Den greske gjeldskrisen er på vei tilbake
EU og Det internasjonale pengefondet er blitt uenige om den videre veien for gjeldstyngede Hellas. Pengefondet ser ytterligere lettelser som eneste utvei.
I juli skal Hellas etter planen betale tilbake en stor del av statsgjelden til EUs redningsfond og Det internasjonale pengefondet IMF.
Valutastrateg Magne Østnor i meglerhuset DNB Markets mener grekerne har brutt med betingelsene som ble satt da Hellas fikk sin siste gjeldsavtale.
– Gitt at man legger IMFs anslag for gresk økonomi til grunn har grekerne ikke klart å redusere statens budsjettunderskudd så mye som forutsatt, sier han.
Fersk vurdering fra IMF
7. februar la IMF frem en vurdering av den greske økonomien og gjennomføringen av gjeldsprogrammet med alle tilhørende, strenge vilkår.
IMF starter sin tekst i en positiv tone: «Til tross for begrensningen pålagt av valutaunionen (medlemskapet i euro-unionen, red.anm.), har Hellas gjort betydelige fremskitt når det gjelder å redusere de makroøkonomiske ubalansene.»
– Begrensingen pålagt av euromedlemskapet betyr at Hellas ikke har sin egen valuta som kan svekke seg for å få fart på økonomien, sier Østnor.
I stedet må Hellas kutte lønninger og innenlands etterspørsel for å få ned kostnadene og styrke konkurranseevnen.
– Dette er mye vanskeligere og tar mye lengre tid, sier Østnor.
IMF skriver at alle innstrammingene og kuttene for å redusere statens budsjettunderskudd «har medført betydelige kostnader for samfunnet».
Litt vekst igjen
IMF ser for seg en moderat vekst i økonomien i 2016.
Like fullt står Hellas ifølge IMF overfor «fundamentale utfordringer» knyttet til sårbare offentlige finanser, betydelig skatteunndragelse, ineffektiv skatteinnkreving, høy gjeld i bankene og hos privatpersoner og grunnleggende strukturelle hindringer for økonomisk vekst.
Med andre ord er det flere tunge tak i vente.
IMF spår tosifret arbeidsløshet i Hellas i 30 år
Uenige om gresk gjeld
IMF konkluderer med at den greske statsgjelden ikke er på et bærekraftig nivå.
– Her har det oppstått strid mellom IMF og EU, sier Østnor.
Han fremstiller uenigheten slik:
- EU- kommisjonen og Hellas selv tror det er mulig å styrke budsjettet slik at statsgjelden gradvis faller til 120 prosent av samlet verdiskapning (BNP) i 2030.
- IMF er ikke like optimistisk og tror heller at underskuddet på statsbudsjettet vil utvikle seg slik at gjeldsandelen øker. Det betyr en ny akutt gjeldskrise før eller senere.
Oppspill til tysk valg
I forlengelsen av uenigheten om gjeldsutsiktene er IMF og EU også uenige om virkemidlene i Hellas.
– IMF tar til orde for å bremse privatiseringsprosessen, og heller konsentrere seg om å inndrive skatter og reformere pensjonssystemet. Samtidig innebærer IMFs anslag enten en gjeldsslette eller ytterligere lemping av vilkårene, sier Østnor.
Han holder dette opp mot det tyske valget til høsten.
– Det er ikke stemning i Tyskland for å lempe på vilkårene Hellas har godtatt tidligere. Den tyske regjeringen vil derfor stå på sin harde linje frem mot valget, sier Østnor.
Han tror dette bare er begynnelsen på en heftig vår i det greske dramaet.
