Økonomi

Oljefondet betalte eksterne forvaltere 1 milliard kroner

Oljefondets 81 eksterne forvaltere fikk i første halvår mye mer betalt enn fondets rundt 600 egne ansatte tilsammen.

Oljefondets nestleder Trond Grande (til venstre) og visesentralbanksjef Egil Matsen kunne glede seg over en avkastning på 1,8 prosent i andre kvartal. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

I Oljefondet er det mye billigere å ha egne ansatte enn å sette eksterne forvaltere til å forvalte pengene.

3,8 prosent av pengene i Oljefondet ble forvaltet av eksterne forvaltere ved utgangen av 2. kvartal.

– Dette blir rundt 300 milliarder kroner, sier fondets nestleder Trond Grande.

Eksterne forvaltere er ikke ansatt i Oljefondet, men blir engasjert fordi de har kompetanse fondet ikke har selv. De får tildelt en bit av fondet som de forvalter i et nøye spesifisert oppdrag fra fondet.

Dette betyr at fondets egne ansatte i Oslo og utlandet forvaltet rundt 8000 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal.

Fondets verdi var 8337 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Oljefondet la tirsdag frem resultatene for andre kvartal.

LES OGSÅ:

  • Gode aksjemarkeder: Oljefondet tjente 167 milliarder i 2. kvartal

Fikk betalt 1 milliard

Men forholdet mellom penger til forvaltning og betaling er helt forskjellig innenfor og utenfor Oljefondet:

  • Ved utgangen av 2017 var det 573 ansatte i Oljefondet. I første halvår i år var kostnaden for disse i form av lønn og arbeidsgiveravgift 605 millioner kroner.
  • Årsberetningen for 2017 viser at i alt 81 eksterne forvaltere var engasjert av Oljefondet ved utgangen av året. Kostnad: 1 milliard kroner første halvår i år.

Men årsberetningen sier ikke noe om hvor mange personer som er involvert i forvaltningen hos de eksterne forvalterne. Bare navnet på forvaltningsselskapet oppgis. Høyst sannsynlig er adskillig mer enn 81 personer involvert direkte og indirekte hos de eksterne forvalterne.

Foto: Anne Gjertsen

LES OGSÅ:

Stor betaling for lite

Tallene betyr at 81 forvaltere i sum får 67 prosent mer betalt for å forvalte knapt 4 prosent av fondet enn de nesten 600 ansatte som forvalter det aller, aller meste av pengene.

DNBs forvaltningsselskap DNB Asset Management er en av de eksterne forvalterne som ved utgangen av 2017 hadde oppdrag fra fondet.

De eksterne forvalternes betaling kan deles i en fast og en avkastningsavhengig del. I første halvår var den avkastningsavhengige betalingen nær 100 millioner høyere enn den faste.

Gode forvaltere har sin pris

– Over tid har omtrent 35 prosent av kostnadene våre vært til ekstern forvaltning, sier Grande.

Gode eksterne forvaltere priser sine tjenester etter det som gjelder ute i verdens finansmarkeder.

– Disse oppdragene har en pris i markedet. Den betaler vi for å kunne benytte disse tjenestene for å redusere risikoen vår, og for å skape meravkastning i de markedene der vi mener det ikke er mulig eller formålstjenlig å bygge opp egen kompetanse, sier Grande.

– Har de eksterne forvaltere over tid gitt valuta for pengene?

– Det vil jeg absolutt si. Vi har fått mye mer igjen enn det vi har betalt. De eksterne forvalterne står for en betydelig del av den meravkastningen som er skapt over tid.

«Merakvakstning» betyr å gjøre det bedre enn et sammenligningsgrunnlag alle forvaltere får.

Brukt i land langt borte

Grande sier fondet bruker eksterne forvaltere på det han kaller «spissede oppdrag».

– Det gjelder i fremvoksende markeder, der vi mener det er viktig å ha mennesker på bakken som kan forstå og tolke det lokale markedet, sier han.

Som eksempler på slike land nevner han Indonesia, Columbia, Peru, Kina og afrikanske land.

Mer og mer norsk

Oljefondet får sine penger fra oljenæringen. Fondet har gjort det samme som oljefolkene gjorde fra oljealderens start på slutten av 1960-tallet.

Fondet har startet med utlendinger for å lære, men har gradvis overtatt det meste av butikken selv.

– Da fondet i 1998 fikk beskjed om å investere 40 prosent av pengene i aksjer, så ble alt satt ut til eksterne forvaltere. Da var det ingen kompetanse internt. Så har den eksterne andelen gått gradvis ned etter som vi har bygd opp intern kompetanse, sier Grande.

I pluss igjen

I andre kvartal fikk fondet en avkastning på 1,8 prosent. Det tilsvarer 167 milliarder kroner. Aksjer sto for nesten hele avkastningen i fondet. Omsettelige rentepapirer ga null, mens eiendomsinvesteringene ga 1,9 prosent.

I første kvartal i år gikk fondet 1,5 prosent i minus, slik at hittil i år er avkastningen svakt positiv. Det er langt under det historisk gjennomsnittet på rundt 4,5 prosent årlig avkastning.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Oljepenger
  3. Handlingsregelen
  4. Norges Bank

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Gode aksjemarkeder: Oljefondet tjente 167 milliarder i 2. kvartal

  2. ØKONOMI

    Stortinget har skylden for Oljefondets tap

  3. ØKONOMI

    Oljefondets første sjef langer ut mot Siv Jensen

  4. ØKONOMI

    Sparerne betaler dyrt for å tjene mer. Men flertallet av de smarte aksjefondene leverte ikke i fjor.

  5. ØKONOMI

    Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre.

  6. ØKONOMI

    Oljefondet gjorde kraftig comeback etter bratt koronafall