Norsk rikdom

Hva var luksus i 1956? Hva var luksus i 1983? Hva er luksus i dag?
Vi spurte tre generasjoner i familien Imset.

Norsk rikdom

Hva var luksus i 1956? Hva var luksus i 1983? Hva er luksus i dag? Vi spurte tre generasjoner i familien Imset.

Tekst: Frank Lynum
Foto: Signe Dons

Følg prosjektet #APrikdom

- Vi kjøpte ny TV, sier May-Elin Imset.

De hadde flatskjerm fra før, men ville ha en nyere, flatere og smartere TV. Ny smart-TV ble kjøpt inn, og den «gamle» flatskjermen hun og samboeren Kjell Arne Jølstadengen plutselig hadde til overs, ble båret noen hundre meter bortover gårdsveien, og lempet inn i huset der foreldrene til May-Elin bor.

- Det er litt rart at foreldrene våre arver fra oss. Men sånn er det blitt, sier May-Elin.

Ja, det er blitt sånn, de unge kjøper og forbruker, foreldre arver sine barn eller besteforeldre sine barnebarn og det som blir til overs ender opp på Finn eller på søppelfyllingen. Men sånn har det ikke alltid vært. Ikke alltid, og ikke så lenge heller.

En nasjon av forbrukere

I 1956 var farfaren til May-Elin 25 år. Like gammel som det May-Elin er i dag. Farfar Kikken Imset og hans familie hadde et forbruk på under en fjerdedel av det barnebarnet May-Elin og hennes familie har i dag, i alle fall dersom de er sånn noenlunde like resten av den norske befolkningen.

**1958:** Kikken (t.h) og Mei-Mei Imset, med Morten (2) og Ragnar (nyfødt). **FOTO: Privat**

Samlet har forbruket til husholdningene økt fra rundt 120.000 kroner i 1956 til rundt 460.000 kroner i 2012, regnet med dagens kroneverdi og basert på Statistisk sentralbyrås tall og med anslag for de siste årenes økning. Tar vi hensyn til at husholdningene i samme periode har krympet ? mange av dem består av færre personer ? så har forbruket mer enn firedoblet seg.

- Dagens forbruk er skremmende. Det bør jo være andre ting å tenke på enn forbruk, og «jeg vil ha, jeg vil ha». Kanskje krigen faktisk bidro til noe positivt sånn sett. Vi som vokste opp under krigen er ikke så kravstore, sier Kikken.

Dyrere er bedre

I dag bor det fire generasjoner på Imset gård, som May-Elin har tatt over. Før henne var det faren som drev, og før det igjen onkelen til Kikken. Dagens fire generasjoner tar oss med på den norske reisen i rikdom. Hvor kom vi fra, og hvorfor reiste vi dit vi gjorde de siste 40 årene. Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt: det var da vi fant oljen.

De siste ukene har mediene vært fylt opp med saker om den norske velstanden, vårt overdådige forbruk og våre nyvunne holdninger. Debatten om rådyre merkeklær til barn i barnehagealder raser. «Alle ville kjøpt så dyre klær hvis de hadde hatt råd til det. Vi vil jo det beste for våre barn,» er budskapet fra en politikerkvinne. Vi har nettopp hatt den første vinauksjonen på norsk jord, i regi av det statlige Vinmonopolet. Der kostet de dyreste flaskene titusenvis av kroner. Og vi har fått nyheten om at Nav betaler for personlig trener for en liten håndfull barnehageansatte, slik at de skal unngå belastningsskader og holde seg på jobben. En slik PT-time på et treningssenter koster fort 700?800 kroner.

Men: Akkurat nå bekymrer vi oss litt mer enn det vi har gjort på lenge, for det kan se ut som at den unike og langvarige veksten, kommer til å avta neste år. Flere økonomer snakker om at boligprisene kan komme til å flate ut, og til og med gå ned. Ja, vel, men det skal nok mye til for at bekymringene gjør at julegaveinnkjøpene blir så veldig mye mer sparsommelige når vi nå går inn i shoppeinnspurten. Forrige lørdag var forresten verdens kjøpefrie dag, uten at du fikk det med deg, sannsynligvis.

- Har «alt», mangler mer

- Det var ikke noe vi følte at vi manglet eller savnet. Selv om vi ikke hadde så mye. Jeg tror at det er mye mer vanlig for unge i dag å føle at de mangler eller savner noe, selv om de har mye mer. Selv om de har «alt», sier Kikken.

Han jobbet som skipsmegler, han jobbet mye og var glad da han kunne bli pensjonist. Nå bor han alene i kårboligen, kona Mei-Mei har alzheimers og er på aldershjem. 82-åringen har fått med seg debatten om merkeklær til barn, og synes det hele er galskap. Ungene vokser jo fra klærne med en gang.

- Det er en farlig utvikling, etter min mening. Hvis vi skulle få et tilbakeslag her hjemme, som følge av lavere oljepris for eksempel, så vil det skape problemer for oss. Vi lever ganske så solid på oljen. Det blir vanskelig for de unge, eller alle egentlig. Bortsett fra oss eldste, da.

Hvorfor ble det sånn?

Kjøpefest kom inn i det norske vokabularet fra midten av 80-tallet. Mediene har virkelig tatt til seg ordet, og har brukt det hvert år siden 1989, og i fjor toppet det seg med "kjøpefest" i nesten 800 artikler i aviser og nettaviser.

Hva er det så som har gjort at vi kan leve i en fest og kjøpe som vi aldri har gjort før? Det er mange ting. Oljen er selvfølgelig viktig. Den har vi kunnet selge dyrt, spesielt de siste 10?12 årene. På samme tid har vi kunnet kjøpe billig fra utlandet forbruksvarer som teknologi og klær. Vi har en svært høy andel av befolkningen i jobb, og barna er i barnehagen. Det var de ikke for 40 år siden. I tillegg har vi opplevd en økende arbeidsinnvandring. På grunn av finanskrise og eurokrise har vi hatt lav rente og lav prisvekst, og fordi vi er så produktive har vi kunnet innvilge oss en høy inntektsvekst.

- Jeg tror jeg skal prøve meg på en Iphone snart, sier Kikken.

Han har mobiltelefon, selvfølgelig, og han tar bilder med den. Men han er ikke på internett.

- Vi hadde ikke telefon hjemme da vi giftet oss. Teknologien er nok den største forskjellen i livene våre. Alle har jo PC og mobil og whatever før de fyller fire-fem-seks i dag. Jeg er vel en av de få i landet som ikke har egen PC.

Kjekt å ha, ikke må ha

Da foreldrene til May-Elin, Marit Hjelløkken og Ragnar Imset giftet seg for 25 år siden, tilbrakte de bryllupsnatten på Østerdalen turistsenter, og bryllupsreisen varte én natt. Mer var det ikke tid til, det var august, og midt i skuronna.

**1989:** Marit Hjelløkken, Ragnar Imset og May-Elin på hytta på fjellet i 1989. **FOTO: Privat**

Renten var høy, og gjorde et stort innhugg i de nyetablertes budsjett. Begge har hatt jobber ved siden av hele tiden, for det gikk ikke an å leve av gården. Nå jobber Marit med økonomi i kommunen, og Ragnar jobber i Røde Kors. Da May-Elin ble født, hadde Marit fem måneders mammapermisjon, og det var ikke snakk om fleksibel arbeidstid, eller deltidsjobb.

Ragnar husker første gangen han så barne-TV, og han husker den gamle TV-en fra farfar. Den hadde familien frem til den begynte å lukte vondt da de slo den på.

- Vi måtte dunke til den på siden for at bildet skulle stabilisere seg, sier Ragnar.

Nå arver de altså TV fra barna. Og bilene de eier er langt mindre verdt enn barnas.

Uansett: De er enige om at mye av det de har, og det de ønsker seg er «nice to have», og ikke «need to have», som Ragnar sier.

- Og jeg tror egentlig ikke jeg hadde blitt lykkeligere av å kjøpe mer.

Fritid til folket

Thomas Hylland Eriksen har sagt at vi nå realiserer oss selv gjennom fritid og forbruk, ikke gjennom arbeid. Kanskje er det blitt sånn bare fordi vi har råd til det?

Ta for eksempel Marit og Ragnar. Da barna var små, var det ikke snakk om lange dyre ferier. Selv om begge, og spesielt Marit hadde veldig lyst til å komme seg utenlands.

- Vår første utenlandstur sammen var en biltur til England i 1998.

Da var Ragnar 40, og Marit 36. I mange år reiste Marit gjennom å lese bøker. Nå gjør de mer som de har lyst til og nå er det langhelger og storbyferier flere ganger i året.

- Vi reiser mye, og da gjør vi det vi har mest lyst til, sier Marit.

Mens Ragnar spiller golf, går Marit i museer og opplever kultur ? i Roma fulgte hun i Bjørnsons fotspor.

- Og så oppsummerer vi for hverandre på kvelden over et glass prosecco.

Nå har de vært i store deler av Europa, og i Tanzania i tillegg.

Ofte er det Marit som er turarrangør. Hun bestiller, og så sier hun til Ragnar at "i helgen reiser vi til København".

**2011:** Marit Hjelløkken på ferietur i Milano. **FOTO: Privat**

- Jeg sier ikke nei takk til lun leverpostei og en Ålborger jeg, det er ikke så gærent, smiler Ragnar.

- Jeg skulle gjerne hatt råd til å reise enda mer, sier Marit.

- Vi fikk aldri besøkt vår yngste datter da hun tok forberedende på Bali, sier Ragnar.

Tid er luksus

Det er altså en ting som begrenser mange av oss mer enn pengene om dagen, og det er tiden.

- Jeg tok meg i det tidligere i år da jeg sa til mine barnebarn, «jeg har ikke tid, jeg skal på trening», sier Marit.

- Det er noe som mine besteforeldre aldri sa til meg. Det sier mye om oss, tenker jeg.

Og apropos trening: Kikken på 82 har nettopp startet å trene på treningssenter. Om han kunne tenkt seg tanken på å trene på senter for 50 år siden?

- Er du gal? Men vi trente allikevel.

Men tilbake til ikke å ha tid. Det er nettopp der det kniper for dagens unge på gården også. Selv om det var litt krise å være uten oppvaskmaskin et par dager, så er luksus det å ha tid sammen med familien eller voksentid alene uten barna. May-Elin og Kjell Arne spurte yngre søsken om hjelp til vasking, mot betaling, men skjønte fort at det ikke var noe spesielt attraktivt jobbtilbud.

- Jeg skulle ønske at noen laget middag til familien noen dager, sier May-Elin.

Mer verdt?

Knut Nærum har skrevet at «jeg håper det ikke er sånn vi er blitt, at vi nordmenn bruker den nasjonale kjøpekraften til å føle oss mer verdt enn andre.»

I alle fall vil vi ha gaver som er mer verdt enn før. May-Elin ser stor forskjell på julegaveønskene til dagens barn, og sine egne ønsker da hun selv var liten.

- Jeg ville aldri ha funnet på å ønske meg ting til 5.000-10.000 kroner. Det tror jeg mange flere barn i dag gjør, i alle fall ser det sånn ut på TV-reklamene som skal tipse oss om julegaver.

Og presset fra de rundt øker, fordi andre barn får ting som mobiltelefon, PC og Ipad stadig tidligere.

- Vi kjøper ikke Ipad til 7-åringen. Vi har kjøpt Kurio, som er et nettbrett for barn og som har bedre nettsikkerhet, sier Kjell Arne.

- Furby, svarer Julie.

- Bilene mine! sier Aleksander

Det er det de er mest glade i. Og øverst på julegaveønskelisten?

- En rød gravemaskinleke, sier Aleksander.

- Barbie-huset, sier Julie.

- Men du har jo allerede ett! sier May-Elin.

- Ja men det mangler jo mange ting, det vet du jo!

Følg prosjektet #APrikdom

Kikken

var 25 år i 1956

Hva var luksus da du var 25 år?

Det var idretten, håndball og bandy. Vi var ikke så mye ute som det ungdommer er i dag. Det gikk greit, for hverken min kone Mei-Mei eller jeg var noe særlig glad i øl.

Hvordan var din personlige økonomi?

Den var grei nok, men det var ikke noe spesielt. Det var ikke sånn at vi unnet oss så mye ekstra. Men vi følte heller ikke at vi manglet noe.

Hvor dro du på ferie?

Det var stort sett på fjellet på hytta i Hemsedal. Min kone er født i Kina, og vi har vært og besøkt slekt et par ganger i Tanzania. Der feiret vi både sølv- og gullbryllup, i 1980 og i 2005.

Hva brukte du penger på?

Vi kastet aldri mat. Og fortsatt bekymrer det meg ikke å spise en vare som er gått ut på dato. Vi som vokste opp under krigen lærte oss å være nøysomme. Det er vanvittig annerledes i dag. Dagens forbruk er skremmende.

Hva drømte du om?

Idretten. Jeg hadde et godt samliv med Mei-Mei, og fikk tre barn før jeg var 30. Jeg higet ikke etter noe mer.

Norge i 1956

3,4 millioner innbyggere.

Gjennomsnittlig levealder for menn var 71,2 år, for kvinner 75,7 år.

Rundt 5 prosent av mennene har høyere utdanning, rundt 2 prosent av kvinnene.

Vi brukte 40 prosent av inntekten på mat.

Vi brukte 14 prosent av inntekten på bolig.

Ragnar & Marit

var 25 i 1983 og i 1987

Hva var luksus da dere var 25 år?

Ragnar: Jeg fikk kjøpt meg et eget speilreflekskamera, ikke av den digitale sorten altså, i 1974. Det var en Olympus OM-1 og kostet vel et par tusen kroner, pluss rundt 1800 for telelinsen, det var luksus.

Marit: Utenlandsreiser var en luksus vi ikke tok oss råd til.

Hvordan var deres personlige økonomi?

Ragnar: Det gikk rundt og vi følte oss ikke fattige. Vi var ikke så opptatt av ting og materielle goder.

Marit: Og vi sparer først og kjøper for penger vi har, ikke penger vi låner. Vi har aldri hatt ny bil, for eksempel. Vi fikk telesølv fra min farmor og farfar, og ting fra Kina, silkebroderier, porselen, kopper og spisepinner i sølv fra Ragnars mormor. Det var sånn som ikke alle andre hadde.

Hvor dro dere på ferie?

Ragnar: Da det ble pop å reise til Syden, og barna begynte å mase om det, så ble det ingen reising. Vi brukte heller pengene til å male låven, for eksempel.

Marit: Vår første utenlandstur sammen var en biltur til England i 1998.

Hva brukte dere penger på?

Ragnar: De første møblene vi kjøpte var brukte: to teakstoler og et bord til 1500 kroner. De hadde vi vel i over fem år. Vi sukker støtt over forbrukersamfunnet, og vi tenker helt annerledes enn våre barn, når det gjelder å bruke penger på bil men også TV, kjøleskap, mobiltelefoner osv.

Marit: Vi bytter når noe er utslitt eller ikke virker lenger. Vi bytter ikke fordi det har kommet en ny eller større eller finere modell.

Hva drømte dere om?

Ragnar: For meg var det å klare å utvikle gården til en arbeidsplass det gikk an å leve av. Det klarte jeg aldri, jeg har hatt full jobb ved siden av hele tiden.

Marit: Igjen utenlandsturer. Jeg er fra en liten gård på Dombås, og ikke vant til store utskeielser eller materiell luksus. Jeg reiste mye gjennom å lese bøker. Da opplevde jeg utlandet.

Norge i 1983

4,1 millioner innbyggere.

Gjennomsnittlig levealder for menn var 72,7 år, for kvinner 79,4 år.

Rundt 14 prosent av mennene har høyere utdanning, rundt 11 prosent av kvinnene.

Vi brukte 19 prosent av inntekten på mat.

Vi brukte 20 prosent av inntekten på bolig.

20 prosent av husstandene hadde oppvaskmaskin.

81 prosent av husstandene hadde TV.

May-Elin &
Kjell Arne

var 25 i 2013 og 2011

Hva er luksus for dere?

May-Elin: Luksus hadde vært at bare vi to dro på tur, og hadde litt alenetid. Vi kunne jo ha fått til det, men vi har ikke prioritert det.

Kjell Arne: Ja, tid er luksus. Vi mangler ingenting. Det er luksus de dagene vi klarer å samle alle rundt middagsbordet.

Hvordan er deres personlige økonomi?

May-Elin: Hadde vi bodd i en vanlig enebolig, ville vi helt klart hatt mye bedre råd. Det koster en del ekstra å bo her. Vi passer på å kose oss, men da skal regningene være betalt først.

Kjell Arne: Vi har så mye som vi strengt tatt ikke behøver.

Hvor drar dere på ferie?

May-Elin. Vi har nedprioritert reising, vi har pusset opp eiendommene, men har fortsatt mye igjen. Vi har ti bygg.

Kjell Arne: I sommer brukte vi tre uker til å pusse opp på setra. Ferien var en liten svipptur til Sørlandet.

Hva bruer dere penger på?

May-Elin: Vi kjøpte to ganske nye biler, som koster mer enn det våre foreldre bruker på bil. Vi byttet ut TV-en, vi hadde en flatskjerm, men ville ha en smart-TV.

Kjell Arne: Vi lever i 2014, i alle fall ganske snart. Vi er Play Station-generasjonen og veldig opptatt av teknologi. Men vi er avhengige av duppeditter. Vi kjøper ikke etter behov men fordi vi vil ha det.

Hva drømmer dere om?

May-Elin: Å gjøre gården selvbergende. Vi må tenke i nye baner, tenke innovativt rundt det å drive gård.

Kjell Arne: Vi ønsker å gjøre dette til en moderne gård, og modernisere alle byggene. Men jeg kommer til å jobbe med andre ting i tillegg, uansett. Det har jeg lyst til.

Norge i dag

2012/2011-tall

5 millioner innbyggere.

Gjennomsnittlig levealder for menn er 79,4 år, for kvinner 83,4 år.

Rundt 27 prosent av mennene har høyere utdanning, rundt 33 prosent av kvinnene.

Vi bruker 11 prosent av inntekten på mat.

Vi bruker 31 prosent av inntekten på bolig.

Over 80 prosent av husstandene har oppvaskmaskin.

Over 95 prosent av husstandene har TV.

Reisen til rikdommen

Les videre

Slik ser det ut ombord i verdens trolig dyreste bruktbåt - som er norsk

Michael Kors kjøper Versace

Oslo skal få flere luksusbutikker. Først vil de bli kvitt én nabo.

Bare 10 flyselskaper i verden har fem stjerner

Mest lest akkurat nå

Jeg har vært blind hele livet. Og jeg ser et problem dere ikke ser.

Leverandør av omstridt datasystem mener St. Olavs drives som normalt. – Beklager at jeg ler, altså.

Nå setter Putin en ny prislapp på livet til en russisk soldat

Rottefest ved T-banestasjon. – Hva i alle dager?!

17-åringen trodde han var i ferd med å bli klemt ihjel. I stedet skjedde et mirakel.