«Made in Norway» rammet av en «halv finanskrise»
Norske eksportbedrifter har siden sommeren 2015 hatt en nedtur tilsvarende en halv finanskrise. Inntil videre reddes regnskapene av kronekursen.
Eksporten fra fastlandet har de siste to årene gitt grunn til både gråt og glede i norske bedrifter.
Synkende eksportvolum av varer fra fastlandet er til å grine av. Gledene ligger i en svekket kronekurs. Den styrker lønnsomheten til tross for dårligere tider.
På NHOs årskonferanse torsdag samlet norsk næringsliv seg etter det som har vært to tøffe år for mange.
Torsdag kveld var kronprinsparet, statsministeren, store deler av regjeringen og toppene i norsk næringsliv samlet til NHOs årsmiddag i Oslo Spektrum for å feire seg selv. Men ikke alle deler av norsk næringsliv hadde like stor grunn til å feire.
Optimisme
Vertinne Kristin Skogen Lund og NHO hadde valgt «Made in Norway» som tittel på konferansen. Den rettet blikket fremover mot en grønn fremtid. Alle talerne var optimistiske.
Tilbake på kontoret kan virkeligheten være annerledes for toppledere som sender varer ut i verden stemplet «Made in Norway».
Siden andre kvartal 2015 har eksportvolumet av varer fra fastlandet sunket fem kvartaler på rad.
Aldri før i løpet av de siste ti årene har det vært en så lang sammenhengende nedtur for fastlandets vareeksport. Fra 2. kvartal 2015 til 3. kvartal i fjor sank volumet for denne eksporten med knapt 8 prosent.
– Eksporten fra Fastlands-Norge er inne i det verste tilbakeslaget siden finanskrisen, sier NHOs ferske sjeføkonom Øystein Dørum.
Halvparten av finanskrisen
Nedturen tilsvarer mer enn en halv finanskrise, målt ved eksportvolumet. Mens det sto på som verst sank fastlandets vareeksport knapt 14 prosent fra 3. kvartal 2008 til 2. kvartal året etter.
Finanskrisen var den verste nedturen i verdensøkonomien siden depresjonen i 1930-årene. På NHOs årskonferanse møttes flere toppledere for å slikke sine sår.
Men ikke alle. Fiskeoppdrettere og reiseliv kunne sole seg i glansen fra gode tider.
Inntekter som teller
Bedriftene lever ikke av antall solgte produkter, men av inntekter. Når prisen stiger omtrent like mye som volumet synker, ser regnskapene ganske pene ut likevel.
En kraftig svekkelse av kronekursen redder bedriftenes inntekter:
- I de tre første kvartalene i 2015 eksporterte Fastlands-Norge varer for litt over 253 milliarder kroner, regnet i løpende priser.
- I de samme kvartalene i fjor var denne eksporten 251 milliarder kroner.
Med andre ord: Bedriftene fikk omtrent like mange kroner inn til tross for at de solgte et lavere antall varer.
– Store deler av norsk eksport må ta prisene på verdensmarkedet som gitt. Svekket krone gjør at inntektene målt i kroner holder seg oppe til tross for at eksportert volum faller, sier Dørum.
Den største smellen
Bak tallene for fastlandets vareeksport er det store forskjeller mellom næringer.
Inntektene i de enkelte næringene er påvirket av etterspørselen i utlandet, prisene de oppnår der ute i utenlandske penger og kronekursen som regner de utenlandske inntektene om til norske kroner.
På fastlandet er gruppen «verkstedprodukter» en stor næring som eksporterte for drøyt 100 miliarder kroner i 2015. Denne store næringen har fått den største smellen:
- Mye av næringens eksport er til oljeselskaper i utlandet. Denne eksporten rammes brutalt av fallet i oljeprisen: Fra 2. kvartal 2015 til 3. kvartal i fjor sank eksportvolumet med en mer enn én femtedel.
- Men inntektene falt med rundt 15 prosent over de samme kvartalene. Svakere kronekurs og styrket konkurranseevne demper nedturen.
– Oljeinvesteringene er kuttet over hele verden på grunn av fallet i oljeprisen. Norske leverandørbedrifter hadde stor eksport for eksempel til Brasil. Investeringskutt i utlandet har kommet på toppen av store kutt i Norge, sier Dørum.
To flate næringer
For to andre store eksportnæringer har samspillet mellom etterspørsel, prisen i utlandet og kronekursen gitt flate eller synkende inntekter:
- Innenfor aluminium har eksportinntektene og eksportvolumet sunket svakt i takt fra 2. kvartal i 2015 til 3. kvartal i fjor.
- Innen kjemiske råvarer har både inntekter og eksportvolum ligget flatt over de samme kvartalene.
Her har andre krefter i markedet motvirket den gunstige effekten av svekket kronekurs.
Inntektene i disse næringene er stabile til tross for svekket krone, slik dette blir målt i Statistisk sentralbyrås kvartalsvise nasjonalregnskap.
Turismen til værs
Tjenester er en stor del av norske eksporten. Reiselivets representanter hadde god grunn til å smile på NHOs årskonferanse:
Fra 2. kvartal i 2015 til 3. kvartal i fjor har eksportert volum, det vil si salget til utenlandske turister på besøk i Norge, steget med nesten en femtedel.
De løpende inntektene har fulgt pent etter med en vekst fra knapt 26 milliarder kroner i de tre første kvartalene i 2014 til drøyt 33 milliarder kroner i de tre første kvartalene i fjor.
Kronen styrker seg igjen
Selv om kronekursen også svekket seg fra 2015 til 2016, regnet som årlig gjennomsnitt, var retningen gjennom fjoråret ikke til gunst for norske eksportører.
Gjennom 2016 styrket kronen seg. Den gode hjelpen fra kronekursen er i ferd med å snu.
