Økonomi

Nå kan du snart fylle norske skoger på tanken

Venstre og Ap kappes om å sette de mest offensive kravene til innfasing av biodrivstoff. Det kan utløse milliardinvesteringer i produksjon av klimavennlig drivstoff i Norge.

Dieselen Katrin Jernberg fyller på tanken, har finske skoger som hovedingrediens. - Jeg har brukt den før, og merker ingen forskjell på bilen, sier Jernberg, som ikke var klar over den positive klimaeffekten av tankvalget hennes før stasjonssjef Lars Frantzen kom ilende til. Foto: Rolf Øhman

  • Stine Barstad
  • Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef

– Oi! Er det sant? Da vil jeg selvsagt fortsette å bruke denne, sier Katrin Jernberg (35).

Hun har nettopp fått høre av stasjonssjef Lars Frantzen at dieselen hun er i ferd med å fylle på tanken, inneholder 60 prosent biodrivstoff laget av avfall fra den finske skogsindustrien. Dieselen har 40 prosent lavere CO2-utslipp enn vanlig, fossil diesel. Og i dag er den en dessuten en hel krone billigere.

– Jeg har fylt den før, og har ikke merket noen forskjell på bilen, sier hun.

Om få år kan du trolig også fylle norske skoger på tanken. St1 Norge, som eier Shell-stasjonene her til lands, inngikk i høst intensjonsavtale med Viken Skog-selskapet Treklyngen om å bygge bioetanolfabrikk på Follum ved Hønefoss, på tomten til den nedlagte papirfabrikken til Norske Skog.

Planen er å produsere 50 millioner liter bioetanol til innblanding i bensin, basert på flis fra sagbruk og tømmer. En rekke andre selskaper står også klare til å starte produksjon av såkalt avansert biodrivstoff i Norge, gitt at det politiske rammeverket kommer på plass.

Budsjettjoker?

Her kan innblandingskravet til biodrivstoff bli en joker i budsjettforhandlingene, der Venstre og Frp står steilt mot hverandre i spørsmålet om økte avgifter på bensin og diesel.

– Økt avgift på vanlig bensin og diesel har ikke noe å si for oss. Det beste for å få til et grønt skifte, er om kravet til innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel øker. Ikke i enorme trappetrinn, men en jevn og forutsigbar økning. Da kommer teknologien og investeringene på plass, sier administrerende direktør Erland Løkken i skogselskapet Bergene Holm AS.

Selskapet står bak Biozin AS, som planlegger å bygge fem fabrikker som skal produsere biodrivstoff basert på restprodukter fra skogbruk.

Ifølge beregninger miljøorganisasjonen Zero har gjort, jobber norske selskaper med planer om å investere minst 10 milliarder kroner i slik produksjon i årene.

– Ett virkemiddel ikke nok

– Et økt omsetningskrav skaper trygghet for et minimumsmarked for biodrivstoff, og det er det som er aller viktigst for å få i gang investeringene, sier direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund.

Fagsjef Gunnar Fløystad i Zero mener Regjeringen også må øke avgiftene på fossil bensin og diesel for å få en andel biodrivstoff som monner.

– Ett virkemiddel alene er ikke nok. Vi trenger en kombinasjon. Det må også være lønnsomt for aktørene å velge fornybart hvis man skal få et marked som kan vokse ut over det nivået politikerne bestemmer, sier han.

I dag plikter alle som omsetter drivstoff til veitransport å sørge for at minst 5,5 prosent av alt drivstoff de selger, er biodrivstoff. I forslaget til statsbudsjett for 2017 la Regjeringen opp til å øke kravet til 7 prosent, og at hele økningen skal tas med såkalt «avansert biodrivstoff».

Dette er drivstoff laget av avfall, rester fra skognæringen eller cellulose, som har langt bedre klimaeffekt enn tradisjonell biodiesel, som i hovedsak er laget av oljevekster. Regjeringens mål er å få biodrivstoffandelen opp i 8,5 prosent innen 2020.

Tar tid å bygge opp

Venstre vil ha en langt mer offensiv innfasing, og foreslo i sitt alternative budsjett å sette kravet til 20 prosent innen 2020. Ap ser enda lenger frem, og vil ha 40 prosent biodrivstoff i 2030.

– Det er stor mangel på bærekraftig biodrivstoff på markedet i dag. Hvis det skal være biodrivstoff med faktisk klimaeffekt folk fyller på tanken, tar det tid å bygge opp produksjon, sier Marianne Marthinsen i Ap.

Foreløpig produseres det knapt avansert biodrivstoff i Norge, og ifølge Miljødirektoratet var 99 prosent av alt biodrivstoff omsatt i Norge i fjor importert.

– Vi har sagt det kan være realistisk å nå 15 prosent i 2020. Men mer viktig enn det faktiske prosenttallet, er at vi har trygghet om at kravet kommer til å være der også i 2025 og 2030, sier Thomas Hansen i St1 Norge.

Finnene i førersetet

St1 produserer allerede biodrivstoff fra skogs- og annet avfall på fem fabrikker i Finland og en i Sverige. Finland satte allerede i 2009 tøffe mål om innfasing av biodrivstoff, og nådde i fjor målet om 20 prosent omsetning – fem år før fristen. Kravet har ført til en høy finsk produksjon av bærekraftig biodrivstoff basert på skog. Også i Sverige har bruken av avansert biodrivstoff skutt i været det siste året.

Stasjonssjef Lars Frantzen har solgt «skogsdieselen» Rex siden i juni, da St1 begynte testing av produktet på tre av sine Shell-stasjoner i Oslo-området. Nå utgjør salget drøyt 10 prosent av diselsalget ved stasjonene, og tilbudet utvides tilbudet med to nye steder i uken. Dieselen kan brukes på alle typer dieselbiler, uavhengig av årgang.

– Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger siden vi startet salget. Mange er usikre på om dette kan brukes på deres bil. Selv var jeg litt skeptisk i begynnelsen, men har kjørt på denne siden juni og har ikke merket noen forskjell på bilen, sier han.

  • Venstre og Krf kjemper for å gjøre statsbudsjettet «grønnere». Dette blir de tøffeste kampene i det siste statsbudsjettet før valget
  • Les Aftenpostens leder om Aps klimaforslag: Ap presser Regjeringen på klima

Les mer om

  1. Kloden vår - Løsningene
  2. Teknologi
  3. Bærekraft
  4. Avfall
  5. Statsbudsjettet

Kloden vår - Løsningene

  1. VITEN

    Du blir lurt trill rundt når du kjøper billige sekker med jord til hagen. Nå jobber bransjen med en løsning.

  2. ØKONOMI

    Dieselbiler skal forbys i fire storbyer innen 2025

  3. ØKONOMI

    Skal det være en huggormfisk til middag?

  4. VITEN

    Kan hippiene ta æren for at California er blitt så klimavennlig?

  5. ØKONOMI

    Biodrivstoff-krangel: – Ingen kan garantere at vi ikke putter mat eller regnskog på tanken