Bunnpris byttet ut varene fra Norgesgruppen. Da mistet de flere butikker.
Da Bunnpris droppet Norgesgruppen som grossist, mistet de flere butikker. Og hadde de ikke byttet tilbake, ville de mistet enda flere.
– Den som eier eiendommen, har makten. Sånn har det alltid vært i denne bransjen, sier kjøpmann og eier av Bunnpriskjeden, Christian Lykke.
Nationen har den siste uken avslørt at Norgesgruppen, som kontrollerer Kiwi, Meny, Spar og Joker, indirekte har kjøpt opp lokaler hvor Coop har butikker.
Dermed står Coop i fare for å miste butikker til sin argeste konkurrent, blant annet ved at Norgesgruppen overtar leiekontrakter og etablerer egne butikker når Coops kontrakter går ut.
Nå går Bunnpris ut og forteller hvordan de oppfatter Norgesgruppens dominerende posisjon.
– Leieavtalene med Norgesgruppen var knyttet til at vi måtte kjøpe varer av dem. Byttet vi grossist, mistet vi butikkene, sier Lykke til Aftenposten.
- Det er ikke første gang Coop mister butikker til en konkurrent: Rema snapper opp de beste Rimi-butikkene foran nesen på Coop
– Norgesgruppen har vært flinke med eiendom gjennom mange år. Det aller viktigste for en dagligvarebutikk er beliggenhet, det avgjør om man lykkes eller ei. At Norgesgruppen har vært så flinke med dette, er grunnen til at de er så store som de er i dag, sier Lykke.
Da Oslo Economics undersøkte etableringshindringer i eiendomsmarkedet i fjor, trakk de frem eiendom som viktig strategisk virkemiddel i dagligvarebransjen. Dette gjaldt både for at aktørene skulle skaffe seg selv attraktive lokaler, men kunne også benyttes for å hindre konkurrenter å etablere seg.
– Nakketak
Lykke legger ikke skjul på at den vellykkede eiendomsstrategien til Norgesgruppen har en kostnad for andre.
– Norgesgruppen har nakketak på oss på disse eiendommene, det er ingen hemmelighet, sier Lykke.
Dersom Norgesgruppen har mange nok slike eiendommer, kan de få nakketak på en hel kjede.
– Problemet er at fruktene av enhver investering i slike butikker, ikke vil tilfalle dem som foretar investeringen, men dem som sitter på rettigheten til lokalet i fremtiden. Disse lokalene har dermed en tendens til å forfalle, utdyper Lykke.
– Kan være problematisk
Professor ved Norges Handelshøyskole, Øystein Foros, sier at Norgesgruppen med dette kobler eiendom mot innkjøpsbetingelser.
– Det Lykke her beskriver, viser at jo bedre han blir på å drive en butikk, desto mer interessert kan Norgesgruppen bli i å overta butikken. Det kan være problematisk, sier Foros.
Foros har forsket på dagligvaremarkedet siden 2005. Nylig har han skrevet to rapporter om innkjøpspriser i dagligvaremarkedet for advokat Bahr, hvor Rema 1000 er klient.
Så vidt Lykke vet, har ikke Norgesgruppen kjøpt lokaler der Bunnpris allerede har butikker, slik Nationen beskriver situasjonen i Coop.
Lykke-familien har drevet dagligvarebutikker i nesten 200 år og har nå rundt 250 butikker. De er en mygg i forhold til Norgesgruppen, med sine 3,8 prosent markedsandel mot Norgesgruppens 43,1 prosent.
Frem til 2011 kjøpte Bunnpris alle varene sine av Norgesgruppen, men da bestemte de seg for å bytte leverandør.
Kostbart bytte i 2011
Overgangen til Remas grossistselskap ble kostbart for den lille dagligvareaktøren.
– Vi mistet minst tre butikker, en av dem fikk vi betaling for. I tillegg måtte vi inngå en spesialavtale om distribusjon med Norgesgruppen for å unngå å miste en håndfull butikker på Møre, forklarer Lykke.
Han ønsker å presisere at det ikke var noe dramatikk knyttet til dette.
Byttet tilbake for å slippe å miste flere butikker
Fremdeles leier Bunnpris flere butikklokaler av Norgesgruppen, som Norgesgruppen enten eier eller sitter på leiekontrakten på.
– Dere byttet grossist i år. Hadde det noe å si at Norgesgruppen eier noen av butikklokalene dere leier?
– Ja, men det var ikke utslagsgivende. Det var jo greit å slippe å miste butikker, samt å slippe diskusjonene rundt de butikkene der både vi og Norgesgruppen hadde rettigheter, sier Lykke.
– Men dere ville mistet flere butikker om dere ikke byttet tilbake?
– Det ville vi nok, jeg er litt usikker på hvor mange, du kunne nok telt dem på en hånd, sier sjefen for Norges minste dagligvarekjede.
Da Bunnpris valgte Norgesgruppen på nytt fra i år, fikk de også tilbake en av butikkene de mistet i første runde.
– Men den var det ingen andre kjeder som ville ha, ler Bunnprissjefen.
Professor: – Norgesgruppen må opptre betydelig mer varsomt
Foros sier til Aftenposten at situasjonen Bunnpris beskriver, viser at eiendomsinvesteringene til dagligvarekjedene aktivt blir brukt i konkurransen, og ikke kun er eiendomsinvesteringer, slik Norgesgruppens advokat hevdet i saken rundt Coop-butikken i Bergen, som Nationen har avslørt.
– Spørsmålet i denne saken er hvorvidt Bunnpris har fått dårligere betingelser hos Norgesgruppen enn de kunne ha fått om Norgesgruppen ikke hadde hatt dette pressmiddelet, sier Foros.
- Eiendomskrøll for Coop: Hadde én butikk på Geilo, ville ha to, men endte opp med null
Han mener at eksempelet Bunnpris nå trekker frem, bidrar til en ny dimensjon i maktdiskusjonen i dagligvarebransjen.
At Norgesgruppen er flink i eiendomsmarkedet er selvsagt ikke ulovlig. Når dette brukes overfor Bunnpris i forbindelse med et innkjøpssamarbeid, er det mer tvilsomt, mener han.
– Nå knytter Norgesgruppen eiendom til innkjøpsmakten. Norgesgruppen er en dominerende aktør på grossistmarkedet, med nærmere 50 prosent av markedet. Da må de opptre betydelig mer varsomt enn om dette hadde vært en ren eiendomskontrakt, sier Foros.
Norgesgruppen: Vi jobber systematisk
Norgesgruppen har fått fremlagt alle sitatene fra Bunnpris-toppen før publisering av denne saken. De har kun en kort kommentar:
– For oss som driver med dagligvarehandel og annen detaljvirksomhet, er beliggenhet viktig. Norgesgruppen har i mange år jobbet systematisk for å få tilgang til gode lokaler. Naturligvis forholder vi oss til alle lover og regler i dette arbeidet, sier direktør for samfunnskontakt Bård Gultvedt.
Norgesgruppen er også forelagt Foros sitater.
– Foros er på villspor. Vår avtale med Bunnpris har med innkjøp og distribusjon å gjøre – ikke eiendom. Bunnpris har de samme vilkårene som våre egne kjeder. Foros må bestrebe seg på å gi en nøytral fremstilling av fakta i vår bransje, skriver Gultvedt i en e-post til Aftenposten.
Den siste tiden har mange debattert makten i dagligvarebransjen. Her kan du lese noen av sakene som har utløst debatten:
