Økonomi

Lærte norsk - tidoblet lønnen

Siden 2007 har 14.000 leger forlatt Romania for å jobbe i andre europeiske land. Antallet østeuropeiske leger som jobber i Norge, øker kraftig.

Istvan Gál anslår at rundt halvparten av studievennene hans nå er bosatt i utlandet. Han har ikke dårlig samvittighet for å ha forlatt hjemlandet. - Jeg jobbet i Ungarn i ti år og ga det en sjanse, sier han. Bjorn Leirvik www.leirvikfot

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Høyt utdannede leger i Øst-Europa reiser vestover i hopetall. I flere land slås det alarm.

Tall Aftenposten har fått fra en legeforening i Romania, viser at 14.000 leger har forlatt landet de siste fem årene. I dag jobber det i underkant av 40.000 leger i Romania.

Ifølge professor Vasile Astarastoae, president i foreningen Romanias legekollegium, er situasjonen prekær.

- Hele helsesystemet er rammet av mangel på doktorer, men aller verst er det i små byer og på landsbygda, sier Astarastoae.

800 dro i fjor

I Bulgaria forlater mange av de beste legene landet. I en fersk spørreundersøkelse blant nyutdannede leger fra det medisinske universitetet i Sofia svarer 80 prosent at de planlegger å dra til utlandet.

- Rundt 800 doktorer under 50 år forlot Bulgaria i 2013. Samtidig mangler nesten halvparten av lokalsykehusene leger for å kunne tilfredsstille de kravene som stilles i lovverket, sier Krassimir Metodiev, president i den internasjonale legeforeningen i Bulgaria.

Flere andre land i Øst-Europa sliter med stor utvandring av unge leger. De fleste reiser til Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Men også antallet som reiser til Skandinavia, er raskt voksende. Mange rekrutteres til sykehusene gjennom profesjonelle bemanningsbyråer.

Tilfeldigvis Norge

Ungarske Istvan Gál sier det var ganske tilfeldig at han endte opp i Norge.

- Jeg hadde ingen konkrete planer om å forlate hjemlandet. Men jeg opprettet en profil hos et bemanningsbyrå som rekrutterer til Nord-Europa. Etter kort tid ble jeg kontaktet av Rana sykehus, som trengte en spesialist på mage— og tarmsykdommer, sier han.

Gál reiste på intervju og bestemte seg etter hvert for å flytte. I løpet av et halvt år hadde han gått på norskkurs og fått autorisasjon til å jobbe i Norge.

- Jeg begynte å tenke på familie og på fremtiden. Arbeidsmengden for en nyutdannet lege i Ungarn kan ikke sammenlignes med situasjonen i Norge. Jeg hadde tre jobber da jeg kom hit.

120 nye i fjor

Tall fra både Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og Legeforeningen viser at flere og flere østeuropeiske leger gjør som Gál. I 2013 fikk 120 leger fra tidligere østblokkland som nå er med i EU, autorisasjon til å drive i Norge, mens det i 2012 var 89.

Les også

Storbritannia frykter storinnrykk og velferdsturisme. Bulgarere er fornærmet.

Til sammenligning var det bare rundt 10 leger i året som fikk autorisasjon tidlig på 2000-tallet, før mange av østblokklandene ble EU-medlemmer. Gáls ungarske årslønn på rundt 70.000 kroner økte til 750.000 da han begynte ved sykehuset i Mo i Rana. I dag er han avdelingsleder ved medisinsk avdeling, har norsk kone og to barn i Mo i Rana og ingen planer om å reise tilbake.

- Det er ingen hemmelighet at lønnsforskjellene også er viktige, men det er bare en av grunnene til at jeg dro. Ungarsk helsevesen er i dårlig forfatning. Det er vanlig at unge leger får over halvparten av lønnen svart, under bordet. Det fikk også jeg, og det er avskyelig å tenke på, sier Gál.

Halvparten dro ut

- Har du dårlig samvittighet for å ha tatt en lang og dyr utdannelse i hjemlandet ditt og så reist til Norge?

- Jeg forlot flere hundre pasienter som jeg kjente personlig, så det er noen moralske aspekter. Samtidig jobbet jeg i Ungarn i cirka ti år — jeg ga det en sjanse. Når jeg ser hva slags behandling leger får i Ungarn, har jeg ikke lenger dårlig samvittighet.

Gál sier ungarske myndigheter er nødt til å gjøre noe med situasjonen i helsevesenet. Han understreker at legene der ikke krever lønn på norsk nivå.

- Det er ikke noe behov for å tilby det samme som i Vest-Europa, for det er uansett mange ting som gjør at man helst vil bli i hjemlandet. Så det er ikke snakk om en femdobling av lønnen. Men en spesialist må for eksempel kunne betale strømregningen uten å gi opp planene om å kjøpe Nintendo til barna, sier Istvan.

Rekrutterer heller i Spania

Helse Nord har satt i gang et eget prosjekt med legerekruttering fra Spania.

- Det å unngå å rekruttere fra land med underskudd på helsepersonell og kompetanse, er et etisk valg vi har gjort, sier Knut Langeland, HR-sjef i Helse Nord.

Tidligere har Helse Nord brukt bemanningsbyråer til å ansette de utenlandske legene de trenger.

- Etter å ha snakket med samarbeidspartnere i en rekke europeiske land, ble det ganske klart for oss hvor det er galt og hvor det er riktig å rekruttere fra. Derfor vil vi ikke rekruttere fra land som har underskudd. Da bare flytter vi på problemet, sier Langeland.

100 spanioler til Nord-Norge

Helseregionen falt ned på at de vil verve leger fra Spania.

- Høyt utdannet spansk helsepersonell må jobbe på bar og sper kanskje på med to-tre andre strøjobber for å få det til å gå rundt. Spania har et overskudd på leger. Da er det en vinn-vinn-situasjon hvis de kan komme til Norge og få relevant jobb her. Så kan de heller reise hjem igjen når tidene blir bedre.

Foretaket har kartlagt behovet for helsepersonell innen de ulike fagområdene på kort, mellomlang og lang sikt.

Langeland regner med at de første spanske legene vil være i full jobb tidlig i 2015 og at helseregionen vil rekruttere rundt hundre leger og sykepleiere fra Spania de neste tre-fire årene.

- Må erkjenne at vi har fri flyt

Selskapet Paragona er en stor aktør innen rekruttering av helsepersonell i Europa. Sjefen, Martin Ratz, mener problemet med hjerneflukt fra øst til vest i Europa er overdrevet.

- Selvfølgelig kan det føre til problemer i mindre byer og utkantområder hvis mange leger reiser. Men vi kan ikke nekte en hel nasjon av doktorer å flytte til utlandet av den grunn. Faktum er at flyten av arbeidskraft mellom land i Europa er veldig lav, sier Ratz.

Han mener en fri strøm av arbeidstagere i Europa først og fremst er positivt.

- Vi må erkjenne at vi har fri flyt, og at dette er det Europa vi ønsker oss. At arbeidskraft kan flytte dit det er størst behov for den, er en god ting og kan også bidra til å utjevne skjevheter. Dessuten vil mange av de som utvandrer, etter hvert flytte hjem.

Politikernes ansvar

Ratz mener problemet ligger hos myndighetene i landene som sliter med stor utflytting.

– Jeg skjønner at det er en genuin uro rundt omkring, men kritikken rettes mot feil folk. Politikerne må se på hvorfor legene drar og organisere helsesystemene sine bedre og gjøre dem mer attraktive. Det er der man må starte, sier Ratz.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    De største innvandrergruppene i Norge er derfra. De etniske spenningene der kan true stabiliteten i Europa

  2. ØKONOMI

    Dette er den virkelig store folkestrømmen i Europa

  3. VERDEN

    Norsk kritikk omtales som «stakkarslig og hyklersk belæring». Hva er det som skjer i Ungarn?

  4. FOTBALL

    UEFA gjør endring i Nations League. Det er godt nytt for Norge.

  5. FOTBALL

    Rasismen herjer ungarsk fotball: Norske Liban ble møtt med apelyder fra tribunen

  6. ØKONOMI

    Østeuropeere flytter hjem. De neste 15 årene kan Polen få stor arbeidsinnvandring.