Økonomi

Snøløse vintre utfordrer både folkesjel og økonomi

Den norske folkesjela vil utfordres når klimaendringer smelter bort snøen vår. For næringer og kommuner vil snøløse vintre bety store økonomiske tap, heter det i en ny rapport fra Norsk Klimastiftelse, som ble lagt fram onsdag.

SCC-AIPub-G-Tittel-sy582b9a_2.jpg
  • Ntb

Den tradisjonelle norske vinteren kan forsvinne, helt eller delvis, i løpet av de neste generasjonene. Snøkart fra rapporten «Klima i Norge 2100» fra Norsk Klimasenter viser at lavereliggende og kystnære deler av Norge, der nordmenn flest bor, allerede ved midten av århundret kan vente seg en vesentlig kortere snøsesong.

I år 2100 kan det normale i store deler av landet være lite — om i det hele tatt noe - snø vinterstid. Hvor raskt endringene kommer, og hvor alvorlige de blir, vil avhenge av klimagassutslippene.

Uttrykk som nordmenn er født med ski på beina, og nordmenns sterke identitet knyttet til snø, vil bli utfordret i årene som kommer.

Men også milliardbeløp står på spill dersom vi mister vinteren slik vi kjenner den, heter det i rapporten «Grå Vinter», utgitt av Norsk Klimastiftelse. Rapporten ble lagt fram i Oslo onsdag.

Les også:

Les også

Etterlyser svar på vinterferiemysteriet

Økonomiske konsekvenser

Hva snøløse vintre vil gjøre med sjela vår, er én ting. Men økonomisk vil fraværet av snø få store konsekvenser for næringer og kommuner, fastslår Hilde Charlotte Solheim, frilanser og tidligere direktør i Virke Reiseliv. Hun har skrevet en analyse om temaet for Norsk Klimastiftelse.

— Det er umulig å angi verdien av en perfekt vinterdag på ski, men i denne rapporten har aktører som kjenner nordmenns forhold til ski og vinter, pekt på betydningen av snø for aktører og lokalsamfunn. Og det er snakk om en formidabel samfunnsøkonomisk betydning, understreker Solheim.

Les også:

Les også

Slik gikk det da de sto på snowbard for første gang

2 millioner på ski

— Ingen i verden bruker så mye penger på sportsutstyr som nordmenn. Tall fra sportsbransjen viser at nordmenn årlig bruker 4 milliarder kroner til utstyr til vinteraktiviteter, sier Solheim. Årsaken er at vi har to helt klare sesonger, vinter og sommer.

Hun viser blant annet til at rundt 2 millioner nordmenn har ski på beina i løpet av et år. På vinterens beste snødager er mer enn 200.000 mennesker på ski i markene rundt Oslo, noe som også gir et viktig bidrag til norsk folkehelse.

Hun understreker at Norges Skiforbunds og DNTs aktiviteter rundt om i landet også gir klar meromsetning i lokalsamfunnene.

— De store World Cup-arrangørene har typisk en omsetning på 15-20 millioner per arrangement. Hver omsatt arrangementskrone vil gi 4 kroner i meromsetning ved kjøp av andre tjenester og varer i regionen, heter det i rapporten.

Les også:

Les også

På panikkjakt etter hvit jul

Færre skidager

Dagrun Vikhamar-Schuler fra Meteorologisk institutt fastslår at vinteren i Norge alltid har variert, men at utviklingen nå viser at snøen er under sterkt press fra menneskeskapte klimaendringer.

— Målestasjonen på Bjørnholt i Nordmarka viser at snø- og skiforholdene har endret seg helt klart de siste hundre årene. Vi har fått fire færre skidager for hvert tiår siden 1900.

— Det betyr cirka 1,5 færre snømåneder totalt, forteller Vikhamar-Schuler

De siste 50 årene viser også målingene på Bjørnholt at antallet dager med tørr snø er blitt færre. For skientusiaster betyr det flere dager med klisterføre.

Det samme gjelder Sirdal i Vest-Agder. Trenden de siste 50 årene viser at antall dager med våt snø blir langt flere.

Årsaken til at snøen endrer seg er at årsmiddeltemperaturen stiger.

— Årsmiddeltemperaturen har steget med cirka 1 grad fra 1900 til 2014, fastslår hun.