Økonomi

Vil utjevne ved å fjerne formuesskatten

Uten formuesskatt blir det mer å fordele i fremtiden, hevder Kristin Clemet i tanksemien Civita

Kristin Clemet vil styrke fordelingen ved å fjerne formuesskatten.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

— Forskjellene i Norge er små, og de har endret seg lite over tid. Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge, sier leder Kristin Clemet i den liberale tankesmien Civita.

Hun går inn for å oppheve formuesskatten, som til tross for ulik verdsettelse av ulike typer formue i all hovedsak blir betalt av de rikeste.

— Budskapet fra noen som deltar i debatten er at den lille endringen i ulikhet som følger av å fjerne formuesskatten vil redusere tilliten i samfunnet. Erfaringene fra Skandinavia tyder ikke på at det er riktig, sier hun.

Med "tillit" mener hun tilliten til ukjente og til myndighetene. Slik tillit blir ofte omtalt som "sosial kapital", og er blant annet et viktig smøremiddel for å få handel og vandel til å gå raskt. Tillit til myndigheten kan for eksempel gjøre at lover og regler blir fulgt av alle.

Debatten om økonomiske forskjeller har fått et kraftig oppsving i mange land etter at den franske økonomen Thomas Piketty skrev sin bok om temaet. Budskapet er at de rikeste de siste tiårene har tatt stadig mer av kaken.

Les også:

Les også

  1. Advarer mot større forskjeller på folk

  2. Kamp om populær økonomibok

  3. - Her er det ingenting et barn bør vokse opp i

  4. Små endringer i forskjeller på folk

Tallene om inngår i Pikettys bok ligger i en egen database.

Ikke bare likhet

Clemet mener fordelingsdebatten lett blir for snever, og vil veie målet om likhet opp mot andre mål i samfunnet.

— Likhet er en verdi alle støtter. Å være for likhet er like tomt som å si at man er for frihet. Likhet må veies mot frihet, og det må veies mot vår evne til å skape verdier, sier hun.

- Vil evnen til å skape verdier øke ved å fjerne formuesskatten og øke forskjellene?

— Ja, næringslivets vekstevne vil bli sterkere. Da vil vi i fremtiden ha mer å fordele over de offentlige budsjettene. Å fjerne formuesskatten kan gi litt større forskjeller på kort sikt, men kan gi mindre forskjeller på lang sikt, sier hun.

Clemet peker på den forrige regjeringens perspektivmelding. Den setter opp finansieringen av velferdsstaten som en sentral utfordring noen tiår frem i tid.

— Å fjerne formuesskatten vil være et godt tiltak for å møte denne utfordringen, sier hun.

Les også:

Andre ulikheter

Samtidig vil hun ha debatten om forskjeller til å handle om mer enn forskjeller i inntekter og formue i en stor masse av personer.

— Vi må utvide debatten og diskutere forskjeller der vi deler inn på en annen måte enn mellom høy og lav inntekt, sier hun.

Clemet kommer med fire andre forskjeller hun vil ha inn i debatten:

  • Mellom innvandrere og innfødte: Innvandrere må raskere og bedre inn i arbeidsliv og utdanning.
  • Mellom jenter og gutter i skolen: Skolen må korrigeres slik at gutter får de samme mulighetene som jenter.
  • Mellom de som er innenfor og utenfor arbeidsmarkedet: 20–25 prosent av arbeidsstyrken er til enhver tid utenfor. De som vil jobbe må få muligheten.
  • Mellom unge og veletablerte: Unge sliter med å komme inn i boligmarkedet. Det må gjøres mer tilgjengelig.

Dreier debatten

— På alle disse fire områdene er det behov for politiske tiltak for å redusere forskjellene. Dette er god fordelingspolitikk. Å rette oppmerksomheten mot dette er viktigere enn å se seg blind på noen små endringer i toppinntektenes andel av kaken, sier Clemet.

- Men hvem er uenige i behovet for å bedre mulighetene til innvandrere, skolegutter, arbeidssøkere og unge på boligjakt?

— Mange av våre forslag vil det vær bred tilslutning til. Det gjelder bare å få gjennomført dem. Men Civita har for eksempel også foreslått å fjerne rentefradraget for å dempe etterspørselen og prispresset i boligmarkedet slik at det blir lettere for unge å komme inn, sier hun.

Clemet mener reduserte forskjeller på de fire områdene også vil vise seg i fordelingen av inntekter.

— Vi vet at innvandrere med mange barn står nederst på inntektsstigen. Hvis disse kommer lettere inn i arbeidslivet, vil det heve inntektene og vise seg i tallene for inntektsfordeling mellom personer, sier hun.

Les også: