Denne kjønnsløse GMO-laksen kan redde oppdrettsnæringen og villaksen. Men vil du spise den?
Bioteknologirådet vurderer nå om kjønnsløs laks skal tillates, og om laksen i så fall skal merkes som genmodifisert.
– Disse laksene er alle «hen». De smaker like bra som «vanlig» laks og vil ikke kunne gyte med villaks om de rømmer, sier genforsker Anna Wargelius ved Havforskningsinstituttet.
I en stor, grønn tank på Matre, nord for Bergen, svømmer de rundt, de kjønncelleløse laksene Wargelius og teamet hennes har «designet».
Forskerne mener den sterile laksen kan bidra til å løse ett av oppdrettsnæringens største problemer: Oppdrettslaks på ville veier.
I fjor rømte rundt 185.000 laks og regnbueørret fra norske oppdrettsanlegg. Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge anslår at gjenfangst etter rømming koster bransjen minst 50 millioner kroner i året.
Selv om næringen til sammenligning bruker 500 millioner kroner i året på å bekjempe lus, har Det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning beskrevet rømming som den største trusselen mot oppdrettsnæringen.
Dette fordi rømming av oppdrettslaks kan gi villaksen sykdommer og genetiske endringer som gjør den dårligere egnet til å overleve i naturen. Men uten kjønnsceller er oppdrettslaksen naturlig nok ute av stand til å blande gener med villaksen.
«Kjønnsløs» laks er friskere
– Samtidig gjør klimaendringer og varmere hav at laksen blir tidligere kjønnsmoden. Da vokser den dårligere og blir mer mottagelig for sykdommer, så den kjønnscellesløse laksen får også bedre velferd, sier Wargelius.
For tre år siden utviklet teamet hennes en metode for å «redigere» genene i lakseegg slik at laksen ikke utvikler kjønnsceller. Den sterile laksen er likevel fortsatt «hun» og «han», understreker Wargelius.
Foreløpig er metoden forskerne bruker ansett som genmodifisering og krever dermed særskilt godkjennelse under norsk lov. Men svenske myndigheter har tillatt lignende metoder til bruk på planter, uten at produktet må merkes som genmodifisert.
Forskerne er i dialog med Bioteknologirådet om muligheter for å gjøre endringer slik at loven åpner for denne typen genmodifisering.
– Det vi gjør, kan oppstå når som helst ved hjelp av naturlig mutasjon, sier Wargelius.
Minst like glad laks
Blir metoden tillatt, ser Wargelius store muligheter for å tilføre ytterligere endringer som for eksempel gjør fisken mer sykdomsresistent og øker omega 3-innholdet i fisken.
– Kan metoden også brukes til å gjøre laksen resistent mot lus?
– Ja, det tror jeg absolutt, sier Wargelius.
Uansett vil du ikke se kjønnsløse laks i fiskedisken på noen år ennå. Nylig fikk forskerne ferske midler fra Forskningsrådet for å videreutvikle prosjektet. Planen er å se på hvordan den sterile laksen fungerer som oppdrettsfisk, og hvordan metoden kan videreutvikles for å fungere i kommersiell skala.
– Har genmodifikasjonen noen negative sider for laksen?
– Nei, ikke som vi har sett. De vokser bra og er ellers normale, sier Wargelius.
– Er en kjønnsløs laks en mindre glad laks?
– Nei, ikke det vi kan se, sier hun.
Steril fisk mulig løsning
Seksjonssjef Henrik Hareide i Fiskeridirektoratet sier at rømningstallene for laks har gått nedover og stabilisert seg de senere årene, etter at bransjen har gjort en rekke tiltak for å begrense rømmingen.
Flere rømte fisk gjenfanges også i elvene, noe som reduserer de negative konsekvensene av rømming. Likevel er rømming fortsatt en stor utfordring for bransjen, sier han.
– Alle forsøk på å gjøre fisken ute av stand til å forplante seg, samtidig som man kan bruke den i kommersiell akvakultur, er spennende. Dette er en av de mulige løsningene som blir skissert, men rømming vil fortsatt være en utfordring fordi rømt fisk kan spre sykdom, sier han.
– Ingen vil ha genmodifisert laks
Direktør for miljø og helse i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, Henrik Stenwig, er usikker på det kommersielle potensialet til den kjønnsløse laksen.
– Ingen vil ha genmodifisert laks, så hvis metoden blir stemplet som genmodifisering, blir den problematisk å bruke, sier han.
Han understreker at metoden uansett vil komme i tillegg til det arbeidet som allerede gjøres for å motvirke rømming.
Han peker også på at det nå pågår flere forskningsprosjekter for å finne ut i hvilken grad rømt oppdrettslaks bidrar til vesentlige endringer i de genetiske egenskapene til villaksstammene.
– Jeg kunne tenke meg det
Vivi Trøsvik har akkurat handlet fredagsmiddagen da Aftenposten treffer henne utenfor supermarkedet på Nordstrand. I dag ble det ikke fisk, men kjøtt.
– Jeg spiser en del fisk, også laks og jeg kunne sikkert tenke meg denne laksen, sier hun.
Hun synes det er fint at det forskes på metoder som hindrer oppdrettslaks i å spre genene sine til villaksen.
– Dette blir jo en genmodifisert laks, du synes ikke det er problematisk?
– Nei. Jeg ville nok hatt større problemer med GMO dersom det gjalt gris, ku og lam, sier Trøsvik før hun drar hjem for å steke fredagsbiffen.
Bioteknologirådet i tenkeboksen
Bioteknologirådet diskuterer for tiden hvordan Norge bør stille seg til genmodifiseringsmetoden som brukes for å fremstille den kjønnsløse laksen.
– Det diskuteres i hele Europa nå hvordan regelverket skal håndtere slike saker. Per nå vil de fleste mene at slik kjønnsløs laks er en genmodifisert organisme ifølge den norske genteknologiloven. Men i Sverige har man i en litt lignende sak, som gjaldt planter, sagt at metoden ikke er å regne som genmodifisering, sier direktør i Bioteknologirådet, Ole Johan Borge.
Han understreker at genredigering hvor man ikke setter inn nytt arvestoff, skiller seg fra det man tradisjonelt har ansett som genmodifisering, der gener fra andre arter tilsettes arvestoffet.
– Denne metoden der man nøytraliserer enkeltgener uten å gå inn med nytt arvestoff, er med på å utfordre genteknologiloven fra 1993, sier Borge.
Skeptiske forbrukere
Under dagens regelverk må den sterile laksen godkjennes etter søknad før den kan settes ut i naturen. Blir laksen godkjent, vil den etter dagens regler bli merket som genmodifisert.
– Til nå har en ganske stor andel av norske forbrukere vært skeptiske til genmodifiserte produkter, så dette er også et element som vil inngå i oppdretternes vurderinger, sier han.
– Forskerne mener dette er genredigering – ikke modifisering?
– Om alle former for genredigering bør omfattes av genteknologiloven, er et tema vi diskuterer. Dette er også et politisk spørsmål. Hvis man velger å ta metoden ut av genteknologiloven, slik svenskene har gjort, kreves ikke merking, sier han.
– Laksen vi snakker om her er steril. Hva har det å si for vurderingen?
– Enhver GMO skal vurderes opp mot konsekvenser for helse, miljø, bærekraft, samfunnsnytte og etikk. En steril laks vil potensielt bidra til økt bærekraft sammenlignet med ordinær oppdrettslaks, siden rømming ikke vil ødelegge lokale laksestammer. På en annen side vil noen kunne hevde at laks som er produsert frem for å være steril, forrykker for mye ved det å være laks, sier Borge.
