Gildeskål i Nord-Norge er en stor øykommune med få fastboende. På øya Sørarnøy bor det rundt 300. Nå inkludert Torbjørg Aalborg og snart også mannen hennes.

— Da du sa opp direktørstillingen skrev du til de ansatte at det ikke lå noen dramatikk i oppsigelsen, men at tiden var inne for å realisere en gammel drøm. Hva gikk den ut på?

— For meg har Gildeskål vært en oase siden jeg var liten. Jeg var ofte og besøkte besteforeldrene mine her. Etter å ha fartet og reist mye i ungdommen og levd et hektisk voksenliv i Oslo med mann og tre barn, fant jeg tilbake hit som voksen. Vi arvet et småbruk etter oldeforeldrene mine og har brukt mye tid på å sette det i stand. Hver gang vi skulle reise herfra ønsket jeg bare å bli. Etter hvert begynte jeg å spørre meg om det bare var en romantisk drøm eller om det faktisk var noe som gikk an å realisere. Jeg fant ut at jeg kunne gjøre det når jeg ble pensjonist.

Ville ikke vente

Torbjørg Aalborg fyller 57 år i september. Hun har mange år igjen før hun når pensjonsalder. Da tanken om å ha frittgående høner og tid til å bake sitt eget brød ble mer og mer påtrengende, bestemte hun seg: «Jeg vil ikke vente til jeg blir pensjonist».

Sørarnøy i Gildeskål
VISITNORWAY

— Jeg tok et slags eksistensielt oppgjør med meg selv. Ikke fordi jeg alltid har gått og lengtet etter å ha det slik som nå. Jeg ville ikke vært noe av mitt tidligere liv foruten. Men livet er jo så jæklig kort, og jeg vil ha mest mulig ut av det – at det skal inneholde mest mulig variasjon av det jeg liker.

Som ung på 70-tallet var Torbjørg Aalborg feminist – noe hun er fremdeles, men den gangen fikk det henne til å legge vekk mye av det hun liker å holde på med – som å strikke og bake brød. Hun ville absolutt ikke ende opp som en bakende husmor, men hadde behov for å vise at hun var like flink som gutta – og det klarte hun. Etter å ha tatt utdannelse som sosialarbeider har hun hatt høye stillinger både innen politikk og næringsliv – sist som direktør i Virke.

— Det har gitt meg et ekstremt stort og godt nettverk, og det nyter jeg godt av nå. Det å ha noen som heier på deg når du starter noe nytt, er veldig viktig. Jeg har for eksempel fått god og konstruktiv støtte fra næringssjefen i Gildeskål. Det er utrolig flott at kommunen støtter slik småskalavirksomhet som den jeg driver. At jeg også fikk etablerertilskudd fra Innovasjon Norge, Nordland har vært avgjørende for at jeg kunne gjøre dette.

Skutt gullfuglen

Torbjørg Aalborg åpnet Øy og ørken 5. juli.
Sigurd Bjørnestad

I det gamle Helsehuset på øya, dit folk kom for å konsultere doktoren før i tiden, er det nå kafébord og kunst på veggene som dominerer. Utenfor gressende hester og kyr, høye fjell og bare fem minutters gange ned til sjøen. Torbjørg Aalborg mener dette er et av de vakreste steder på jorden. Et sted det er godt å være.Likevel. Var det grunn nok til å gi fra seg direktørtittel, si opp det hun kaller en fantastisk jobb og miste den mest gullkantede pensjonsavtalen man kan tenke seg?

— Titler har aldri betydd noe for meg. Jeg har bare vært opptatt av om det var interessante jobber. Dessuten bestemte jeg meg for at pensjonen ikke skal styre livet mitt. Nå er jeg også så heldig at jeg fikk beholde 20 prosent av stillingen min i Virke for å lede ledernettverk. Dette er noe jeg er veldig opptatt av. Så jeg synes jeg har skutt gullfuglen.

Torbjørg Aalborg jobber minst ti timer hver dag. Ikke mindre enn da hun var direktør. Hun er alene om alt denne sommeren. Starter dagen med å sanke inn egg fra de fire hønene hun har på småbruket og avslutter kvelden med å vaske seg ut av kafeen. Hun har ingen romantiske forestillinger om helt og holdent å kunne leve av å selge kunst og kaker. Til høsten skal hun finpusse konseptet sitt. Det innbefatter planer om å skape et miljø for ledere.

Til Sahara

— Å være leder er veldig tøft både faglig og personlig. Det er viktig å få dele erfaringer og kunnskap. Snakke med andre i samme situasjon.

Mange ledere er møkklei alle utviklingsprogrammene de skal gjennom Jeg har en idé om å skape en oase for refleksjon og ettertanke. Et sted der ledere får tid til å snakke sammen, dele erfaringer og bistå hverandre med å finne løsninger. Disse omgivelsene passer perfekt til det.

I Sahara ligger en annen oase hun mener vil egne seg godt til formålet. Derfor er tanken å kombinere opphold i Gildeskål i nord med reiser til Sahara i sør.

Spoler vi noen år tilbake bodde Torbjørg Aalborg og mannen hennes Jon Aalborg, en periode i Egypt. Det fikk flere følger. For å ta en kortversjon: Han, som arbeidet innen IT, fikk tilbake sin teologiske lengsel fra ungdommen og begynte å studere til prest da de kom tilbake til Norge. 52 år gammel ble han ordinert prest og fikk jobb i Kirkenes. For henne selv ble Egypt også et slags vendepunkt. Hun kom i tett kontakt med et koptisk kristent kloster i Sahara. Her opplevde hun samme ro og tid til å være menneske fullt og helt slik hun også gjør i Gildeskål. Og det er hit til denne oasen i ørkenen hun vil tilrettelegge for at norske ledere kan komme og hente seg inn.

Ikke farlig å prøve

At hun har valgt å kalle kafeen og galleriet for Øy og ørken er altså ikke tilfeldig. De to oasene i livet hennes drar veksler på hverandre. I galleriet selger hun blant annet håndlagde teposer fra klosteret og resirkulerte glass fra Søppelbyen i Kairo der hun selv var Mor-Theresa-søster mens de bodde i Egypt.

— Jeg har et nært forhold til alt jeg selger eller stiller ut i galleriet. En av malerne er norske Britt Boutros Ghali, en kjent kunstner som er gift og bosatt i Egypt. Hun har laget en egen serie kvinneportretter til meg. Britt er en av dem som har heiet meg frem og er begeistret for valget jeg har tatt. "Alle burde ha en øy i Nordland", sa hun en gang.

Jeg føler vi er midt i et eventyr. Mannen min syntes det ble litt stusslig i Oslo uten meg og plutselig ble det ledig stilling som sogneprest her. Han fikk den. Nå flytter vi snart inn i prestegården. Hva som skjer på sikt, vet jeg ikke, men når man ikke lenger har små barn er det ikke farlig å prøve noe nytt.

Å følge drømmen kan være tøft

Livsdrøm eller idealisme – folk har mange og ulike grunner for å velge seg en helt ny karrière, sier Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Asbjørn Grimsmo

Ifølge arbeidslivsforskeren er det to mekanismer som er ute og går når det gjelder det han kaller turnover – å skifte karrière.— Den ene går på at belastningen i jobben man har blir for stor. Det kan være alt fra mobbing til for stort arbeidspress. Ting som går ut over helsen i utvidet forstand. Da har man ikke noe valg, man blir pushet ut av jobben.

Den andre mekanismen er den han kaller «pull» – at man blir dratt over i noe annet, enten fordi man får et godt tilbud eller selv har en drøm man vil realisere.

Noe helt nytt

— Vi har lenge vært i en situasjon her i landet hvor folk har hatt det økonomisk trygt og da er det noen som klarer å spare opp midler slik at de kan ta sjansen på å realiserer en drøm. Enten det er å gjennomføre en jordomseiling eller bli forfatter.

Stort sett er det de helt unge uten barn og de litt eldre som har voksne barn, som tar sjansen på å gjøre et helt nytt karrièrevalg. De har som regel mindre økonomiske forpliktelser enn for eksempel småbarnsforeldre i etableringsfasen, sier Grimsmo.

Uansett alder – det er mye man skal være seg bevisst om man vil gjøre et avbrekk i karrièren eller starte for seg selv.

En god plan

Silje Sandmæl

— Det er viktig å følge drømmen sin, men man må dessverre også være nødt til å tenke på de økonomiske siden av det, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.- Man må være klar over at det ikke bare er bortfall av lønn, men at man også mister andre goder

Først og fremst så mister man fordelen ved at arbeidsgiver sparer pensjon for deg. Derfor bør man opprette en egen pensjonsordning som selvstendig næringsdrivende, råder Sandmæl. Ofte har man også en livsforsikring gjennom jobben, en forsikring ved uførhet, sykdom og død. Enkelte forsikringer må man ha, andre bør man ha.

— Jeg vil anbefale alle som tenker på å starte for seg selv, å snakke med en rådgiver, da er det lettere å få en oversikt over hva man er nødt til å ordne. Som selvstendig er det en helt ny reise man begir seg ut på og da må det planlegges godt, presiserer hun.

Vanskelig å lykkes

DNB er bare en av mange aktører som gir rådgivning til dem som skal starte for seg selv. For å finne ut mer om hva som skal til for å lykkes har de nylig fått Menon Business Economics til å lage en rapport for seg. Den viser at av alle gründere som startet opp for ti år siden, er bare halvparten fortsatt aktive. Og kun en av ti lykkes godt og skaper stor verdi for seg selv og samfunnet rundt.

Fellestrekk for dem som lykkes er at de bor i eller rundt en større by, har formue og høy kompetanse. Et tydelig funn i rapporten er at kunnskap, erfaring og nettverk er avgjørende for å lykkes. Dessverre for kvinnene viser rapporten også at det er de mannlige gründere som lykkes best og i langt større grad enn de kvinnelige.

Må heies frem

— Hvis vi skal klare å omstille Norge trenger vi en kraftig satsing på dem som våger å starte noe nytt og skape flere arbeidsplasser enn sin egen, påpeker Kjerstin Braathen, konserndirektør i DNB.

— Derfor trenger vi en ny kultur for å heie frem dem som satser alt på drømmen. Å si opp en trygg jobb for å skape noe nytt er kjempetøft, fastslår hun, og oppfordrer alle som står rundt, og ikke minst kommunene, til å ta ansvar for å oppmuntre og løfte frem dem som tar sjansen.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

Les også: