertarrangører må trolig ut med noen millioner for å få dem på plakaten. Monica Strømdahl

Veksten har én stor vinner: De største artistene

Fremveksten av nye, stabile arrangører med penger på bok har også gjort konkurransen om artistene tøffere. Det har presset artisthonorarene opp.

Arrangører snakker sjelden om hva som betales, men festivalene må nå ut med flere millioner for å sikre seg de store norske navnene. I mange tilfeller er det regelrette budrunder mellom festivalene. De som betaler mest får artisten.

– Generelt sett blir det vanskeligere og vanskeligere å få tak i de store navnene, forteller Lars Berg Giskeødegård.

Quartfestivalen i Kristiansand var lenge en av Norges mest besøkte rockefestivaler, men fetsivaleventyret endte til slutt med økonomisk magaplask. Quart-konkursene - det var til sammen tre av dem - bidro til å gi festivalbransjen et litt frynsete rykte. Nå er bildet annerledes. Bare Øyafestivalen alene har gått med rundt 10 millioner kroner i overskudd de siste tre årene. Tor Erik Schrøder, Scanpix

Spår endringer i bransjen de neste årene

Konkurransen om de store internasjonale navnene er enda tøffere. De siste årene har det derfor utviklet seg et tettere samarbeid mellom ulike festivaler og arrangører for å hevde seg i kampen om artistene.

Neste skritt kan bli endringer i eierstrukturen. Momentium har allerede gått inn på eiersiden i Stavanger-festivalen Utopia. Slike konsolideringer kan det bli flere av.

– Det vil være fornuftig, og kan gi festivalene lettere tilgang til artister, mener Ante Giskeødegård.

Men den lokale forankringen til norske festivaler er sterk. Hos interesseorganisasjonen Norske Konsertarrangører tviler de derfor på om vi får se mange slike eksempler.

– Det har ikke vært noen trend så langt. Men festivalbransjen er preget av aktører som hjelper hverandre frem, og innenfor noen områder - som booking av artister - kan det være en fordel å samarbeide, sier daglig leder Torbjørn Heitmann Velum i Norske Konsertarrangører.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Festival
  2. Kultur
  3. Linda Hofstad Helleland
  4. Musikk
  5. Trend

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Festivalsommeren er avlyst. - Trist, men samtidig en lettelsens dag.

  2. KULTUR

    De norske sommerfestivalene vil ha avklaring nå

  3. KULTUR

    Alle kulturarrangementer frem til 15. juni avlyst – fem store festivaler er nå avlyst

  4. KULTUR

    Festivalene er fortvilet over manglende avklaring fra Abid Raja

  5. KULTUR

    Regjeringen snur: Trine Skei Grande vil redde festivalene fra skatteknipe

  6. KULTUR

    Virke: Kulturnæringen kan tape 930 millioner de neste seks ukene