Økonomi

Dette er hovedpunktene i den nye arbeidsmiljøloven

Nå kan man jobbe til 72 år, det gis generell adgang til midlertidige ansettelser og mer søndagsjobbing.

  • Gunnar Kagge
  • Lars Molteberg Glomnes
  • Andreas Bakke Foss

Det er noen av hovedpunktene etter at regjeringspartiene er enige med KrF og Venstre om endringer i arbeidsmiljøloven.

Partene har forhandlet i en måneds tid allerede, men en avklaring har latt vente på seg. Onsdag pågikk forhandlingene til et godt stykke over midnatt.

Torsdag presenterte KrF, Venstre og de to regjeringspartiene Frp og Høyre enigheten i Stortinget.

Her er hovedpunktene i den nye arbeidsmiljøloven:

  • Fast arbeid skal være hovedregelen som i dag.
  • Det gis generell adgang til midlertidige ansettelser
  • Lovfestet arbeidsplikt for sosialhjelpsmottagere.
  • 70-årsgrensen for oppsigelsesvern endres til en 72-årsgrense.
  • Styrking av varslervernet.
  • Øke søndagsjobbing — maks tre søndager på rad.
    Partiene er også enige om å redusere adgangen til midlertidige ansettelser for dem som har jobbet i vikariater eller fylt generelle behov på arbeidsplassen fra fire til tre år. Det vil også bli åpnet for ti timers arbeidsdager etter individuelle avtaler.

Den øvre grensen for mye du kan jobbe i løpet av en enkelt uke, begrenses til 50 timer.

Høyre: - Vil ruste norsk arbeidsliv for fremtiden

— Den nye arbeidsmiljøloven vil ruste norsk arbeidsliv for fremtiden og sørge for at terskelen for å komme inn i arbeidslivet blir lavere, sa Arve Kambe i Høyre da det nye lovforslaget ble presentert.

— Fleksibiliteten for dem som er inne i arbeidslivet vil blir større. Alle fire partiene er enige om alle punkter. Dette er en solid støtte til Regjeringens forslag, mente Kambe, før han presenterte noen av hovedpunktene i avtalen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) (f.v.), Arve Kambe (H), Erlend Wiborg (Frp) og Sveinung Rotevatn (V) presenterte forslag til ny arbeidsmiljølov under en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget i Oslo torsdag. Nesvold, Jon Olav

Til Aftenposten sier Kambe at det var viktig å få en avtale med alle fire partiene, for å vise at de står sammen om arbeidslivspolitikken.-Alle skal ha noe i et slikt samarbeid, sier Kambe.

Han avviser at KrF er lokket med i avtalen i bytte mot innrømmelser i andre saker, for eksempel i spørsmålet om søndagsåpne butikker.

— Vil dette bety flere i midlertidige jobber i Norge?

— Det vil bety flere jobber enn i dag, så er målet å vri folk fra NAV-tiltak til faste jobber - men gjerne via midlertidige jobber.

- Vil det bli vanligere å være midlertidig ansatt?

— Nei, det blir vanligere å være i jobb, sier han.

- Mer tilpasset folks hverdag

Erlend Wiborg, arbeids- og sosialpolitisk talsperson i Frp mener avtalen sikrer et mer fleksibelt og moderne arbeidsliv.

— FrP er særlig glad for at vi styrker de eldres rettigheter i arbeidslivet, innfører aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere og gir flere mulighet til å få prøve seg i arbeidslivet gjennom økt adgang til midlertidige ansettelser, sier han.

— Jeg er fornøyd med at vi har fått til en avtale som sikrer både trygghet og fleksibilitet i arbeidsmiljøloven, og gjør den mer tilpasset folks hverdag, sier Sveinung Rotevatn i Venstre.

Lysbakken: Nitrist

Audun Lysbakken, partleder i SV. Larsen, Håkon Mosvold

Audun Lysbakken, partileder i SV kaller det «nitrist» at KrF og Venstre går med på avtalen.— Det kommer til å undergrave friheten og tryggheten til mange arbeidstagere. Dette har vært testet i andre land, og det har ikke gitt flere i arbeid, sier han.

- Regjeringen hevder dette vil senke terskelen for å komme inn i arbeidslivet. Du mener det ikke stemmer?

— Hadde det vært eksempler på det fra andre land, ville diskusjonen vært en annen. Men det blir ikke flere jobber, bare flere midlertidige jobber. Det går særlig ut over unge og kvinner, og gir mer makt til arbeidsgiver.

Grensen for midlertidighet er senket fra fire til tre år, hjelper ikke det?

— Det er et stusslig plaster på såret. KrF og Venstre har gått langt i å akseptere en mørkeblå arbeidslivspolitikk, sier Lysbakken.

Arbeiderpartiet: Viser at KrF får svært lite igjen for samarbeidet

Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, sier hun er skuffet, men ikke overrasket over enigheten.

— Dette viser jo at KrF får svært lite igjen for dette samarbeidet og de har gitt seg på det meste og her får vi vedtatt en arbeidsmiljølov der hovedtrekkene i det Regjeringen la frem består, sier hun.

— Det blir mer midlertidige ansettelser, akkurat slik de la frem og det blir endrede arbeidstidsordninger som vil gjøre det enklere å pålegge folk å jobbe mer og mer ubekvemt, og man fjerne viktige verktøy i kampen mot arbeidslivskriminalitet, sier Trettebergstuen.

Ropstad: Har sett på hva alternativet ville vært

Kjell Ingolf Ropstad i KrF, svarer slik på spørsmålet om dette er snakk om skadebegrensing når man ser på hva som ville blitt vedtatt uten KrF, eller om det er det snakk om å virkelig forbedre det som er der fra før.

— Vi hadde ikke stemt for noe hvis vi ikke kunne gå for det. Totalen var viktig, så det ble en pakke som vi kan godta. Men det er jo klart at vi har sett på hva alternativet ville vært, og det er derfor jeg har gitt ros til både regjeringspartiene og Venstre, da en ser at det kanskje hadde vært flyttet i en annen retning dersom ikke KrF hadde vært med, sier Ropstad.

- Glade for mer midlertidighet

Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke, sier hun er glad for at det er fire partier som står bak.

— Vi er glade for at det åpnes for midlertidighet og at det skal regnes mer gjennomsnitt. Men vi mener dette ikke går langt nok.

Hun sier det er viktig med fire partier, så det er en mer robust beslutning.

— Statsministeren snakker om omstilling, og da er det viktig med lover og regler som gir fleksibilitet. Derfor ville vi at de skulle gått lengre.

Gikk til streik

LO, YS og Unio gikk tidligere i år til politisk streik mot endringene i arbeidsmiljøloven.

I likhet med de rødgrønne partiene mener fagorganisasjonene at lovforslaget er en trussel mot prinsippet om at hele stillinger skal være regelen i norsk arbeidsliv.

Regjeringen mener på sin side at forslaget vil gjøre det enklere for alle dem som står utenfor arbeidslivet i dag, å få jobb.

  1. Les også

    Regjeringen med nye endringer i arbeidsmiljøloven

  2. Les også

    Hverken sjefene eller de ansatte lar seg imponere

  3. Les også

    Sprikende meninger om å heve nedre pensjonsalder

  4. Les også

    Regjeringen er sikker på seier, etter mye støyVenstre sikrer ny arbeidsmiljølov

  5. Les også

    Seks spørsmål om streik og arbeidsmiljøloven

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Mot enighet om oljeskatten: Stortingsflertallet vil gi skattelette til oljeindustrien på nær 8 milliarder

  2. SID

    Hva vil dere gjøre for å få unge ut i arbeid, Høyre og Arbeiderpartiet?

  3. NORGE

    NTB: Enighet om å øke forsvarsbudsjettet med 400 millioner

  4. KOMMENTAR

    KrF markerer tydelig venstredreining

  5. NORGE

    De borgerlige er enige om nytt statsbudsjett. Vraker Tesla-avgiften og innfører lærernorm.

  6. POLITIKK

    Regionreformen reddet: KrF og regjeringspartiene enige om oppgavene