Gjenvinningen går opp i spinningen

Vi sorterer i kjøkkenbenken og gjenvinner plasten. Det må vi gjøre i flere hundre år før vi har spart inn like mye olje som går med til å fly oss tur-retur Oslo-San Francisco.

På et relativt lite kjøkken på Rodeløkka i Oslo har familien Baruzzo fått plass til et sirlig system for resirkulering i hverdagen.

— Det er vi som skal arve jorden. Fortsetter de voksne som nå, blir det ikke noen god jord å leve på når vi blir store, sier Sara Baruzzo (12).

Hun er allerede en dreven Miljøagent i nærmiljøet og på skolen, håpefull og likevel litt oppgitt over de voksne.

Gjenvinning er blitt en del av barneoppdragelsen: Vi sparer råstoffene stein og sand ved å resirkulere glass, vi sparer skogen ved å resirkulere papir,

og ved å gjenvinne plast sparer vi olje. Med offentlige pålegg og reguleringer er det vi før kalte søppel, blitt en attraktiv handelsvare.

Men er det verdt det?

— Å sortere avfallet under kjøkkenbenken har nesten ingen effekt på miljøet.

Det sier forsker Annegrete Bruvoll i konsulentselskapet Vista analyse. Hun stiller et fundamentalt og kjettersk spørsmål om å skåne skog og stein:

«Hva er begrunnelsen for å bruke tid, krefter og store penger på å spare dette? »

Bruvoll var i mange år miljøforsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Hun vokste opp på Vestlandet og har gått mye i norske fjell.

— Jeg ser bokstavelig talt ikke behovet for å spare stein i Norge, sier hun.

Volumet av stående norsk skog er doblet siden 1925.

— Norge er ferd med å gro igjen, så det kan ikke være mangel på skog. Tvert imot er det et politisk mål å styrke skognæringen, sier hun.

• Å sortere avfallet under kjøkkenbenken har nesten ingen effekt på miljøet.

I SSB studerte Bruvoll økonomien i sortering og gjenvinning av avfall. Hennes konklusjon er at det er vanskelig å finne positive miljøeffekter fra den pålagte kildesorteringen av papir, glass og annet avfall.

Sparer ørsmå utslipp

I Oslo og en rekke andre kommuner blir maten og plasten kildesortert i kjøkkenbenken for å gjenvinnes. Ett av formålene er å redusere klimautslippene:

• Bussenes bruk av biogass fra matavfall i Oslo sparer 0,02 prosent av norske utslipp.
• Kildesortering og gjenvinning av plast fra husholdninger sparer 0,09 prosent av samlede norske klimautslipp.
  Gjenbruk av plast kan også tenkes å spare olje. Da Bruvoll og en kollega for noen år siden regnet på dette, fant de ut at ved å gjenvinne plast kunne en maksimalt spare 0,04 prosent av norsk oljeutvinning.

— For å få til dette ble det med offentlige vedtak satt i gang en omfattende kildesortering i hjem og avfallsanlegg. Mye av plasten ble så fraktet til utlandet og gjenvunnet der. I stedet kan målet oppnås adskillig enklere ved å stoppe norsk oljeutvinning i tre-fire timer hvert år, sier Bruvoll.

Tungvinte omveier

Gjenvinning av glass og papir kommer i samme klasse.

- Men det krever vel mindre energi å lage nytt glass av gammelt glass og å lage nytt papir av gammelt papir?

— Det er ikke opplagt. Gjenvinningsprosessene er også energikrevende. Dessuten er det mye mer målrettet å redusere energibruken direkte, enn ved tungvinte omveier der en ikke kjenner effektene, sier Bruvoll.

Spørsmålet er om innsats og kostnader står i forhold til gevinstene. Det er slike regnestykker Bruvoll etterlyser.

Dyr, dansk gjenvinning

Danmark har laget regnestykker. Konklusjon: Det er billigere å brenne avfallet enn å sortere og gjenvinne det. Det er satt priser på all nytte og alle kostnader, også på sparte utslipp og tid som går med til å sortere.

• En ekspertgruppe anslår at nærmere spesifiserte alternativer for kildesortering og gjenvinning er 50–80 prosent dyrere enn forbrenning i Danmark.

• Som i Norge varierer også kildesorteringen fra kommune til kommune i Danmark. Men stort sett kildesorterer danskene mindre enn nordmenn. De sorterer ut papir og glass ved å ta det til oppsamlingspunkter. Resten går stort sett til forbrenning, inklusive matavfall og plast, sier Eirik S. Amundsen.

Han er økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen og Københavns Universitet, og én av gruppens eksperter – eller «økonomiske vismænd», som de kalles.

Bør droppe pålegg og regler

I 2013 konkluderte Amundsens gruppe med at det ikke er «økonomiske argumenter for å gjøre en særlig innsats for å øke gjenbruken, hverken generelt eller for utpekte kritiske råstoffer».

Vismennene sa at kildesortering og gjenvinning bør komme av seg selv når priser og kostnader ute i markedet gjør det lønnsomt, ikke gjennom reguleringer fra myndighetene. Forutsetningen for konklusjonen var at det ikke er organisatoriske eller institusjonelle hindringer for gjenvinning

— Hvis kildesortering og gjenvinning ikke blir noe av, tyder det på at kostnadene er større enn inntektene. Myndighetene bør ikke gå inn med regler og pålegg for å få dette i gang, sier Amundsen.

Dyrest å gjenvinne

I fjor vurderte vismennene den danske regjeringens ressursstrategi Danmark uden affald fra 2013. I strategien var konklusjonen at økt gjenvinning ikke var dyrere enn fortsatt brenning av avfallet.

— Vi kritiserte analysen og fant at konklusjonen var feil. Når vi tok hensyn til alle kostnader og gevinster for Danmark, var vår konklusjon at gjenvinning var vesentlig dyrere enn forbrenning av avfallet, sier Amundsen.

Vismennenes viktigste kritikk var at forbrenningsanleggene ble vurdert for ineffektive i fremtiden og at kostnadene ved folks tidsbruk i kildesorteringen ikke var regnet inn. Ved å legge til grunn kostnaden ved bare fem minutter pr. husholdning hver uke, økte kostnaden ved gjenvinning betydelig.

Vil la markedet styre

Forsker Bruvoll har prøvd å finne klare målsettinger med å sortere avfallet, for deretter å gjenvinne det eller lage energi av det. Det viste seg vanskelig.

— Det vanlige er å sette noen mål og deretter velge de beste virkemidlene for å nå dem. Her er dette snudd helt rundt. Man bestemmer at virkemiddelet er sortering og gjenvinning uten å definere målene og uten å vurdere alternative virkemidler. Gjenvinning er blitt et mål i seg selv, men uten nærmere begrunnelse, sier Bruvoll.

- Bør vi slutte med gjenvinning, samle alt i samme pose og brenne det?

— Dersom det er økonomisk lønnsomt å samle inn og gjenvinne avfall, så er det bra, sier hun, men konkluderer som de danske vismennene:

— Dette bør en overlate til markedet. Statlige og kommunale myndigheter bør konsentrere seg om å redusere utslipp og andre miljøproblemer, og sørge for at kommunale gebyrer er lavest mulig, sier hun.

Tar tid og energi

På Rodeløkka er Saras mor, Simona Baruzzo, enig med forskeren i at avfallshåndtering krever mye energi. Men hun faller likevel ned på en helt annen konklusjon:

— Vi må redusere forbruket så mye som mulig, slår Baruzzo fast.

— Det handler om hvilke holdninger vi gir barna våre. På sikt vil endringen i disse holdningene føre til at alle tar bedre beslutninger når det gjelder miljø – både enkeltpersoner, politikere og næringslivet, sier hun med overbevisning.En annen miljøforkjemper, fagrådgiver Karl Kristensen i miljøstiftelsen Bellona, mener Bruvolls resonnementer ikke forholder seg til en historisk utvikling eller til hvor vi behøver å bevege oss i fremtiden.

— Resirkulering er nødvendig i en verden med begrensede ressurser. Et marked for avfallsressurser er nødvendig for en teknologisk utvikling på dette området, og dette synes å være helt fremmed for henne, sier han.

Liten gevinst for miljøet

Forskeren ser på saken med litt andre øyne og mener utslipp fra avfall ikke er annerledes enn andre utslipp.

— Både husholdningene og næringslivet bør stilles overfor avgifter og reguleringer på sitt avfall for å nå målene. Problemet i dag er at virkemidlene sortering og gjenvinning ikke er vurdert opp mot målene i miljøpolitikken, sier hun.

Nok en gang møter hun motstand fra Bellona-rådgiveren. Han mener Bruvolls regnestykker fordreier virkeligheten.

— I tillegg underkjenner hun øvrige miljøgevinster i form av redusert belastning på det biologiske mangfoldet og mindre forurensning.

- Men er kildesorteringen og gjenvinningen lønnsom når en tar hensyn til alle kostnader og gevinster?

— Gjenvinning er en av de hurtigst voksende næringene i verden. Hvis det ikke hadde vært lønnsomt, ville ikke store selskaper gått inn i dette, sier Kristensen.

Sortering gir god samvittighet

Bruvoll står på sin konklusjon:

• Kildesortering og økt gjenvinning kan vanskelig begrunnes med et mål om å spare ressurser.
• Sortering og gjenvinning fremfor forbrenning er heller ikke en effektiv måte å kutte utslippene til luft.

• Forbrenningen av avfall er allerede så ren at utslippene er nesten eliminert, sier Bruvoll.

Hun viser til at utslippene fra forbrenningsovnene er under 1 prosent av den norske totalen for de aller fleste gassene.— Vi får lite igjen for å bruke store ressurser der de positive effektene nesten ikke er målbare, sier hun.

- Men kan ikke kildesortering skape økt miljøbevissthet, gi oss en god følelse og aksept for ytterligere miljøreguleringer?

— Jeg kjenner ikke til forskning eller utredninger som bekrefter dette. Det kan faktisk være grunn til å tenke gjennom det motsatte. Kanskje ansvarligheten vi føler ved å kildesortere gjør det lettere å begå andre miljøsynder? spør hun.

Det finnes slik forskning, hevder forsker Einar Strumse ved Høyskolen i Lillehammer.

— Dersom man får et press på seg til å kildesortere, gjør det noe med deg. Mange får en indre lyst til å fortsette å sortere og det får en egenverdi, sier Strumse.

Den enkeltes motiv for kildesorteringen kan fortelle om tidsbruken skal regnes som kostnad eller nytte.

Hvis sorteringen oppfattes som et pålegg fra myndighetene, tilsier det at innsatsen er en kostnad. Hvis derimot sorteringen oppleves som hyggeligere eller gir mer glede enn alternativ tidsbruk, tilsier det at tid brukt til sortering bør regnes som en samfunnsøkonomisk gevinst.

Flyr bort besparelsen

I 2009 gjorde Bruvoll beregninger som sammenlignet utslippene fra flyreiser med sparte utslipp ved å gjenvinne plast. Siden den gang har utslippene fra flyreiser gått noe ned og tallene knyttet til gjenvinningen av plastavfall har endret seg. Bruvoll har ikke gjort beregningene med nye tall.

Men selv om en tar hardt når det gjelder utslippskutt fra fly, tyder tallene på at det trengs flere hundre år med kildesortering av plast for å spare inn utslippene fra en flyreise tur-retur Oslo-San Francisco, regnet pr. person.

Tilsvarende vil det ta tiår med gjenvinning av plast for å spare inn utslippene med å fly fra Oslo til Bergen og tilbake igjen.

— Det er et paradoks at miljøfokuset i så stor grad er rettet mot handlinger med ubetydelig miljøeffekt, mens interessen er liten for å kutte ned på flyreiser og personbilismen, sier hun.

Kristensen i Bellona mener vi må være opptatt av vårt personlige miljøfotavtrykk.

— Merkostnadene ved å kildesortere og gjenvinne, sammenlignet med å brenne alt, er begrensede, og forsvares fullt ut av miljøgevinstene vi oppnår, sier han.

Statsrådens a-ha-opplevelse

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mener kildesortering er mye mer enn en symbolhandling.

- Står innsatsen og kostnadene ved kildesortering og gjenvinning i et rimelig forhold til gevinstene, i form av reduserte utslipp og sparte råstoffer?

— Materialgjenvinning og avfallshåndtering gir positive miljøgevinster. Jeg tror det er mer viktig hvordan vi retter inn samfunnet vårt til å tenke mer sirkulær økonomi. Her vil gjenvinning og bedre ressursutnyttelse være viktig, sier hun. - Hva synes du om påstanden: Kildesortering i kjøkkenbenken er en symbolsk handling som gjør det lettere å kjøre mye bil og dra på lange flyturer?

— Jeg er uenig i at dette er symbolhandling. Kildesortering gir positive miljøeffekter. En del avfall er ressurser. Kildesortering gir også – hvor hver og en av oss som årlig bidrar med 441 kg avfall, og 46 kilo er matavfall – en aha-opplevelse. Vi har en del å gå på for å redusere avfallsmengden på denne måten.

Håp for fremtiden?

Den avfallssorterende kvinnen på Rodeløkka vokste opp i Torino i Italia. Som syklist i Fiat-byens forurensing trenger hun ikke forskernes analyser for å være svoren miljøforkjemper, om enn mest på sitt eget kjøkken. Når vi forteller Baruzzo at forskeren er usikker på hvor lønnsomt det er å resirkulere, nikker hun gjenkjennende.

— Jeg vil ha mer forskning og nøyaktige beregninger. Men uansett er jeg overbevist om at resirkulering og gjenvinning skaper en miljøbevissthet vi vil dra nytte av på sikt.

Hennes håp for fremtiden er at neste generasjon gjennomgående vil ta andre beslutninger enn vi gjør i dag.

— At jeg legger kaffegruten i den grønne posen, betyr kanskje ikke så mye i seg selv. Men jeg tror det har en betydning når mange gjør det. Forbrukerne må ikke føle avmakt, vi må føle vi kan bidra selv, sier Baruzzo.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!