Over 200 nordmenn under lupen etter Panama Papers. Skatteetaten jakter skjulte formuer.

Skatteetaten mener halvparten av dem som til nå er sjekket, har brukt hemmelige selskaper i skatteparadiser til å unndra skatt.

– Vi har mer enn 200 nordmenn på vår liste i oppfølgingen av Panama Papers, sier skattedirektør Hans Christian Holte til Aftenposten.

Panama Papers er navnet på dokumentlekkasjen som i april i fjor førte til en rekke avsløringer om bruken av såkalte postboksselskaper i skatteparadis.

I september i fjor opplyste norske skattemyndigheter at de sjekket «et tosifret antall» personer etter Panama Papers. Antallet er nå blitt tresifret.

I dette intervjuet forteller skattedirektøren for første gang hva de har funnet.

Er gjennom halve listen

Helt siden de første artiklene om Panama Papers ble publisert i april i fjor har en rekke enheter i Skatteetaten jobbet med oppfølgingen av avsløringene.

Over 200 nordmenn står på Skatteetatens sjekkeliste. Det gjelder i hovedsak enkeltpersoner, men også selskaper og stiftelser blir undersøkt.

Av disse har etaten nå hatt en foreløpig gjennomgang av halvparten:

• De har funnet rundt 50 nordmenn som vil bli undersøkt nærmere. Skattemyndighetene mener det er grunn til å tro at disse ikke har oppgitt alle inntekter.
• Omtrent like mange ser ut til å ha oppgitt inntekter og formue slik de skal, eller er bosatt i utlandet uten skatteplikt til Norge.

Har ikke kjøpt tilgang til dokumentene

Aftenposten, som var eneste norske mediehus med tilgang til Panama Papers, har ikke delt noen dokumenter med Skatteetaten. De har heller ikke bedt om det, i motsetning til sine finske kolleger.

Danske myndigheter valgte å betale et millionbeløp til en anonym kilde for tilgang til de lekkede dokumentene, men dette var ikke aktuelt for norske myndigheter.

Skatteetaten har i stedet brukt databasen som International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) la ut i mai i fjor.

Den inneholder ikke faktiske dokumenter, men man kan for eksempel søke etter norske navn og adresser. I tillegg har Skatteetaten fått opplysninger gjennom avtaler med andre land og egne informasjonskilder.

• Her kan du selv søke i databasen

Har funnet mye mulig skattesnusk

Skattedirektør Holte sier de har funnet flere tilfeller av mulig skatteunndragelse enn de finner i andre kontroller.

– Postboksselskapene som er lekket gjennom Panama Papers er i utgangspunktet lovlige. Men det ser ut til at mange har valgt å bruke disse kompliserte strukturene til skatteunndragelse, sier Holte.

At de har funnet så pass mye i gjennomgangen av Panama Papers har gjort at skattemyndighetene har prioritert å bruke mye ressurser på sakene. De har også samarbeidet aktivt med andre lands skattemyndigheter.

Samarbeider med 37 andre land

Skattemyndighetene i 37 land, inkludert Norge, har blant annet dannet en særskilt arbeidsgruppe som jobber med å følge opp Panama Papers. I midten av januar møttes de i Paris.

Holte sier møtet i Paris var historiens største informasjonsdeling mellom skattemyndighetene i ulike land.

– Panama Papers omfatter svært mange land og gir derfor et skattemyndighetene et felles arbeidsgrunnlag på tvers av grensene. Det har vært et vendepunkt i det internasjonale samarbeidet mot skatteunndragelse, sier han.

I tillegg forteller Holte at lekkasjen virkelig har økt den politiske interessen i alle land.

– Vi kan nesten snakke om tiden før og tiden etter Panama Papers, sier han.

• Snart kommer EUs svarteliste for skatteparadiser – se hvilke land som kan havne der

Har ikke gått etter mellommenn enda

Panama Papers har gitt skattemyndighetene i de nesten 40 landene bedre innsikt i den rollen mellommenn og rådgivere spiller når det gjelder å opprette selskaper i skatteparadiser.

– Dette er noe av det viktigste vi har lært av Panama Papers. Vi har fått kartlagt strukturen og metodikken i internasjonal skatteunndragelse bedre, sier Holte.

I Norge var storbankene Nordea og DNB mellomledd i kontakten mellom kundene og advokatselskapet Mossack Fonseca i Panama.

Men Holte vil ikke si noe om de to bakenes rolle. Han vil heller ikke si noe om eventuelle andre norske mellommenn.

– I denne fasen konsentrerer vi oss om personer og noen selskaper og stiftelser. Vi har gjennom arbeidet med Panama Papers lært mye om rollen som banker og andre har i tilrettelegging av tjenester som plasserer kunders verdier i andre land. Det er uansett den skattepliktige selv som er ansvarlig for å rapportere opplysninger om verdier i utlandet til Skatteetaten, via skattemeldingen (selvangivelsen), sier han.

Svenske myndigheter er på sin side godt i gang med å undersøke svenske bankers rolle. Alle de fire store bankene i Sverige er nå kontaktet av det svenske finanstilsynet, skriver SVD.

Finanstilsynet i Norge skriver i en e-post til Aftenposten at de i forbindelse med Panama Papaers ba om en redegjørelse fra «de berørte foretakene» og fulgte opp dette i møter med selskapene.

«På møtene har Finanstilsynet understreket at foretakene må bedre sin etterlevelse av regler om bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Videre har Finanstilsynet understreket viktigheten av at foretakenes styre og ledelse har stor oppmerksomhet på at foretakene unngår aktiviteter som kan bidra til å svekke deres omdømme, og at dette ansvaret ikke er begrenset til å unngå lovstridige aktiviteter», heter det i e-posten.

– Like viktig å gå etter mellommenn

Sigrid Klæboe Jacbosen, daglig leder i Tax Justice Network – Norge, synes det er bra at Skatteetaten undersøker enkeltpersoner og håper også norske mellommenn snart blir satt under lupen.

– Det er minst like viktig å gå etter mellommenn som å straffe enkeltpersoner. Det er tross alt banker, advokatfirmaer og andre mellommenn som tilrettelegger for at skatteunndragelse kan skje i så stor skala og på et så industrielt nivå, sier Klæboe Jacobsen.

Hun viser til at de i Storbritannia nå har foreslått en lov som sier at mellommenn som bidrar til skatteunndragelse selv kan bøtelegges tilsvarende det beløpet de hjalp til med å unndra.

– Det er ingen tvil om at Panama Papers har ført til at EU-landene har begynt å ta tak i problemene på et systemnivå. Jeg skulle ønske vi så mer av det i Norge, sier hun.

• Den anonyme kilden bak Panama Papers: Derfor lekket jeg dokumentene

1700 kontroller av skattytere

Landene som samarbeider i arbeidsgruppen, har satt i gang 1.700 kontroller av skattytere etter Panama Papers.

De har sendt 2.550 anmodninger om opplysninger til ulike hold, og det er identifisert rundt 100 mellommenn.

– Informasjonsdeling i en så stor gruppe som dette er unik. Den legger grunnlaget for et enda tettere samarbeid mellom ulike lands skattemyndigheter, sier Holte.

Han trekker en lang linje:

– Skal innbyggerne ha tillit til skattesystemet og betale sin skatt etter reglene, er det svært viktig at vi får bukt med den avanserte internasjonale skatteunndragelsen.