Utenfor ser det ut som et helt vanlig, moderne fjøs. Innenfor døren på den ene enden av fjøset, blir alle sansene utfordret: Lukten av ren melk fra ystekarene, synet av de dedikerte, hvitkledde medarbeiderne, kjølige lagerom og til slutt; smaken av vellagret ost.

Miljøet og medarbeiderne ved dette lille ysteriet i Tingvoll har oppnådd noe ingen annen norsk osteprodusent har klart tidligere. For litt over en måned siden skjedde det nærmest sensasjonelle under osteprodusentenes verdensmesterskap i Spania. I konkurranse mot over 3000 oster fra hele verden, gikk blåmuggosten Kraftkar fra Tingvollost helt til topps.

Ikke bare ble Kraftkar årets vinner. I en kåring mellom alle vinnerne de siste 29 årene, ble den norske osten utropt til mesternes mester. Siden seieren har ikke tilværelsen vært helt den samme for det lille ysteriet Tingvollost.

– Vi får telefoner og e-poster fra hele verden, fra folk som vil kjøpe osten. Men vi har ikke sjanse til å tilfredsstille etterspørselen. Dette er vellagret blåmuggost! Den vi selger nå ble jo laget i april, forteller Kristin Waagen i Tingvollost.

Spansk grossist ville kjøpe et halvt tonn

Mens hun snakker, får samboeren Egil Smith-Meyer en telefon fra en grossist i Barcelona. Han vil ha et halvt tonn. Smith-Meyer vrir seg i stolen i ubehag, fordi han vet hva han må svare. Den type bestillinger er det umulig å tilfredsstille.

Egil Smith-Meyer med beviset: Kraftkar er best blant alle ostene som er kåret til verdens beste de siste årene: Mesternes mester, altså.
Arnfinn Mauren

– Vi spilte i eliteserien, og så plutselig vant vi Champions League. Det har ikke vært mulig å forberede oss på dette, sier han.

Når alt har roet seg, skal de fire eierne, ekteparet Gunnar og Solvor Waagen, datteren Kristin og hennes samboer Egil, sette seg ned å diskutere fremtiden. Men enn så lenge er de mer enn tilfreds med å produsere ost for 9,5 millioner kroner i året.

– Vi må gå noen runder med oss selv for å finne ut hva vi vil. Kåringen åpner jo noen muligheter. Men i øyeblikket har vi mer enn nok med å tilfredsstille de kundene vi har.

Ost ved en tilfeldighet – dro på kurs i Sverige

Historien om ysteriet Tingvollost på Nordmøre er nesten ikke til å tro. Det begynte i 2003. Gunnar Waagen og kona Solvor satt seg ned sammen med datteren Kristin og svigersønnen Egil for å diskutere fremtiden til gården.

– Vi ønsket å skape flere arbeidsplasser knyttet til gårdsbruket, forteller Kristin.

Familien vurderte flere ideer. Kanskje skulle de satse på spekemat? Eller flatbrød? Til slutt falt valget på ost. At det ble ysteri i tilknytning til fjøset, var imidlertid helt tilfeldig. Ingen av dem kunne noe om ost da de begynte.

– Men vi kom over et ystekurs som ble arrangert i Sverige, forteller Kristin. Hennes mor dro på kurset og kom entusiastisk tilbake. Så satte de i gang.

Tidspunktet var gunstig: Lokal gårdsmat hadde så vidt begynt å bli trendy.

Daværende landbruksminister Lars Sponheim åpnet også opp for at gårdsbruk kunne ha ysteri uten å ta av melkekvoten. Det bidro til at det kunne bli en tilleggsnæring.

Ingen av de ansatte i Tingvollost har bakgrunn fra næringsmiddelindustrien. I stedet finner vi i staben både en tidligere flyvert, fysioterapeut og statsviter. Mandy Seibt (t.v.) og Wenke Redzinski - begge opprinnelig fra Tyskland - er blant medarbeiderne.
Arnfinn Mauren

Én ingrediens gjør at Kraftkar skiller seg ut

Vel hjemme fra Sverige, satte Solvor Waagen i gang. Det var mye prøving og feiling i starten, men etter hvert økte kunnskapen og erfaringen. Resultatet ble fire forskjellige ostetyper som smaksmessig utfyller hverandre.

– Jeg likte jo egentlig ikke muggost da jeg begynte med dette, forteller Solvor. Men så fant hun løsningen som skulle skille Kraftkar fra de fleste andre muggoster.

– Noe av hemmeligheten bak Kraftkar, som egentlig ikke er noen hemmelighet, er at den er tilsatt fløte, avslører hun.

Dermed har osten fått en litt rundere smak sammenlignet med de aller fleste andre muggoster. Det var trolig også en av årsakene til at den skilte seg ut i konkurransen – og vant. Dette er ingen kopi av Stilton eller Roquefort.

– Den har en fin smaksbalanse. Konsistensen er smuldrede, men den er myk og glatt på tungen, mente dommerne under VM.

Unngår grossistene – vil være på fornavn med kundene

Osteproduksjonen på Tingvoll er håndverk fra begynnelse til slutt. Ragnar Nordvik legger hver enkel ost under "hullemaskinen". Denne stikker hull i osten, for at muggen skal bli kultivert frem under lagring.
Arnfinn Mauren

Men Tingvollost kan ikke bare sette inn et ekstra skift og doble produksjonen over natten, for å gi verden mer av Kraftkar. Årsaken finner vi på modningsrommet: Der må osten stå i rundt seks måneder for å få den karakteristiske muggen.

– Vi må prioritere våre faste kunder. Siden Kraftkar ble kåret til verdens beste, har vi ikke hatt mulighet til å ta inn en eneste ny kunde, forteller Kristin Waagen.

De store dagligvarekjedene behøver ikke å ringe. Tingvollost selger bare direkte til butikkene. Strategien har vært å unngå grossistleddet – og selv kunne diktere prisene.

– Og så ønsker vi å være på fornavn med kundene våre, understrekes det.

Det er her det begynner. Gunnar Waagen styrer melkeproduksjonen på gården. - Det blir ikke god ost uten at kua har det bra.
Arnfinn Mauren

Norge er i ferd med å bli en ostenasjon

Det bemerkelsesverdige ved VM-tittelen til Kraftkar er at produsenten kommer fra et land som ikke har noen lang tradisjon innenfor dette området.

De blir for ferskinger å regne sammenlignet med engelske Stilton og franske Roquefort – som har en historie som går århundrer tilbake.

– Men det har vært en rivende utvikling her i landet de siste årene, forteller Gunnar Waagen.

Han er ikke bare en av eierne av Tingvollost, men også styreleder i organisasjonen Norsk Gardsost. For 15 år siden var de ti produsenter. Nå er de 110! Rundt 40 av disse er av en viss størrelse, og i spanske San Sebastian var det ikke bare Kraftkar som fikk medalje. 10 oster fra Norge var med i konkurransen. Seks av dem fikk medalje.

– Norge er i ferd med å bli en ostenasjon, mener Waagen.

– Tingvollost drar oss alle i en positiv retning

Tingvollost er ikke alene. De siste ti årene har det vokst frem en ny generasjon av gårdsprodusenter. Else Skålvoll Thorenfeldt og familien flyttet fra Oslo til Hvaler, hvor familien startet produksjon av blant annet økologiske grønnsaker.
Dag Thorenfeldt

Seieren til Tingvollost er en fjær i hatten for norsk gårdsprodusert mat, som har hatt en rivende utvikling de siste årene. Rundt omkring i landet kjennes produktene kanskje best gjennom Bondens Marked, som i 2015 omsatte produkter for 66 millioner kroner – opp 14 prosent fra året før.

– Det er morsomt å se hva Tingvollost har fått til. De er også flinke til å dele erfaringer med andre, og er dermed med på å dra alle i en positiv retning, mener daglig leder Randi Ledaal Gjertsen i Bondens Marked.

Rundt 300 produsenter er nå tilknyttet Bondens Marked. En av dem er Korsvold Gård på Hvaler, drevet av en familie som flyttet fra Oslo til gården i 2003. Fire år senere startet de med produksjon av økologiske grønnsaker, egg og lam. Ifølge Else Skålvoll Thorenfeldt, som driver gården sammen med ektemannen Dag, er det hard arbeid som gjelder.

– For å lykkes må man jobbe enormt mye og styre hele prosessen selv, sier hun.