Økonomi

Forbrukerrådet utvider gigantsøksmål mot DNB

Forbrukerrådet mener 150.000 småsparere har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB og har stevnet finanskonsernet. To nye fond er tatt inn i søksmålet.

  • NTB
  • Nina Selbo Torset
    Journalist

– Vi vil sende stevningen til Oslo tingrett i løpet av noen dager, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet til Aftenposten.

Dermed går Forbrukerrådets store søksmål mot DNB inn i en ny fase.

Forbrukerrådet varslet allerede i januar i år at det ville saksøke DNB for å ha tatt seg dyrt betalt for å levere et produkt kundene ikke fikk.

I tillegg til fondet "DNB Norge" er saken nå utvidet til å gjelde også de to aksjefondene "DNB Norge I" og "Avanse Norge I".

Dette er Norgeshistoriens største gruppesøksmål, skriver Forbrukerrådet i en melding.

Betalt for mye

Saken dreier seg om at kundene har betalt høye gebyrer for å få fondsandelene sine forvaltet av skarpe hoder i DNB. De skulle prøve å plukke aksjer for å få ekstra avkastning i forhold til det brede markedet.

Men kundene har ikke fått det de har betalt for, er påstanden fra Forbrukerrådet.

Analyser rådet viser til forteller at fondene er passivt forvaltet – det vil si som et såkalt indeksfond.

Dette er fond som automatisk og passivt speiler børsens fordeling på enkeltaksjer. Dermed er de langt billigere å drive enn aksjefond med aktiv og antatt smart aksjeplukking.

Forbrukerrådet mener derfor at småsparerne har betalt for mye.

– Vi mener derfor at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. Beregninger så langt viser at dette dreier seg om 690 mill kroner, sier direktør Flesland i en pressemelding.

Gjør det av tre grunner

Flesland sier til Aftenposten at det er tre grunner til at Forbrukerrådet tar
denne rettssaken.

– For det første mener vi kundene har rett til å få tilbake penger fordi de ikke har fått den tjenesten de har betalt for.

– For det andre ønsker vi å få etikken i dette rettslig belyst. Spørsmålet er om bankene kan ta seg betalt for å levere noe annet enn det de lover.

– For det tredje er dette særlig viktig nå når mange går over til såkalte innskuddspensjoner på jobben. Slike ordninger plasserer de innbetalte pensjonspengene i aksjefond og andre fond. Dermed får gebyrer stor betydning for utbetalt pensjon.

DNB har avvist

Ifølge NTB vil saken trolig komme opp i rettssystemet i løpe av 2017. Går saken helt til Høyesterett, vil det ta flere år før en rettskraftig dom foreligger.

Informasjonssjef Even Westerveld i DNB sier til Aftenposten at han ikke kan uttale seg om en stevning de ikke har fått.

DNB har tidligere avvist at småsparerne i fondet DNB Norge har krav på erstatning. For en drøy måned siden sa Westerveld til nettavisenE24 at det ikke er grunnlag for kravet.

– Vi minner også om at fondet i den aktuelle perioden ga meravkastning til kundene våre. Utover dette er det litt vanskelig å kommentere en stevning vi ikke har fått ennå, sa Westerveld.

Les også

Slik kan du spare penger på forsikringene

Banken tar halvparten

Fleslands budskap er at aktivt forvaltede fond beholder en svært stor andel av kundenes avkastning gjennom høye gebyrer.

– Beregninger viser at halvparten av avkastningen kan forsvinne i ekstra gebyrer forutsatt drøyt 30 år sparing i aksjefond, sier hun.

Forbrukerrådet har satt tall på dette. De anslår at norske
fondskunder hvert år betaler 1,7 milliarder kroner i ekstra gebyrer for aktivt
forvaltede fond. Dette er anslått ved å sammenligne med gebyrene for såkalte indeksfond som plasserer pengene i samsvar med aksjenes fordeling på børsen.

– Historien viser at i det lange løp gir aktivt forvaltede fond ingen ekstra avkastning tilbake for de ekstra gebyrene, sier hun til Aftenposten.

Finanstilsynet kritiserer

Finanstilsynet kritiserte i fjor DNB og bankens aksjefond med mye av det samme ordvalget som Forbrukerrådet bruker.

Tilsynet skrev da:

«Det er Finanstilsynets vurdering at den faktiske forvaltingen over lang tid har avveket fra det som forutsettes i DNB Norges vedtekter og prospekt og som investorene er forespeilet.

Fondet er forvaltet indeksnært, men tilbudt og priset fra Foretaket (DNB, red.anm.) som et aktivt forvaltet fond. Foretaket har på denne måten tatt seg betalt for noe det ikke har levert.

Slik Foretaket har innrettet forvaltningen av DNB Norge, har ikke Foretaket ivaretatt andelseiernes interesser slik verdipapirfondlovens regler om god forretningsskikk krever».

Les også

  1. Millionforlik mellom Acta og elleve småsparere

Les mer om

  1. DNB Bank
  2. Forbrukerrådet
  3. DNB