Økonomi

Kullkraftgigant dømt til kjempebot etter forurensningsskandale

Deler av regningen går til Oljefondet. Minst 15 andre søksmål venter.

Ekteparet Bryant og Sherry Gobble måtte få flaskevann fra Duke Energy etter at det ble avdekket at drikkevannet deres er forurenset med giftige tungmetaller lekket fra kullkraftverkets askedepoter. Så langt har 177 husstander varslet søksmål mot selskapet. Chuck Burton

  • Stine Barstad

Rett før politikerne på Stortinget skal avgjøre om det skal be Oljefondet selge seg ut av kullselskaper, fikk fondet en kinkig nyhet fra en av verdens største kullkraftprodusenter i fanget:

USAs største kraftselskap, Duke Energy, er nylig dømt til å betale 768 millioner kroner for erstatning og opprydning for å ha forurenset amerikanske elver. Søksmålet er bare det første av en lang rekke mot selskapet.

For litt over ett år siden slapp Duke Energy ut 40.000 tonn giftig kullaske i Dan River i North Carolina. Kullasken inneholder blant annet arsenikk og en rekke andre tungmetaller som kan forårsake blant annet kreft, nevrologiske lidelser og hjerte— og lungesykdommer.

Sist uke erklærte selskapet seg skyldig i ni brudd på amerikansk vannlovgivning ved fem av sine kullaskedepoter i staten. Samtidig varslet selskapet at regningen for boten ville gå til aksjonærene, slik at strømkundene ikke må betale i form av høyere priser.

Oljefondet må betale

Oljefondet er en av selskapets største aksjonærer med en eierpost på 0,76 prosent. Fondet eide ved årsskiftet aksjer og obligasjoner for 4,6 milliarder kroner i den amerikanske kraftgiganten. Ifølge beregninger fra Duke Energy tilsvarer boten et tap på 13 cent per aksje.

Boten selskapet fikk er den nest største i USAs historie noensinne, etter rekordboten BP fikk etter oljekatastrofen i Mexicogulfen.

Men tapet for Duike Energys aksjonærer blir trolig langt større. 15 søksmål er så langt tatt ut mot selskapet for tilsvarende forurensning i andre stater.

Fem av dem stammer fra selskapets egne aksjonærer, etter at det kom frem at ledelsen i selskapet visste om de ulovlige lekkasjene, men unnlot å gjøre noe med problemet. Det kom blant annet frem at ansatte ved kullkraftverket gjentatte ganger hadde bedt ledelsen om penger for å inspisere rørene som til slutt sprang lekk, uten å få gehør fra konsernledelsen.

I tillegg har 177 husstander som har fått drikkevannet sitt forgiftet med blant annet bly og arsenikk fra kullaskedepotene varslet at de vil gå til sak.

— Vi kan ikke gå inn på vurdering av miljøaspekter knyttet til enkeltinvesteringene og eventuelle konsekvenser av disse, men generelt kan jeg si at vi som en del av vår risikovervåkning analyserer blant annet miljøforhold og hvordan disse kan påvirke bærekraften i investeringene våre på sikt, skriver fungerende informasjonssjef i Oljefondet, Marte Skaar, i en epost.

Lekkasjer fra giftige kullaskedepoter er et utbredt problem i kullindustrien i USA, ifølge amerikanske miljøorganisasjoner. Gerry Broome

Vil rydde opp

Selskapet har selv vedgått at alle deres 32 kullaskedepoter lekker, men lover bot og bedring. Duke Energy skriver i en pressemelding at dommen markerer slutten på et kapittel i selskapets historie.

— Vi har brukt Dan River-saken som en mulighet til å sette en ny, industriledende standard for håndtering av kullaske, heter det i meldingen. Selskapet har siden annonsert planer for å fjerne de lekkende askedepotene i staten.

Og problemet er ikke unikt for Duke Energy. Undersøkelser organisasjonen har gjort ved 35 andre askedepoter eid av andre kullkraftprodusenter avdekket ulovlig foruresning fra 33 av dem.

— Disse depotene er ofte bygget for 40-50 år siden, før miljølovgivningen kom på plass. Det er ingen ting som hindrer at tungmetaller lekker ut fra depotene når asken blandes med vann, sier Donna Lisenby ved Waterkeeper Alliance til Aftenposten.

- Selg kullet

Sist uke besøkte hun Oslo for å fortelle politikerne på Stortinget hvorfor de bør trekke Oljefondet ut av kull.

— Kullindustrien forgifter vann, natur og folk over hele verden. Oljefondet burde selge seg ut av Duke Energy. Selskapet er dømt for å bevisst ha oversett lekkasjene. Det er ingen ting i dommen som pålegger selskapet å stoppe dem, og alle depotene lekker fortsatt, sier hun.

Hun understreker at kostnaden for aksjonærene vil bli høy. I tillegg til de minst 15 søksmålene som venter, har selskapet selv estimert at det vil koste rundt 10 milliarder dollar å stoppe lekkasjene fra depotene bare i North Carolina.

— Det virker ikke rettferdig at norske skattebetalere skal ta regningen for de kriminelle handlingene til et Amerikansk selskap. I tillegg sier det mye om nordmenns etikk, hvis dere fortsetter å yte finansiell bistand til et kriminelt selskap som forgifter vannet i USA, sier hun.

Hermstad: Viktig med strenge kriterier

Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender mener det er rimelig at aksjonærene som har tjent penger på selskapet også tar regningen for å rydde opp. Likevel mener han det er viktig at Stortinget trekker Oljefondet ut av Duke Energy og andre store kullkraftprodusenter, heller enn at fondet bruker eiermakten til å påvirke selskapene, slik Regjeringen har gått inn for.

— Kullbransjen har en enorm politisk makt rundt om i verden, og hvis de kan skilte med at de har ansvarlige eiere med på laget, styrker det bare lobbyevnen til industrien, sier han.

Han mener saken med Duke Energy viser hvor viktig der er at flertallet på Stortinget som vil selge fondet ut av kull, er nøye med å sette kriteriene. Flere partier har gått inn for at fondet skal selge alle selskaper som har mer enn 20 eller 30 prosent av inntektene sine fra kull, eller som får over 20 prosent av kraften sin fra kull. Bergninger organisasjonen Urgewald har foretatt viser at Duke Energy i 2013 produserte runddt 39 prosent av kraften sin fra kull. Etter det har selskapet langt ned enkelte kullkraftverk og investert mer i fornybar kraft.

— Oljefondet vil alltid ha noe kull, men det er viktig at kriteriene settes slik at det ikke er nok for et selskap å være stor i andre bransjer for å slippe unna, sier han.

  1. Les også

    Nå skal Stortinget bestemme hva kull er

  2. Les også

    Jonas Gahr Støre svarer Siv Jensen: Hun får velge hvilke eksperter hun lytter til

  3. Les også

    Aftenposten mener: Nei til politisering av Oljefondet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Oljefondets klimaavtrykk = to ganger Norges utslipp

  2. NORGE

    Norsk olje-overskudd til nye kullkraftverk

  3. ØKONOMI

    Oljefondet får ikke rikket på Zuckerberg

  4. NORGE

    Frp: – Vi går ikke inn i enkeltinvesteringer som Oljefondet gjør. SV: – Forventer at fondet trekker seg ut.

  5. ØKONOMI

    Utvalg foreslår flere grep: Slik vil de skjerpe Oljefondets etikk

  6. ØKONOMI

    Oljefondet rigges for klimaendringene: Forbereder seg på ekstremvær og tørke