Økonomi

Tomaten mer verdt enn poteten

Da jeg vokste opp fikk jeg de beste tomatene fra mammas tomatplante på verandaen i solveggen på Sørlandet. Sånn er det heldigvis ikke lenger.

1904tomater-ZmqGWeQEHm.jpg
  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

Statistisk sett er en fast spalte i Aftenpostens magasin Økonomi & Karriére. Du finner flere av sakene i spalten nederst i denne artikkelen.

Marita E. Valvik, journalist i økonomiredaksjonen

Det er ikke mer enn drøyt ti år siden jeg trodde norske tomater var dårlige på grunn av klimaet her i nord. For lite sol, for mye kjøleskap, tenkte jeg i mitt stille sinn, mens jeg drømte om de smakfulle, søte tomatene jeg hadde fått i Hellas og Italia.

Misfornøyd

Nå viser det seg at jeg likevel hadde rett – og tok feil. Forsker Einar Risvik ved Nofima sier det slik:

— For ti år siden lignet det et lotteri hvordan tomaten du kjøpte i en butikk smakte. Nesten halvparten av dem som kjøpte tomater syntes de smakte vondt.

Det kan vel ikke sies tydeligere. Det var altså ikke bare jeg som syntes tomater ikke var særlig stas. Derimot, at vi ikke kunne dyrke gode tomater her oppe i nord, det var feil. Det kan vi nemlig.

Tre ulike tomatspisere

Risvik fikk 150 personer til å smake på ulike tomater, og utviklet en måte å sette sammen informasjonene om såvel tomatenes smak som personene som deltok. Det er forskjellig om vi legger vekt på at tomatene smaker smaker søtt eller syrlig, og om de er faste eller saftige.

I tillegg spurte han de samme 150 om hvordan de vanligvis brukte tomater. Slik fant han ut at forbrukerne kan inndeles i tre grupper:

  • De som brukte tomatene til salater. De ville ha en pen, skjærefast tomat som smakte fruktig, ikke bittert.
  • De som skulle bruke tomaten i retter som skulle kokes, f.eks. tomatsaus. De ville ha en kjøttaktig tomatsmak, en dyp rød, bløt og søt tomat.
  • De prisbevisste. De ville bare ha den billigste tomaten.
  • Når folk hadde kjøpt tomater de syntes smakte vondt, gjorde det noe med handlemønsteret, sier forskeren.

Dersom man kunne tilby salatelskeren salat-tomater og tomatsaus-kokeren søte, bløte tomater, ville markedet ha økt med 150 millioner kroner, fant forskeren ut, og fikk Bama med på eksperimentet.

Smakens pris

Bama tok i bruk den kjemiske testen for å kategorisere tomatene, fant ulike produsenter, satte i gang forskning på ulike typer tomater og fikk med seg tomatbønder over hele landet.

#80748843.jpg

— Cherrytomatene er et direkte resultat av denne jobben, sier Risvik.Med den kjemiske testen på laget, kunne tomatselgerne også holde det de lovet. Lovet de fruktige salattomater, var det det forbrukerne fikk.

— Når selgeren lover noe, og forbrukerne opplever at de fikk akkurat det som ble lovet, da er de villige til å betale ekstra for dette produktet. I markedsføringsteorien heter det at om du går fra ett segment til tre, så øker volumet med 30 prosent. Her har det økt enda mer, sier Risvik.

Den viktigste grønnsaken

På ti år har salget av tomater økt med mer enn 50 prosent. I verdi har det økt enda mer, fordi – som Risvik påpekte – vi er villig til å betale mer når vi får noe vi er skikkelig godt fornøyd med. Nå er tomaten den nest største grønnsaken i Norge i antall tonn. I verdi er den størst – mer verdt enn poteten.

Bare se deg om neste gang du vandrer gjennom frukt- og grønnsaksdisken på et supermarked.

Hos Meny er det et tyvetalls forskjellige tomat-varianter å få kjøpt. De smaker ulikt, de ser delikate ut, og du vet at de små kan du plukke rett opp av pakken og spise som snacks, i stedet for sjokoladen du kanskje hadde tenkt å ta.

For Meny utgjør tomatene 20 prosent av grønnsaksomsetningen, og er dermed en veldig viktig varegruppe.

Bak tollmuren

Som bonus, mye er norsk. Norske produsenter har gjort sitt for å gi tomatene en smak av sol, sommer og varme.

Etter 10. mai øker tollen på EU-tomater fra null til over 10 kroner, for å bidra til at de norske tomatene råder markedet frem til siste halvdel av oktober, da tollen fjernes igjen.

Om min mor fremdeles har tomater i solveggen på Sørlandet? Nei. Nå kjøper hun de fleste hos den lokale bonden i stedet.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

Les også

  1. Vi lever ikke av oljen

  2. «Ut, vil jeg! Ut!»

  3. Barn, dere er advart: Nå blir det mer fisk til middag!

  4. Verdensøkonomien på 1-2-3

1904tomater-ZmqGWeQEHm.jpg

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen