Økonomi

Ingen nye skattelettelser til folk flest

Med onsdagens skatteforlik på Stortinget er resten av Regjeringens skattelettelser til 2018 lovet bort til bedriftseierne.

Finansminsiter Siv Jensen gir resten av skattelettelsene til bedriftseierne. Foto: Jan Tommar Espedal

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Onsdag ble et bredt flertall på Stortinget enige om store skattelettelser for bedriftseierne i de to neste statsbudsjettene:

  • Skatten på bedriftenes overskudd blir senket fra 25 prosent til 23 prosent. Det er en lettelse på drøyt 5,5 milliarder kroner årlig.
  • Aksjer og næringsformue eid direkte av personer skal få en rabatt på 20 prosent i grunnlaget for formuesskatten. Dette er lettelser på noe over 1 milliard kroner pr. år.
  • I sum betyr dette at bedriftseierne får årlige lettelser på 6,5-7 milliarder kroner som følge av onsdagens forlik på Stortinget.
    Disse lettelsene spiser opp resten av Regjeringens planlagte skattelettelser frem til og med 2018. Det blir i utgangspunktet ingen penger igjen til skattelettelser for folk flest.

Les om forliket:

Les også

Penger i banken blir det eneste som får full formuesskatt

Planen til 2018 gjennomført

I fjor høst meldte nemlig Regjeringen til Stortinget at skattereformen skal gi lettelser på 13,8 milliarder kroner for årene 2016–2018.

Omtrent halvparten av dette ble gitt i skatteopplegget for 2016, og grovt regnet den andre halvparten er gitt i onsdagens forlik på Stortinget.

Dermed er Regjeringens plan for skattelettelser til 2018 gjennomført.

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen sier forliket på Stortinget i stor grad er en videreføring av prosessen som startet med at Scheel-utvalget.

— Det store grepet er å senke skatten på bedriftenes overskudd, sier han.

Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen reiste til Vestlandet for å sjekk formuesskattens tyngde:

Les også

Trine Eilertsen har besøkt de «nest rikeste»

Vinningen opp i spinningen for lønnstagerne

Forliket sier at skatten på såkalt «alminnelig inntekt» – nettoinntekt— skal senkes fra 25 til 23 prosent både for bedrifter og personer. Dette koster isolert sett så mye penger at det vil sprenge rammene for Regjeringens planlagte skattelettelser fullstendig.

Derfor kommer Regjeringen nesten helt sikkert til å foreslå å øke bruttoskatten på lønn, pensjoner og andre arbeidsinntekter med omtrent like mye.

Peroner vil få stort sett samme skatten som før.

Bruttoskatten blir betalt av alle med full jobb, har navnet «trinnskatt» og satsen stiger med inntekten. Det gis ingen fradrag i grunnlaget for denne skatten.

For bedriftene er det ikke slike håndtak å dra i, og selve formålet med skattereformen er å senke skatten på bedrifter for at Norge skal være et attraktivt investeringsland.

Når skatten på nettoinntekt går ned fra 25 til 23 prosent, blir det mindre lønnsomt å ha gjeld. Rentefradraget og dermed redusert skatt vil finansiere 23 prosent av renteutgiftene i stedet for 25 prosent med dagens regler.

Formuesskatten uendret

Folk med bolig, hytte og penger i banken får ingen glede av forlikets endringer i formuesskatten.

Men aksjer og maskiner, lastebiler og annet utstyr brukt i næringsvirksomhet vil får en ny rabatt på 20 prosent i formuesskatten.

Dermed får slik såkalt «arbeidende kapital» samme skatterabatten som næringsbygg og bolig nummer to allerede har.

— Vi er mot formuesskatten. Men når man først har den, er det bra at ulike former for formue blir beskattet likere. Det viktigste er at folks bolig fortsatt blir skjermet, sier Lothe.

Boliger og hytter får en rabatt på 75–70 prosent i formuesskatten.

Når rabattlisten nå blir lengre, er det stort sett bare penger i banken som vil få full formuesskatt.

Også uendret på utbytte

Eierne får glede av skattekuttet på bedrifter bare så lenge overskuddet blir i bedriftene. Total skatt på utbytte blir uendret.

Reduksjonen i skatten på overskuddet blir i forliket motsvart av økninger i den personlige skatten på utbetalt utbytte over et visst nivå. Den totale skatten på utbyttepengene blir omtrent som før. Og dermed omtrent lik skatten på den siste kronen på lønn.

Men reglene er slik at skatten på renter fra banken vil bli senket fra 25 prosent nå til 23 prosent senest i 2018. Lothe i Skattebetalerforeningen peker på at skatteforskjellen mellom bankrenter og utbytte dermed vil øke.

— Det er uheldig i forhold til målet om å øke næringsinvesteringene, sier han.

Men for å redusere forskjellen noe har Stortinget vedtatt å øke den såkalte skjermingsrenten. Det betyr at mer av overskuddet kan utbetales som utbytte uten at aksjonæren personlig må betale skatt på det.

Mer skatt på bank

Eierne får skattelettelser fra Regjeringen, men bankene kan få skjerpelser. I forliket vil Stortinget innføre en egen finansskatt fra neste år.

Denne inngikk også planene Regjeringen la frem i Stortingsmeldingen i fjor. Der var denne skatten satt opp med 3,5 milliarder kroner i inntekt for staten.

Bankene kan velte dette over i dyrere lån eller høyere gebyrer eller begge deler.

Men Regjeringen skrev også at dette var et tall den hadde tatt fra Scheel-utvalget som utredet skattereformen. Faktisk inntekt vil avhenge av hvordan skatten blir utformet.

Les også

  1. NHH-professor frykter næringslivets skatteforslag

  2. Internrevisjonen: Det er på tide å slakte hellige boligkuer. Mer skatt på bolig! | Jan Arild Snoen

  3. NHO: - Ett skritt i riktig retning