Økonomi

Hils på Sasso. Hun skal utfordre Norges enerådende kyllingdronning.

Så godt som alle kyllinger vi spiser i her i landet stammer fra en type kylling, Ross. Nå blir den ikke lenger alene i hyllene.

Se nøye på denne kyllingen. Den er fra Frankrike og lovpriset av kokkene der. Nå produseres den for første gang i Norge.
  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

– Den har mer fett under skinnet, den har en annen kjøttstruktur, mye fordi den vokser langsommere enn den tradisjonelle kyllingen vi har i Norge, sa en tydelig stolt bonde Aadne Søyland under Norgesgruppens lokalmat-seminar fredag formiddag.

I dag er alle kyllingene i Norge basert på rasen Ross. Den er spesialdesignet for å vokse fort, utvikle store kyllingbryst og derfor passer den godt i norske butikker.

– Denne kyllingen har et fastere kjøtt og intramuskulært fett. Det gjør noe med smaken, sier kokk og leder i Meny-lauget Espen S. Lie.

Entusiasmen stråler fra ham når han snakker om nyvinningen, og han bruker ord som «nye høyder» og «kokkens favoritt» når han snakker om den.

Les også

Goddag, mitt navn er Ross 308

«Den gale bonden fra Re»

Selv Stange-kyllingen, som er kjent for høyere kvalitet enn den vanlige kyllingen, er en variant av Ross. Derfor er det ikke rart bonden og daglig leder i Gårdsand er stolt over å tilby en helt ny rase, Sasso.

For å få til dette, har Gårdsand investert i eget rugeri og klekkeri. De har lært opp 11 lokale produsenter som har fått mulighet til å ale opp disse kyllingene.

- Mange har kalt meg den gale bonden fra Re, sier Aadne Søyland, sjefen for Gårdsand, som en kommentar til at han satser på en helt ny kyllingrase i Norge.
Les også

Se, kyllinger i det fri!

– Mange har kalt meg den gale bonden fra Re. Det får være. Jeg tror det beste kan gjøres bedre her i verden. Hvis vi ikke tenker det, tror jeg vi bare kan legge ned. At vi skal være med på å gjøre ting bedre er noe av motivasjonen for at vi våget å ta spranget til en helt ny kyllingrase, sier Søyland, og legger til at det spesielt er kokkene som har savnet en annen type kylling enn Ross.

– Det er en utfordring vi ikke kunne la være å ta, sier han.

Les også

Kyllingene skulle få bedre plass: Det stikk motsatte skjedde

Rødmerket kylling

Sasso er i Frankrike godkjent for «Label Rouge» (lovfestet merke for landbruksvarer som skal sikre kvalitet utover sammenlignbare produkter), og har ifølge Lie i flere tiår vært regnet som en av Frankrikes beste kyllingraser.

Kokkene forteller at smaksopplevelsen er god, men at det også spiller en stor rolle hvordan kyllingen lever.

Kyllingene flyr høyt

– Dette er en ganske lett kylling, når den kommer ut kan den lett flakse tre meter opp i luften. Den har sin egen dagsrytme og fordi den er saktevoksende, må den også leve lenger for å oppnå vekten på 1,7–1,8 kg, forklarer bonden.

Les også

10 spørsmål og svar om kyllingen du spiser

Bonde Aadne Søyland serverer den nye kyllingrasen Sasso til landbruksminister Jon Georg Dale under Matstreif i Oslo fredag.

Det vanligste i Norge er en slaktevekt på 2,2 kg for en normalkylling, og den slaktes normalt etter 50 dager. Denne lever opp til 70 dager.

– Denne rasen har en naturlig tillit til folk, så når bonden kommer inn til kyllingene flokker de seg om ham. Disse bøndene er i fjøset enten det er 17. mai eller julaften, og da betyr det mye at de opplever denne nærheten med dyrene, sier Søyland.

Les mer om

  1. Næringsmiddelindustrien
  2. Meny
  3. Landbruk