Thorleif Enger om Yara-frikjennelsen: Ikke ett menneske har snudd ryggen til

– Å bevise sin uskyld er ganske krevende, sier tidligere Yara-sjef Thorleif Enger. I sitt første intervju etter frifinnelsen går han kraftig i rette med Økokrim.

Fredag formiddag i Borgarting lagmannsrett: Journalistene hamrer frenetisk på tastaturene. De fire tidligere Yara-toppene på tiltalebenken fortrekker nesten ikke en mine.

Én av dem er nettopp dømt for grov korrupsjon. De tre andre er frikjent.

Forsvarer Ellen Holager Andenæs smiler svakt til Thorleif Enger. Den tidligere Yara-sjefen ser nesten ut som om han ikke har hørt hva som ble sagt.

– Du må stålsette deg. Holde humøret oppe. Ikke bli deprimert og grave deg ned. Det betyr også at du ikke er så emosjonell den ene eller andre veien. Du prøver å være kontrollert slik at du kan tåle det meste av det som kommer, og det preger en, sier Thorleif Enger til Aftenposten.

– Men lettelsen var enorm. Det sier seg selv.

Renn av gratulasjoner

Etterpå forsvant han fra rettssalen uten å kommentere frikjennelsen. Siden har han ikke sagt noe. Før nå.

Da Aftenposten møter ham på kontoret til advokat Ellen Holager Andenæs torsdag formiddag, er Enger avslappet, leende og smilende.

– Nå har det gått en uke siden frikjennelsen – hva har du gjort siden?

– Det har vært ufattelig mange som har kontaktet meg på e-post, tekstmeldinger og telefon. Det har vært et kjør for både meg, min kone og mine barn. Selv venner forteller at de får hyggelige meldinger fordi de kjenner meg. Det har skjedd gjennom hele prosessen. Jeg har ikke hatt ett menneske som har snudd ryggen til.

– Hva har det betydd for deg?

– Det betyr enormt mye. Når du får disse nedturene går du litt i kjelleren. Når det går over så mange år og jeg har fått bildet mitt klistret opp på forsiden sammen med anklager om korrupsjon og ti års strafferamme er det tøft, spesielt for familien. Da blir det desto viktigere å ha folk rundt seg som tror på en, sier han.

– Likevel, to rettsinstanser har nå slått fast at det ble begått grov korrupsjon av Yara under din tid som sjef i selskapet. Hva tenker du om det?

– Vår oppfatning er at det ikke har foregått korrupsjon, og da er det leit å se at det ble konklusjonen fra lagmannsretten. Men det må vi akseptere, det er ikke så mye mer å si om det, sier Enger.

– Et lederansvar er totalt

– Lagmannsretten mener du ikke kan straffes for korrupsjon, men hva slags ansvar mener du selv at du har for det som har skjedd?

– Her er det viktig å være oppmerksom på forskjellen mellom lederansvar og straffansvar. En leder har ansvar for alt som skjer i et selskap. Uansett. Både det han kjenner til og det han ikke kjenner til. Et lederansvar er totalt og hvis tilliten mellom leder og styre ikke er til stede, så må lederen gå. Slik er det, sier Enger, og fortsetter:

– Men straffansvar for korrupsjon krever kunnskap om handlingen som er begått. Hvis man ikke har hatt den kunnskapen som har gitt foranledning til å gripe inn, har man ikke medvirket. Da kan man heller ikke dømmes. Dette fant lagmannsretten tydelig ikke bevist.

Thorleif Enger ble i Oslo tingrett ble dømt til tre års fengsel for grov korrupsjon og ilagt den strengeste straffen av de fire nettopp fordi han var leder med øverste ansvar.

Lagmannsretten frikjente både Enger og to andre tidligere Yara-direktører, mens bare juridisk direktør Kendrick Wallace ble dømt. Han inngikk avtalene på vegne av Yara.

Kritikere har etter frifinnelsen ment avgjørelsen gjør at toppledere kan fraskrive seg ansvar ved å sørge for å holde avstand til informasjon.

Det er Enger ikke enig i.

– Det må ikke være noen tvil om at denne dommen absolutt ikke har svekket lederansvaret. Overhodet ikke.

Mener han ikke kunne gjort noe annerledes

– Nå som du sitter med fasiten – hva tenker du at du kunne gjøre annerledes?

– Jeg er egentlig veldig stolt av den jobben vi gjorde i selskapet. Jeg ser ikke at det er noe jeg kunne gjort annerledes. Hvis kunnskap hadde kommet til meg hadde jeg selvfølgelig reagert og stoppet handlinger som ikke var i tråd med Yaras retningslinjer. Men når jeg ikke hadde denne kunnskapen, er det vanskelig å se hva jeg kunne gjort.

– Er det ikke et lederansvar å sørge for å skaffe seg den kunnskapen også?

– I en stor bedrift er det umulig for sjefen å ha kunnskap om alt som skjer. Om du som leder har den ambisjon at du skal følge med på alt som skjer rundt deg, lammes bedriften. Man har systemer for at kunnskap skal flyte opp gjennom ledermøter og rapportering, men gjør den ikke det, kan ting skje som du ikke ønsker skal skje.

– Tingretten konkluderte med at du visste mer enn du sa i retten, og i den grad du ikke visste, var det fordi du bevisst unngikk å vite. Lagmannsretten begrunner ikke frikjennelsen. Er det da en fare for at inntrykket som står igjen er at du ble frikjent fordi du lykkes med den strategien?

– Overhodet ikke. Bevisføringen i lagmannsretten var vesentlig mer omfattende. Vi fikk inn nye vitner vi ikke hadde i tingretten, vi fikk opplysninger av helt avgjørende betydning i lagmannsretten, så vi hadde et vesentlig bedre bevisgrunnlag. Vi vet overhodet ikke hvilket resultat tingretten ville komme frem til hvis de satt med samme bevismateriale, sier Enger.

– Skulle du gjerne hatt en begrunnelse for frikjennelsen også?

– Nå har jeg fått en frikjennelse, da har jeg ikke behov for mere. Nå går livet videre, og jeg akter å se fremover, sier Enger.

En god Montrachet

Frikjennelsen ble feiret med lunsj på Thon hotell rett ved Andenæs kontor.

– Ellen fikk velge vin. Så det ble dyrt for meg, sier Enger og slår i bordet mens forsvarerne ler godt.

Forsvareren landet på en god Montrachet.

– Det var veldig, veldig hyggelig. En av de bedre lunsjer, sier han.

– Mens dere var ute og feiret, måtte Kendrick Wallace inn i rettssalen igjen for å forhandle om straffeutmåling. Hva tenker du om at han ble sittende igjen med hele skylden?

– Det er klart at jeg synes det er leit på hans vegne, men Ken må stå til rette for det han har gjort. Jeg håper selvfølgelig han kommer best mulig ut av dette, men noen kommentar ut over det synes jeg ikke er riktig å ha nå.

– Under rettssaken uttrykte du at du hadde stor tillit til Wallace. Har du det fortsatt?

– Jeg tror fortsatt ikke han hadde som intensjon å begå korrupsjon. Det er slik jeg vurderte det, men det er ikke sikkert det er riktig. Men handlingen får stå for seg.

– Han betalte, via omveier, 1,5 millioner dollar av Yaras penger til en ministersønn i Libya – hadde du da god nok kontroll?

– Dette er det umulig å beskytte seg mot. Bryter man regelverket, setter man seg utenfor normale beslutningsprosesser og normal informasjonsflyt. Da kan jeg ikke se hvordan en konsernsjef har mulighet til, uten kunnskap å kunne stoppe dette. Men lederansvaret hadde jeg. 100 prosent.

Mener Økokrim skulle ta konsernsjefen

– Du har ment Økokrim var ute etter å ta deg fordi du var leder?

– Man kan ikke starte med utgangspunkt at man har skyld fordi man er leder for virksomheten. Jeg hadde det inntrykket at Økokrim veldig tidlig hadde fasiten. De var også veldig opptatt av signaleffekten ved å få tatt lederen. Det må ikke være sånn at signaleffekten blir så viktig at det går på rettssikkerheten løs, sier han.

Han mener Økokrims utgangspunkt gjorde at bevisbyrden ble snudd på hodet.

– Å bevise sin uskyld er ganske krevende, og det er den jobben jeg føler vi sto overfor. Så kanskje er det også i Økokrim grunn til å ha litt ettertanke og refleksjon, sier han.

– Hva konkret er du kritisk til med Økokrims behandling av saken din?

– Jeg vil ikke gå inn i detaljer, men sånn som saken utspilte seg, er det blitt ganske godt illustrert. Både på lydbånd fra telefonavlyttinger som ble spilt i retten og gjennom avhørene kom det frem at Økokrim fra øverste hold sa at det er ikke disse herrene vi er ute etter, men konsernsjefen, Thorleif Enger. Det er ganske ille å sitte og høre på, sier han.

Økokrim: Ikke forhåndskonkludert

Førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim svarer slik på kritikken fra Enger:

– Det er politiets oppgave å etterforske om noe straffbart er skjedd og hvem som i så fall står bak. Det omfatter ikke bare den personen som utfører handlingen, men også hvem som eventuelt er oppdragsgiveren, sier hun.

Djupesland mener at dersom det er mistanke om grov korrupsjon utført av medlem av ledelsen i et stort konsern, er det naturlig å undersøke om andre personer i ledelsen var involvert.

– Rollen til en rekke personer har derfor vært kartlagt i denne saken, også konsernsjefens, men man har på ingen måte forhåndskonkludert, sier hun.

– Nå er Enger frifunnet av juryen, og jeg selvsagt har stor forståelse for den lettelse han nå føler, legger hun til.

• Thorleif Engers frikjennelse viser at Økokrim var overmodig, skriver økonomiredaktør Ola Storeng sin kommentar etter dommen.

Fikk tittelen «Høyesteretts-ingeniøren»

– Hvordan har saken preget livet ditt de siste årene, Enger?

– Jeg hadde en 5–6 styreverv da saken sprakk. De måtte jeg bare gå ut av. Det var et stort savn. Etter hvert har jeg jobbet så mye med saken at det ble nærmest en heltidsjobb. Det har holdt meg engasjert. Jeg har til og med fått en tittelforfremmelse, smiler han.

– Høyesterettsingeniøren! ler Andenæs.

– Det var når han hadde ekstra mange innspill.

– Men jeg liker å være involvert hele veien. Noen ganger litt vel mye. Men det har fungert ypperlig, smiler Enger.

– Hva har vært tøffest med prosessen?

– Mistenkeliggjøringen som jeg er utsatt for av Økokrim. Å ikke bli trodd, og få slike forferdelige anklager mot seg, hvor ens vandel over mange år bare blir brutalt satt til side. Det er krevende å stålsette seg for det.

Gleden kommer

– Har saken endret deg som person?

– Kanskje jeg er blitt tøffere? Nei, nå spøker jeg. Men når du er leder i mange år, opplever du jo at du blir litt herdet av å stå i stormen noen ganger. Denne prosessen har kanskje forsterket det ytterligere, at jeg tåler mer.

– Nå er det gått en uke – er det fortsatt lettelse du kjenner mest på?

– Jeg har vært i en tilstand så lenge der jeg har hatt konsentrasjon og fokus på saken. Det er blitt noe som preger meg. Så plutselig er åket borte og byrden vekk, og det er en enorm lettelse. Gleden tror jeg kommer etter hvert.

– Du har hatt en lang industrikarrière og gikk ut av Yara med flagget til topps. Frykter du at det er korrupsjonsanklager du vil bli husket for?

– Jeg tror ikke det. Når det har gått litt tid, tror jeg man får mer avstand og får vurdert den jobben jeg har gjort på en fair måte. Så jeg frykter ikke det.

Søker nye oppdrag

– Du måtte trekke deg fra flere styreverv. Vil du kreve erstatning?

– Der er noen viktige prinsipielle sier her vi må se på. Jeg vil selvfølgelig gjøre et stykke arbeid for å kartlegge hva jeg har gått glipp av, men det er ikke erstatning som står i hodet på meg nå. Det er mye viktigere å komme i sving med ny aktivitet, sier han.

– Nå skal du se fremover, hva er planen?

– Jeg vil se om det er mulig å få noen oppgaver, enten styreverv, holde foredrag eller bli engasjert på annen måte. Jeg har noen erfaringer jeg kan trekke på og gjerne vi dele, både de jeg har gjort meg som industrileder, og det jeg har opplevd gjennom denne prosessen. Jeg vil tro at det er noen som kan ha interesse av å høre om og lære av det.

– Så du har ikke planer om å pensjonere deg?

– Jeg er jo pensjonist, men jeg vil være aktiv, det er helt sikkert. Nå blir det noen dager som jeg ikke har noe å gjøre, og da blir jeg litt sånn, sier han, og løper raskt med beina under bordet.

– Hva gjør du da?

– Nå fortjener familien at jeg bruker tid med dem. Det er første prioritet nå den nærmeste tiden. Så vi skal kose oss. Det er en ganske fin julepresang å få, da.

• Aftenposten har dekket Yara-saken i flere år. Her er noen av sakene:
• Tidligere Yara-topp: -Thorleif Enger spurte meg «hvordan kan vi betale disse fyrene»?
• Han mottok millionbestikkelser fra Yara. Nå er han mistenkt for hvitvasking av flere hundre millioner kroner.