Økonomi

Nå er det «alles kamp mot alle» som gjelder i pengeverden

Sjefen for Bank of England, Mark Carney, og hans amerikanske kollega Janet Yellen, har trykt mer penger for å få opp den økonomiske veksten. Foto: OSMAN ORSAL, REUTERS/NTB SCANPIX

Sentralbanker senker renten ned mot eller under null for å svekke sin egen valuta og få opp veksten. De lever på forskudd og skyver problemene foran seg.

  • Roar Østgårdsgjelten

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen svarer om valutapolitikk i Ukens spørsmål, en fast spalte i Aftenpostens Økonomi— og karrièremagasin hver søndag:

- Sjefen for Bank of England, Mark Carney, hevder at sentralbankene i store vestlige land kjemper en «alles kamp mot alle» når de bruker negativ rente for å stimulere veksten i eget land. Hvorfor skjer dette?

Les om rentekrigen:

Les også

Når flere får høy gjeld, tør ikke sentralbankene å øke renten

— Det henger sammen med krisen i 2008. De underliggende problemene som forårsaket den, er ikke løst. Gjelden hadde i 2008 økt til et ikke bærekraftig nivå, etter en lang periode med lave renter. Etter 2008 har sentralbanker presset renten ned og trykket penger for å skape vekst, og svekke valutakursen. Samtidig økte politikerne statsgjelden for å stimulere til ny vekst. I dag er man kommet til veis ende.

— På hvilken måte?

Sjeføkonom Elisabeth Holvik. Foto: BJØRN SIGURDSØN, NTB SCANPIX

— Statsgjelden i mange land er så stor og renten er allerede senket ned mot eller under null. Det har vært et slags svarteperspill, der valutakursen ble svekket, først i USA, så i England, Japan og Europa. Da USA i fjor sluttet å trykke mer penger, ble landets valuta så sterk at det rammer veksten i landet. Alle de renteøkninger som sentralbanken Federal Reserve så for seg, kommer ikke fordi valutaen er blitt for sterk. Men ved å svekke valutakursen flyttes problemet til andre land og hjelper bare inntil sentralbanker i andre land svekker sine valutaer enda mer.

- Gjelder dette også Norge?

— Også Norge er sårbar. Etter oljeprisfallet har fastlandsøkonomien fått hjelp av en svak valutakurs. Når andre land svekker sin valuta, må Norges Bank være enda mer aggressiv ved enten å trykke mer penger eller senke renten under null.

Les hva Aftenposten mener om valutakrig:

Les også

Land har ikke rett til å eksportere problemer

Norges Bank kuttet renten to ganger i fjor til 0,75 prosent. Er det sannsynlig at også Norge innfører negativ rente?

— Jeg tror de stopper ved nullstreken. Men i sine alternative scenarier for den langsiktige utviklingen sier de at de vil senke renten til negativ om veksten blir veldig svak. Dermed sender de et veldig signal til valutamarkedet at også vi vil være med på leken.

- Carney sa under G20-møtet i Shanghai forrige helg at det verden er vitne til, er til syvende og sist et «nullsumspill». Hva mener han?

— Valutakurser måles mot hverandre. Når et land svekker sin valuta, må valutaen i et annet land styrkes. Dette vil sentralbankene bare akseptere til en viss grense. Sveits og Japan har aktivt svekket valutakursen for å få opp veksten. Sverige har senket den allerede negative renten flere ganger.

Les om Norges Bank:

Les også

Ingen kan lenger være sikker på at negative renter ikke kommer til Norge

Hvilke virkninger har dette?

— Felles for dem er at de stimulerer veksten på kort sikt, mens gjelden og boligprisene fortsetter å vokse. De lever på forskudd og skyver problemene foran seg. Vekstmodellen frem mot finanskrisen i 2008 var gjeldsbasert. Denne modellen får mindre og mindre effekt når gjelden øker ytterligere. På toppen kommer den aldrende befolkningen i Japan, EU, USA og Kina som bidrar til å bremse veksten.

- Hva betyr det?

— Det betyr at befolkningsveksten skjer i folkerike, fattige utviklingsland. Dette bidrar ytterligere som pushfaktor til utvandring. Verdens befolkning er ventet å øke med 3 milliarder de nærmeste årene. Det er så mange at det nesten ikke er mulig å forestille seg. I mellomtiden har flere land brukt opp virkemidlene med lav rente, svekket valutakurs og stor gjeld for å få opp veksten. De må erkjenne at denne veksten ikke kommer tilbake. Veksten i USA ser ikke særlig sprek ut og det er også fare for en mye svakere vekst i Kina. Disse to landene har vært de store vekstmotorene de senere årene. Derfor får det som skjer nå, negativ smitteeffekt til andre land.

Les også

  1. Norge må kreve åpenhet om valutakrigen

  2. Sjeføkonom: - Ingen kan vinne en valutakrig

  3. Ingen rentekutt fra Norges Bank