Økonomi

Det blir flere fattige barn og unge i Norge

Birgit Alm har selv levd som fattig mor til et barn i mange år, og skrevet en bok basert på erfaringene. Foto: Jan Tomas Espedal

Birgit Alm har erfart hvordan det er å leve på lav inntekt når alle rundt deg har mye. Andelen fattige øker i Norge, viser ny rapport.

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Som fattig forsørger tok hun med seg sønnen og flyttet fra Bjølsen ved Akerselva i Oslo til Nordstrand i håp om et bedre liv. Det ble en krevende reise.

Men den inspirerte Birgit Alm til å skrive roman om hvordan det er for romanfiguren Elinor Nor å være fattig aleneforsørger i et område bestående av velstående kjernefamilier «i villa med fjordutsikt og vestvendt veranda.»

Selv bodde Alm i flere år i det hun beskriver som en rønne der hun så og hørte musene romstere i leiligheten. Det var det hun hadde råd til på «østkantens beste vestkant», som området Nordstrand sørøst for Oslo sentrum er kjent som.

Større andel på lavinntekt

Ifølge SSB-rapporten «Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016» øker både andelen og antall som lever på vedvarende lavinntekt i Norge – en indikator på økende fattigdom.

Rapporten viser også at inntektsforskjellene øker – og er størst i Oslo. Både Birgit Alm og romanfiguren hennes har følt alt dette på kroppen.

Inkassoregninger og annerledes barnebursdager

De ytre rammene rundt hovedpersonen i boken «Endelig skal vi le» er som hennes: Mor og sønn flytter til Nordstrand.

I boken preges Elinors hverdag av langt lavere levestandard enn folk rundt henne: av inkassoregninger, måltider som består av kneippbrød med First Price-pålegg, problemer med å matche de andre barnas bursdagsselskaper – og ikke minst de andre barnas bursdagsgaver:

«Relativt sett er en gave til femti kroner betalt av en trygdemottager
like mye verdt som en til tre hundre betalt av to foreldre i full jobb, hvis man tenker sånn på det. Noe barn selvfølgelig ikke gjør,» ifølge Elinor.

Flere barn og unge med vedvarende lavinntekt

Barn som har én forsørger, har ifølge SSB mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen som barn med to forsørgere.

Og blant dem som tre år på rad har slik lavinntekt, er det nå færre eldre, og flere barn og unge enn før.

Innvandrerbarn utgjør flertallet av barna.

– Personer med lavinntekt bor noe trangere og dårligere enn andre, skriver SSB, som også påpeker at en større andel blant dem enn i befolkningen ellers sliter med boutgifter og betalingsproblemer.

Lettere å være fattig på østkanten

Ifølge Alm er det «mer konfrontasjon og mye mer nådeløst» å være fattig i et rikmansstrøk.

– På Tøyen er man én av mange, sier hun.

Selv om hun presiserer at romanfiguren Elinor ikke er henne, har de begge havnet ut i fattigdom ved å få barn uten å være i et forhold.

– Vi fikk begge barn, uten helt å skjønne hvor dumt det var når man ikke har alt «på stell», sier Alm, som på Nordstrand livnærte seg på lønn som frilanser, barnetrygd, samtidig som hun fikk studielån fordi hun tok utdannelse.

Flere lever lenge på lav inntekt

Å leve på vedvarende lavinntekt er en indikator på fattigdom. På spørsmål om det nå er blir flere fattige i Norge, svarer seniorrådgiver Jon Epland i SSBs seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk følgende:

– Vi bruker ikke det ordet i vår statistikk, så det kan jeg strengt tatt ikke si. Vi viser andelen med lav inntekt i forhold til gjennomsnittsbefolkningen: medianinntekten, og andelen med slik lavinntekt over en periode. Med de forbeholdene, kan jeg si at vi nå ser en økning de siste årene, sier han.

SSB-forsker: En klar og jevn økning

Epland opplyser at andelen som har hatt slik lavinntekt i tre sammenhengende år, har økt til 9 prosent i perioden 2012–2014. Da er studenter utelatt.

I treårsperioden frem mot 2011 var det 7,7 prosent, og andelen har økt de tre påfølgende periodene.

– Det er en klar og jevn økning, sier han og påpeker at det blir flere på vedvarende lavinntekt både når man regner med dem som har mindre enn 60 eller 50 prosent av medianinntekten å leve av.

  • Med 60 prosent av medianinntekten, har alle med inntekt etter skatt på 204.000 kroner eller lavere i tre år, såkalt lavinntekt i 2012–2014. Det hadde bortimot 427.000 nordmenn: Nesten 24.000 flere enn forrige treårsperiode.
  • Med 50 prosent av medianinntekten, har alle med inntekt etter skatt på 170.000 kroner lavinntekt. Det hadde bortimot 190.000 nordmenn: snaut 12.000 flere enn forrige periode.

All inntekt, f.eks. også barnetrygd, er tatt med.

– Arbeidsgivere ser etter trygghet, ikke en med «avvik»

– Jeg var en «dropout», sier Birgit Alm om seg selv.

Problemer i ungdomsperioden ført til at hun sluttet på alle utdannelser hun begynte på.

– Det er vanskelig å hente seg inn igjen når man har skjenet ut, sier hun og forteller om senere problemer med å få jobb – selv om hun senere fullførte seks års universitetsstudier i litteraturvitenskap.

– Jeg har selv sendt 2–300 jobbsøknader. Jeg har gitt opp det. Arbeidsgivere ser etter trygghet når de ansetter, ikke etter en med «avvik» – og det er ikke meg. Det er litt av grunnen til at jeg skrev en roman – for å gjøre min erfaring til noe større, sier Alm som nå jobber for seg selv som korrekturleser for ulike forlag.

Seks av ti lavinntektshusholdninger har ingen helårs yrkesaktivitet.

Størst forskjeller i Oslo

En skattereform som etter 2006 har gjort det mindre lønnsomt å ta ut aksjeutbytte, førte til at gapet mellom den femtedelen av befolkningen som tjente mest og den femtedelen som tjente minst, sank.

– Men etter finanskrisen i 2009 økte ulikheten hvert år frem til 2014, skriver SSB.

Oslo skiller seg ut. Der tjener den femtedelen av befolkningen med høyest inntekt drøyt fem ganger mer enn den femtedelen med lavest inntekt.

I resten av landet tjener de med høyest inntekt bare tre og en halv gang så mye som dem som tjener minst.

Mangle «single» husholdninger i Oslo er en del av forklaringen.

Skamfullt å ha lite på Nordstrand

Nå bor Birgit Alm igjen på østkanten. Når hun ser den lange køen utenfor Nav-kontoret på Tøyen, like ved kontoret sitt, tenker hun at hun tross alt er heldig.

Men innerst inne er hun fortsatt forbannet på seg selv fordi hun, som er ressurssterk, endte opp som fattig.

– Elinor skammet seg, sier hun om romanfiguren sin, og legger til at «det er lett å føle skam, isolasjon og utilstrekkelighet som fattig blant velstående.»

Les også

Skattelistene for 2015: Sjekk hvem som tjente mest i din kommune

Les mer om

  1. Statistisk sentralbyrå
  2. Velferd
  3. Fattigdom
  4. Trygd
  5. Politikk
  6. Lønn
  7. Økonomi