C40-gruppen består av byer i hele verden som vil gå foran med klimakutt. Her er byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland og guvernør i California Jerry Brown.

— Vi har vært villige til å ta risikoer, og prøve ut løsninger som andre kanskje ikke har ressurser til. For eksempel avfallshåndtering og biogassbusser. Er det vellykket, kan flere byer og kommuner ta dem i bruk, sier byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland.Mandag reiste han til Vatikanet for å diskutere klimautfordringer med paven og lederne i den såkalte C40-gruppen. Den består av 75 byer som ønsker å være ledende på klimatiltak i verden, deriblant Oslo.

— I norsk sammenheng er Oslo en stor by, og dobbelt så stor som den nest største kommunen. Sammenlignet med byene som er invitert på dette møtet, blir vi som et kvartal å regne, sier Røsland.

Han er svært fornøyd med at Oslo har greid å markere seg internasjonalt med sine klimatiltak.

- Ikke rakettforskning

Oslo har også kuttet mye i utslipp fra kommunens egen virksomhet, og det såkalte klimafotavtrykket er redusert det siste året. Da telles både direkte og indirekte utslipp av klimaskadelige gasser med.

Byrådslederen mener alle norske kommuner kan kutte i utslippene fra sin virksomhet.

— Det er ikke rakettforskning. Man må sørge for at byggene bruker mindre energi og sørge for at transporten skjer på en renere måte. Vi er en stor virksomhet, med mye interntrafikk i kommunen. Derfor har det å erstatte bensinbiler med nullutslippsbiler, for eksempel i hjemmetjenesten, hatt stor effekt. Men det finnes elbiler i distriktene òg, sier Røsland.

Likevel er Oslo langt fra best i klassen når det gjelder utslipp fra kommunal virksomhet pr. innbygger.

— Kommunene må gå foran

— Norske kommuner gjør mindre enn de kunne for å kutte sine klimagassutslipp, sier professor Sjur Kasa ved CICERO Senter for klimaforskning.

Kommunale tjenester hadde i 2013 et samlet klimafotavtrykk på 5,3 millioner tonn CO2, viser Asplan Viaks nyeste kartlegging.

Det vil si at klimautslippene forbundet med kommunenes egen aktivitet - alt fra å drifte sykehjem og rådhus til skoleskyss - fortsetter å øke. Til tross for ambisjoner om det motsatte.

— Skal man nå det mye omtalte togradersmålet, bør Norge totalt sett begynne å nærme seg 3-4 tonn CO2 per innbygger fra alt konsum, både kommunalt, statlig og privat. Da sier det seg selv at kommunal virksomhet ikke kan ligge på de nivåene mange er i dag, sier Hogne N. Larsen, seniorrådgiver i konsulentselskapet Asplan Viak, som står bak kartleggingen.

25941-2011funk.png
Misa/ Asplan Viak

Stort potensial for kutt

En detaljert oversikt viser at kommunenes utslipp varierer fra 0,57 CO2-ekvivalenter per innbygger til 4,75. Landsgjennomsnittet er 1,29 CO2-ekvivalenter per innbygger (se faktaboks).

Den største delen av klimautslippene til kommunene kommer fra strøm, vedlikehold og andre tjenester som de ofte kjøper inn fra private aktører. Det er derfor her det er mest å spare.

— Det virkelige potensialet ligger i å stille miljøkrav til kommunenes leverandører og bruke innkjøpsmakt til å påvirke disse. Vi ser en kontinuerlig økning i klimafotavtrykk. Kommunene har en viktig rolle i å snu denne trenden, sier Larsen.

Hogne Larsen, seniorrådgiver i Asplan Viak.

— Ikke alltid negativt med store utslipp

Han understreker at et høyt klimafotavtrykk av kommunal tjenesteproduksjon ikke nødvendigvis er negativt.

— Mat til skoler eller barnehager kan for eksempel øke kommunale utslipp, men senker samtidig privat forbruk. Økt satsning på kollektivtrafikk øker også kommunens utslipp, men reduserer forhåpentligvis privatbilisme, sier seniorrådgiveren.

Han påpeker også at kommuner med god økonomi ofte kan tilby flere tjenester til sine innbyggere, noe som også kan resultere i større klimautslipp. Det er med andre ord ikke bare klimapolitikk som avgjør hvem som ligger i toppen og bunnen av kommunestatistikken.

Overraskede ordførere

Fjell kommune i Hordaland hadde aller minst utslipp pr. innbygger i 2013.

— Nei så kjekt, sier ordfører Eli Årdal Berland litt overrasket. Nøyaktig hva kommunen har gjort for å gjøre det så bra på statistikken, kan hun ikke si.

— Vi tenker bevisst miljø når vi bygger nye ting. Så har vi for eksempel skiftet ut belysningen på kommunehuset vårt, sier Berland.

I tillegg har øykommunen med 24.427 innbyggere startet tiltak for å erstatte bil med sykkel på arbeidsplassene. I Bykle kommune i Aust-Agder bor 950 innbyggere. Her var utslippene pr. innbygger høyest i landet.

— Nei , det var jeg ikke klar over. Men det er en kald kommune som har høyt strømforbruk vinterstid, så det kan nok forklare en del, sier ordfører Jon Rolf Næss.

Næss forteller at de fleste kommunale bygningene er mindre enn 20 år gamle, og dermed er det lite å spare på å bytte ut disse. Skolemat og frukt er en annen ordning de har i Bykle som kan være med på å forklare det høye forbruket.

Får penger tilbake hvis utslippene ikke går ned

I Skien har de nettopp brukt 38 millioner kroner i håp om å redusere kommunens energiforbruk. Kommunen har kartlagt hvilke tiltak som gjør at de kan spare mest mulig energi, som å bytte vinduer og elektriske anlegg i skoler og barnehager.

Etter planen skal investeringen nedbetale seg selv fordi energiforbruket reduseres tilsvarende syv millioner kroner i året. Men hvis ikke det skjer, må entreprenøren ta regnigen.

— Det med garantien var helt avgjørende for at vi skulle gå inn med så mye penger i et slikt prosjekt. Mange kommuner er avhengige av litt hjelp for å komme i gang, sier Hans-Petter Heimholt, Enøk-koordinator i Skien.

Vage retningslinjer

I 2009ble det vedtatt retningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene. Det skulle bidra til reduksjon av klimagassutslipp og økt miljøvennlig energiomlegging.

Sjur Kasa, seniorforsker ved CICERO og professor ved Høgskolen i Hedmark.

De aller fleste kommunene har i dag en slik klimaplan, men ikke alle følger den. — Signalene fra staten er ikke spesielt sterke. Det er både frivillig å lage slike planer og ingen sanksjoner mot å bryte dem, sier Sjur Kasa, seniorforsker ved CICERO og professor ved Høgskolen i Hedmark.

CICERO har undersøkt kommunenes oppfølging av klimaplanene.

Den viser at mer enn halvparten av de spurte kommunene verken hadde startet med eller planlagt å revidere klimaplanene sine, selv om de statlige planretningslinjene sier at kommunale planer om klima- og energispørsmål skal vurderes regelmessig.

Ti av landets kommuner har målfestet at kommunen skal bli klimanøytral. Over halvparten har vedtatt å kutte utslippene med mer enn 15 prosent. Men tidsbruken varierte.

Undersøkelsen viste at det var mindre forskjell på de faktiske kuttene mellom svært klimaengasjerte kommuner og de som ikke hadde så store planer, enn man kanskje skulle tro.

— Det er ikke det at kommunene ikke vil. Men de har ofte mange lovpålagte oppgaver og samtidig trang økonomi. Det trengs mer gulrøtter og sterkere signaler for å få de i gang, mener Kasa.