Økonomi

Flere norske banker får strykkarakter i stor etikkundersøkelse. Sjekk hvordan din bank scorer.

Sparebankens resultater omtales som «alarmerende», og DNB scorer lavt på skattepolitikk. En liten bank gjør det best av alle. Bankene som kommer dårligst ut, mener undersøkelsen treffer dårlig.

De 13 bankene scorer alt fra 97 til 7 prosent i undersøkelsen som har sett på bankenes retningslinjer for etikk- og bærekraftsarbeid. Foto: Fotomontasje

  • Nina Selbo Torset
    Journalist
  • Fredrik Hager-Thoresen

Flere norske banker svikter i kampen mot klimaødeleggelser og våpenhandel - og mange scorer lavt på skatt, åpenhet og ansvar. Det viser en stor kartlegging av bankenes retningslinjer for etikk og bærekraft.

13 norske banker er rangert ut i fra 1012 sammenlignbare indikatorer på hvilken politikk de har på områder som klima, korrupsjon, menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og skatt.

Undersøkelsen, som er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, viser at det er svært store forskjeller på hva de ulike bankene rapporterer om sitt etikk- og bærekraftsarbeid.

Se hva din bank scorer lenger ned i saken.

  • Lån på fire minutter: Nå kan banken vippse deg et ekstra boliglån

Vil gi makten til forbrukerne

Undersøkelsen benytter en internasjonal metode og er utført av den ideelle organisasjonen Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Den har fått 700.000 kroner i finansiell støtte fra Finansmarkedsfondet, som er underlagt Finansdepartementet.

– Det er ikke målet vårt å henge ut enkeltbanker. Målet er å gi forbrukerne makt til å påvirke bankene i riktig retning, samt å gi bankene et insentiv til å konkurrere om å bli bedre, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

– Hvorfor har norske banker et etisk ansvar overfor menneskerettigheter, skattekriminalitet, klima og våpenhandel?

– Hvis vi ikke hadde skatteparadiser, hvis klimaendringene var under kontroll, hvis ikke menneskerettighetene ble brutt... Da kunne man ha sagt at dette er myndighetenes ansvar. Men alle banker anerkjenner at de har et samfunnsansvar, og at de er nødt til å bidra. Undersøkelsen viser imidlertid at det er stor forskjell på i hvor stor grad bankene tar det ansvaret på alvor, sier Hermstad.

– Retningslinjer er én ting. Hva med hva bankene gjør i praksis?

– Selv om en bank kommer godt ut her, betyr ikke det at de alltid følger egne retningslinjer. Vi kommer derfor til å gå inn og undersøke visse områder for å se hvordan praksis stemmer overens med retningslinjene, sier han.

  • Storebrand, som gjør det veldig bra i undersøkelsen, sier i denne saken at en av deres investeringer kan være i strid med policyen.

Sparebankene mangler ofte offentlig policy

Som oversikten over viser, er det de norske sparebankene som kommer dårligst ut i undersøkelsen. Sparebank 1 SMN, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebank 1 Hedmark og Sparebanken Vest scorer langt under snittet på alle områder og får alle bare 7 prosent av 100 mulige.

Dessuten mangler disse bankene offentlig tilgjengelige retningslinjer på hele ni av 13 undersøkte områder. Det er oppsiktsvekkende, mener Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

– Det kan være tilfelle at sparebankene har retningslinjer på disse områdene, men at de ligger i en skuff. I så fall oppfyller det ikke våre krav til åpenhet, sier Jensen.

Hermstad i Framtiden i våre hender mener sparebankenes resultater er «alarmerende». De undervurderer risikoen ved å drive i finansbransjen når de ikke er åpne om hvordan de håndterer visse problemstillinger, mener han.

– Vi frykter at de har et lavt bevissthetsnivå, og da er det fort gjort å havne i trøbbel.

Mener undersøkelsen treffer lokale banker dårlig

Aftenposten har kontaktet alle bankene i undersøkelsen. Sparebankene er særlig kritiske til hvordan undersøkelsen er blitt gjennomført og mener den treffer dårlig.

– Det virker for oss som om dette er ment for multinasjonale selskaper, og ikke en norsk sparebank som opererer utelukkende i Norge, og under norsk lov, sier Stein Vidar Loftås, kommunikasjonssjef i Sparebank 1 Nord-Norge, som har en total score på 7 prosent.

Thor-Christian Haugland, konserndirektør for kommunikasjon, i Sparebank 1 SR-Bank, synes det er trist dersom undersøkelsen fremstiller banken som om den ikke tar samfunnsansvaret på høyeste alvor.

– Det er i så fall et resultat av en målemetode som ikke er tilpasset norske sparebanker, og har ingen sammenheng med realitetene. Jeg er nesten fristet til å hevde at en slik undersøkelse er mer villedende enn veiledende, sier han.

Les hva de andre bankene svarer i oversikten nedenfor.

DNB scorer dårligst på skattepolitikk

De 13 bankene scorer i snitt 40 prosent på skattepolitikk.

Norges største finanskonsern trekker ned. Delvis statseide DNB er dårligst i klassen og scorer 18 prosent på skatt.

Det som er målt er blant annet retningslinjer for skatteflukt, skatteplanlegging, bruk av skatteparadis og land-for-land-rapportering.

– DNB gjør det oppsiktsvekkende svakt på flere punkter. Ettersom den er delvis eid av staten, burde vi kunne forvente at den gjør det bedre på sentrale tema som skatt og klima, sier Hermstad i Framtiden i våre hender.

DNB forklarer at deres lave score på skattespørsmål skyldes at konsernet ikke har en egen policy på skatt på nettsidene sine.

– Vi jobber med dette, slik at vi kan bli vurdert også på dette punktet til neste år. Samfunnsansvar er noe vi må jobbe aktivt med hele tiden, og guiden hjelper oss til å fokusere dette arbeidet, sier informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld.

Det grønne forbrukerskiftet

«Fair Finance Guide» - eller «Etisk bankguide» - finnes allerede i Sverige, Nederland, Belgia, Frankrike, Tyskland, Brasil, Japan og Indonesia. Nå er det altså norske banker som er blitt kartlagt.

Nordea, Sverige, Handelsbanken og Danske Bank har alle vært med i den svenske utgaven av undersøkelsen siden 2014. Samtlige har forbedret sine resultater.

Likevel er det den lille banken Cultura, Storebrand og KLP som trekker opp det norske gjennomsnittet og gjør at man kommer ganske bra ut i internasjonal sammenheng, påpeker Hermstad.

Jensen i Forbrukerrådet tror flere og flere forbrukere er opptatt av at banken deres har høy etisk standard.

– Vi snakker mye om det grønne samfunnsskiftet, men en del av dette er det grønne forbrukerskiftet. Med denne undersøkelsen vil vi gi forbrukerne makt til å dytte banken sin i en mer bærekraftig retning.

4 av 10 ville investert etisk

Førsteamanuensis Caroline D. Ditlev-Simonsen ved Handelshøyskolen BI har gjort en studie om nordmenn og deres holdninger til etisk forvaltning. Den viser blant annet at 4 av 10 selv ville investert etisk dersom det innebar redusert pensjon. 32 prosent svarte nei.

– Folk har forskjellig oppfatning av hva som er etisk riktig og ikke. Etisk bankguide gjør at også de som selger produktene, må ta stilling til disse spørsmålene, og det er veldig positivt. Samtidig har ikke nødvendigvis den som selger produktet samme syn på hva som er etisk riktig som kunden som skal kjøpe produktet. Derfor er det viktig at kunden kan velge, sier Ditlev-Simonsen og legger til:

– Offentlig tilgjengelige retningslinjer på de områdene som omfattes av undersøkelsen, er et minimum alle bør ha. Undersøkelsen fører nok til økt bevissthet hos både bank og forbruker, og jeg tror de som gjør det dårlig nå, kommer til å gjøre det bedre neste gang.

Statssekretær Tore Vamraak (H) i Finansdepartementet er positiv til undersøkelsen.

– Bankene har et samfunnsansvar som også omfatter etikk- og bærekraftsarbeid. Jeg håper at undersøkelsen fører til en enda mer opplyst debatt og at den kan spore til økt oppmerksomhet om arbeidet blant bankenes ledere.

Les mer om

  1. Bærekraft
  2. Framtiden i våre hender
  3. Forbrukerrådet
  4. Bank