Økonomi

Jobbekspertene: Er du ung bør du kanskje være bekymret for pensjonen din

Unge folk synes ofte ordet pensjon lyder som et stort gjesp. Men det kan være lurt å åpne øynene i tide og se hva pensjonsreformen betyr for deg.

En velfylt sparegris kan komme godt med når pensjonsalderen melder seg.
  • Aftenposten

Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om karrière, jobb og ledelse. Still dine spørsmål til jobbekspertene ved å klikke deg inn på en av dem nederst i denne saken.

Mange har spørsmål om pensjon og ikke minst lurer mange på effekten av pensjonsreformen. Her noen oppklarende realiteter rettet spesielt mot de unge.

Alexandra Plahte

Jobbeksperten: Når effekten av pensjonsreformen går opp for den yngre generasjon får nok mange seg en lite hyggelig overraskelse og blir bekymret. Det er ikke uten grunn.

Før hadde ikke antatt levealder betydning for størrelsen på årlig pensjon. Med pensjonsreformen er dette endret slik at økt antatt levealder medfører lavere årlig pensjon fordi pensjonen forventes å fordeles over flere år.

Det medfører at de som er unge i dag får vesentlig lavere årlig pensjon med mindre de kompenserer med å utsette uttaket/jobbe vesentlig lenger.

Alle kan ikke jobbe lenge

Tanken er at økt levealder medfører bedre helse og dermed også muligheten til å kunne jobbe lenger. Det er imidlertid viktig å huske dette ikke gjelder alle. Selv om man er heldig å ha god helse, er det heller ingen selvfølge at man har en jobb å gå til. Forskjellen på antatt levealder er dessuten vesentlig ulik og avhenger av en rekke forhold så som yrke, kjønn, bosted etc.

Det er et faktum at det er den yngre generasjonen som rammes hardest av innføring av levealdersjustering av alderspensjonen fra NAV.

Må spare to millioner

Eksempelvis ville en som er født i 1985 (lønn 550.000 kroner) uten bestemmelsen om levealdersjustering fått en årlig pensjon på kroner 285.000 ved 67 år. Innføring av levealdersjustering medfører at årlig pensjon fra 67 år reduseres til 224.000 kroner. Med mindre vedkommende kompenserer ved å utsette uttaket, blir årlig pensjon 61 000 kroner lavere per år.
I tillegg kommer effekten av forskjellen på lønnsutvikling og regulering av alderspensjonen. Skal vedkommende ha samme årlige pensjon som før levealdersjusteringen vil vedkommende etter våre beregninger måtte spare opp til nærmere 2 millioner ved fylte 67 år eller kompensere med å utsette uttaket til fylte 71 år og 10 måneder.

Jo yngre du er, dess lenger må du jobbe

Offentlig tjenestepensjon har en bruttogaranti, det vil si et garantert totalt pensjonsnivå (normalt 66%, gitt full opptjening). En vesentlig endring ble innført i 2011 som følge av at partene i tariffoppgjøret i 2009 ble enige om at også offentlig tjenestepensjon skulle levealdersjusteres og reguleres på samme måte og fra samme tidspunkt som reglene i folketrygden. Man har fortsatt en brutto garantiinntekt, men ikke i nærheten av 66 % ved 67 år, særlig for den yngre generasjonen. Garantinivået på 66% gjelder nemlig først når man har kompensert for levealdersjusteringen (ved å jobbe lengre). Unntak gjelder de som er født i 1958 eller tidligere ettersom disse fikk en individuell garanti som sikrer dem 66 prosent ved fylte 67 år, gitt full opptjening (minst 30 års opptjening).

Jo yngre generasjonene er, desto lenger antas de å måtte jobbe for å nå nivået på 66%.

De som ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe vesentlig lengre, må enten ha en særdeles god pensjonsordning gjennom jobben og/eller spare betydelige beløp selv. Hvis ikke, må de belage seg på langt lavere årlig pensjon enn foreldregenerasjonen.

Les mer om

  1. Pensjon
  2. Arbeidsliv