Økonomi

Historisk svak inntektsvekst i fjor

Med unntak av finanskrisens bunn var 2016 det dårligste året for husholdningenes inntekter på 25 år.

Dårligere tider førte til et svært moderat lønnsoppgjør i fjor Foto: Stian Lysberg Solum/ NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

2016 var bunnåret i oljenedturen. Arbeidsledigheten steg mot toppen, og den økonomiske veksten i Fastlands-Norge sank til sitt laveste siden finanskrisen.

Nedturen viser seg nå i folks inntekter. Bruttoinntekten pr. person over 17 år steg i fjor med bare 1,2 prosent, regnet i løpende kroner og regnet eksklusive aksjeutbytte.

Dette er langt under gjennomsnittet for de siste 25 årene.

Hvis en i tillegg tar hensyn til en prisvekst på svært høye 3,6 prosent, var det en stor nedgang i husholdningenes kjøpekraft i fjor.

Det viser skattestatistikken 2016 fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som kom onsdag. Den stiller opp husholdningene inntekter i form av lønn, næringsinntekter, pensjoner, renter, utbytte og gevinst på aksjer.

I Statistisk sentralbyrås sammenhengende tallrekker tilbake til 1993 har inntektsveksten målt på denne måten bare vært lavere én gang.

Det var i 2009, som var finanskrisens verste år.

Ledighet og moderat oppgjør

Forsker Thomas Von Brasch i SSB peker først på arbeidsmarkedet når han skal forklare den svake inntektsveksten.

– Ledigheten nådde toppen i fjor. Høyere ledighet betyr redusert inntektsvekst for husholdningene, sier han.

Det svake arbeidsmarkedet påvirket i sin tur lønnsoppgjørene.

– Lønn er husholdningenes desidert viktigste inntekt. Stigende ledighet og dårligere tider førte til de laveste lønnstilleggene på mange tiår. Renten ble satt ytterligere ned, slik at renteinntektene falt i fjor, sier han.

Les også

LO-sjefen omfavner NHO og anklager Høyre for løftebrudd

Tallene viser at lønn og Nav-penger knyttet til arbeidsmarkedet sto for 70 prosent av husholdningenes inntekter i fjor.

Deretter fulgte offentlige og private alderspensjoner som den nest viktigste inntektstypen.

Husholdningene hadde i tillegg godt over 100 milliarder kroner i kapitalinntekter. Av dette står aksjeutbyttet for drøyt halvparten.

Skattefølsomme utbytter

Aksjeutbyttene skaper støy i tallene for inntektsveksten fordi utbyttene i enkeltår blir påvirket av varslede skatteendringer.

Slik var det i 2005 og 2015. I begge disse årene tok aksjonærene ut store utbytter fordi utbytteskatten skulle øke året etter. De høye uttakene ble etterfulgt av mye lavere utbytte året etter:

  • Fra 2015 til 2016 sank samlet utbytte til personer fra 83 milliarder kroner til 59 milliarder kroner.
  • Fra 2005 til 2006 sank dette utbyttet bratt fra 99 milliarder kroner til drøyt 7 milliarder kroner.

Slike endringer gjør at inntektsutviklingen over tid viser skattetilpasning like mye som underliggende inntektsvekst.

Inntektene sank med utbyttet

Hvis en regner inn utbyttene, gikk samlet bruttoinntekt pr. person over 17 år ned med 0,2 prosent i fjor.

I tallrekken tilbake til 1993 har dette tidligere bare skjedd i 2006. Da var årsaken at personlige aksjonærene nesten stoppet å ta utbytte etter utbyttefesten i 2005.

Også husholdningens renteinntekter sank kraftig i fjor. I 2015 hadde husholdningene 18 milliarder kroner i renteinntekter. Dette ble redusert med over en tredjedel til 11,6 milliarder kroner i fjor.

Ytterligere rentekutt fra Norges Bank for å holde farten oppe i økonomien gjorde at innskuddskundene fikk mindre.

Pensjoner viser derimot høy vekst. Inntekten fra alderspensjoner og individuell pensjonssparing steg med over 5 prosent. En av mange drivkrefter bak denne økningen er at nye pensjonister gjennomgående har høyere pensjon enn de som dør,

Les også

  1. Bedre tider for Ola og Kari nordmann – økonomiske utfordringer i kø for den neste regjeringen

  2. Nordea om økonomien: «2018 blir sterkt»

  3. Sykelønn er et kostbart politisk tabu | Trine Eilertsen

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Lønn
  3. Utbytte