Økonomi

Før oljekrisen bygget de offshoreskip. Nå bygger norske verft luksus.

Før bygget norske verft nesten bare arbeidshester for offshorenæringen. De neste årene blir det mer og mer luksus.

  • Arnfinn Mauren

Verftsgruppen Vard, med hovedkontor i Ålesund, skal bygge to skip som dette for det tyske cruiserederiet Hapag-Lloyd Cruises. De 138 meter lange skipene skal leveres våren og høsten 2019. Foto: Vard Design

Ulstein Verft i Ulsteinvik har inngått intensjonsavtale om å levere ett eller flere cruiseskip av denne typen til en ikke-navngitt kunde. Fartøyet blir 120 meter langt og får det karakteristiske skrogdesignet X-Bow. Foto: Ulstein Design & Solutions AS

Det franske cruiserederiet Ponant har inngått avtale om bygging av fire slike skip med verftsgruppen Vard. Skipene er 128 meter lange og har plass til 180 passasjerer. Det første skal leveres neste år. Foto: Vard Design

Ulstein Design & Solutions AS skal levere design- og utstyrspakke til dette cruisefartøyet. Skipet skal bygges på verftet til China Merchants Heavy Industry for rederiet SunStone. Det skal leveres i 2019, men kontrakten inkluderer opsjon på ytterligere ni skip. Foto: Ulstein Design & Solutions AS

I ti år bygde Ulstein Verft i Møre og Romsdal offshorefartøyer nærmest på samlebånd. Det samme gjorde de fleste naboverftene.

For to år siden sa det stopp. Med over 100 offshorefartøyer i opplag, er det ingen som bygger slike skip lenger. Verftene måtte finne andre markeder. Svaret ble blant annet luksusfartøyer.

– Før vi begynte å dukke ned i dette markedet, trodde vi nok ikke at det skulle være så mange muligheter der, sier direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft.

Blant mulighetene er små cruiseskip som drar til steder de store ikke kan gå, som polare strøk. Nå er norske verft i gang med bygging av minst ni slike skip. Og det kan bli flere. I tillegg har verftene sikret seg kontrakter på superyachter og forskningsskip.

– Jeg er imponert over hvordan mange av verftene har klart å tilpasse seg. De har vunnet kontrakter i markedet som de tidligere ikke var inne i, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.

Nytt cruisemarked

Cruiseskipene som nå bygges, er rundt 120–130 meter lange og har plass til 200–300 passasjerer. På fagspråket beskrives de som såkalte «explorer»-skip – for de mer utforskende og eventyrlystne cruisepassasjerene.

Det har vært en økning i etterspørselen av slike cruiseferier de siste årene. Dette har ført til at flere rederier har økt, eller er i ferd med å øke, kapasiteten. Ett av disse rederiene, Hapag-Lloyd Cruises i Hamburg, har to skip i ordre hos verftsgruppen Vard.

– Vi er allerede inne i dette segmentet med to skip, og vi opplever vekst innfor dette femstjernersmarkedet. Nybyggene vil bidra til å styrke vår posisjon, uttalte rederiets toppsjef Karl J. Pojer da kontrakten ble undertegnet i fjor.

I februar i år startet Kleven byggingen av to nye skip for Hurtigruten. De nye skipene er spesialdesignet for polare farvann, men vil også kunne inngå i flåten som seiler langs norskekysten. Det første skipet skal leveres neste sommer. Foto: Rolls-Royce / NTB scanpix

De største verftene jakter i flokk

Også norske rederier satser i dette markedet. Hurtigruten har inngått ordre om bygging av to skip som i utgangspunktet skal settes inn i cruisefart i polare strøk. Det kan bli to til.

– Vi jobber hardt inn mot dette markedet, og vi tror det skal være mulig å få flere slike kontrakter, sier konsernsjef Ståle Rasmussen hos Kleven, som skal bygge de nye skipene for Hurtigruten.

Verftsdirektøren legger ikke skjul på at cruisemarkedet har vært viktig for verftene etter at oljekrisen førte til bråstopp i nye offshorefartøyer. De norske verftene konkurrerer imidlertid om mange av de samme oppdragene.

– Men det er ikke noe spesielt ved det. Det blir som når Aftenposten, VG og Dagbladet konkurrerer om samme sak, påpeker Rasmussen.

Ulstein Verft skal bygge denne hybridfergen for Color Line. Batteriene om bord på «Color Hybrid» skal lades opp via en strømkabel fra eget landstrømanlegg eller fra skipets generatorer. Skipet skal leveres våren 2019 og settes inn i ruten mellom Sandefjord og Strømstad. Foto: Ulstein Design & Solutions AS

Én tydelig forskjell mot offshore

De norske verftene opplever ikke at cruiserederiene er skeptiske til å gi kontrakter til verft som har begrenset erfaring med slike skip. Tvert imot, ifølge direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft.

– Disse «explorer»-skipene har mye til felles med offshorefartøyene. At vi har vært sterkt involvert i offshore, har gitt oss troverdighet i dette markedet, sier han.

Men det er likevel forskjeller. Den mest synlige er trolig denne: Mens offshorerederiene har fokus på kraner og annet utstyr, er cruiserederiene langt mer opptatt av skipets interiør.

– Cruiserederiene legger mer vekt på innredningen og fasiliteter. Dermed har vi flyttet fokus fra kraner til lugarer og restauranter, forteller Sætre.

Vard har inngått en kontrakt på design og bygging av dette forsknings- og ekspedisjonsskipet. Et selskap eid av Kjell Inge Røkke og hans familie betaler for byggingen og driften av skipet. Yachtdesigneren Espen Øino, med base i Monaco, har også vært involvert i prosjektet. Foto: Vard Design

Tror ikke verftene er over kneika ennå

Omstillingen har ikke vært smertefri. Flere hundre ansatte har vært permittert eller blitt oppsagt de siste par årene. Situasjonen har også tæret på egenkapitalen til de største verftene.

– Men vi har lykkes med strategien vår, og cruisekontraktene vil gi mye arbeid til verftene våre i Romania og Norge, mener kommunikasjonssjef Hege Akselvoll i Vard.

Professor Ola H. Grytten ved NHH er ikke overbevist om at alle verftene vil komme i mål ved egen hjelp. Han vil ikke bli overrasket om noen av verftene får nye og flere eiere med på laget.

– Enkelte verft har likviditetsproblemer etter omstillingen, og jeg ser ikke bort fra at noen av dem må ha hjelp og får et utvidet eierskap.

Les mer om

  1. Ulstein
  2. Vard
  3. Cruiseskip
  4. Design
  5. Kleven
  6. Hurtigruten
  7. Rederier

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Dette cruiseskipet skal kunne dra til Nordpolen. Oppstår det et uhell, vil det være overlatt til seg selv i flere døgn.

  2. ØKONOMI

    Han designer Kjell Inge Røkkes nye forskningsyacht: - Et meningsfullt oppdrag

  3. ØKONOMI

    «Bølgeskvulpet vil være den eneste støyen fra dette skipet»

  4. NORGE

    Det nye hurtigruteskipet kommer neste år: – Det blir som et romskip

  5. ØKONOMI

    300 innflydde motor-journalister sto for tidenes hotellrekord i Norge

  6. ØKONOMI

    Tjener 33 kroner timen på norsk båt