Før oljekrisen bygget de offshoreskip. Nå bygger norske verft luksus.
Før bygget norske verft nesten bare arbeidshester for offshorenæringen. De neste årene blir det mer og mer luksus.
I ti år bygde Ulstein Verft i Møre og Romsdal offshorefartøyer nærmest på samlebånd. Det samme gjorde de fleste naboverftene.
For to år siden sa det stopp. Med over 100 offshorefartøyer i opplag, er det ingen som bygger slike skip lenger. Verftene måtte finne andre markeder. Svaret ble blant annet luksusfartøyer.
– Før vi begynte å dukke ned i dette markedet, trodde vi nok ikke at det skulle være så mange muligheter der, sier direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft.
Blant mulighetene er små cruiseskip som drar til steder de store ikke kan gå, som polare strøk. Nå er norske verft i gang med bygging av minst ni slike skip. Og det kan bli flere. I tillegg har verftene sikret seg kontrakter på superyachter og forskningsskip.
– Jeg er imponert over hvordan mange av verftene har klart å tilpasse seg. De har vunnet kontrakter i markedet som de tidligere ikke var inne i, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
Nytt cruisemarked
Cruiseskipene som nå bygges, er rundt 120–130 meter lange og har plass til 200–300 passasjerer. På fagspråket beskrives de som såkalte «explorer»-skip – for de mer utforskende og eventyrlystne cruisepassasjerene.
Det har vært en økning i etterspørselen av slike cruiseferier de siste årene. Dette har ført til at flere rederier har økt, eller er i ferd med å øke, kapasiteten. Ett av disse rederiene, Hapag-Lloyd Cruises i Hamburg, har to skip i ordre hos verftsgruppen Vard.
– Vi er allerede inne i dette segmentet med to skip, og vi opplever vekst innfor dette femstjernersmarkedet. Nybyggene vil bidra til å styrke vår posisjon, uttalte rederiets toppsjef Karl J. Pojer da kontrakten ble undertegnet i fjor.
De største verftene jakter i flokk
Også norske rederier satser i dette markedet. Hurtigruten har inngått ordre om bygging av to skip som i utgangspunktet skal settes inn i cruisefart i polare strøk. Det kan bli to til.
– Vi jobber hardt inn mot dette markedet, og vi tror det skal være mulig å få flere slike kontrakter, sier konsernsjef Ståle Rasmussen hos Kleven, som skal bygge de nye skipene for Hurtigruten.
Verftsdirektøren legger ikke skjul på at cruisemarkedet har vært viktig for verftene etter at oljekrisen førte til bråstopp i nye offshorefartøyer. De norske verftene konkurrerer imidlertid om mange av de samme oppdragene.
– Men det er ikke noe spesielt ved det. Det blir som når Aftenposten, VG og Dagbladet konkurrerer om samme sak, påpeker Rasmussen.
Én tydelig forskjell mot offshore
De norske verftene opplever ikke at cruiserederiene er skeptiske til å gi kontrakter til verft som har begrenset erfaring med slike skip. Tvert imot, ifølge direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft.
– Disse «explorer»-skipene har mye til felles med offshorefartøyene. At vi har vært sterkt involvert i offshore, har gitt oss troverdighet i dette markedet, sier han.
Men det er likevel forskjeller. Den mest synlige er trolig denne: Mens offshorerederiene har fokus på kraner og annet utstyr, er cruiserederiene langt mer opptatt av skipets interiør.
– Cruiserederiene legger mer vekt på innredningen og fasiliteter. Dermed har vi flyttet fokus fra kraner til lugarer og restauranter, forteller Sætre.
Tror ikke verftene er over kneika ennå
Omstillingen har ikke vært smertefri. Flere hundre ansatte har vært permittert eller blitt oppsagt de siste par årene. Situasjonen har også tæret på egenkapitalen til de største verftene.
– Men vi har lykkes med strategien vår, og cruisekontraktene vil gi mye arbeid til verftene våre i Romania og Norge, mener kommunikasjonssjef Hege Akselvoll i Vard.
Professor Ola H. Grytten ved NHH er ikke overbevist om at alle verftene vil komme i mål ved egen hjelp. Han vil ikke bli overrasket om noen av verftene får nye og flere eiere med på laget.
– Enkelte verft har likviditetsproblemer etter omstillingen, og jeg ser ikke bort fra at noen av dem må ha hjelp og får et utvidet eierskap.
